Hovedsponsor fra hjembygda

DETTE INNLEGGET ER REKLAME

På nytt har det vært et særdeles tøft år med korona i 2021, noe som igjen har påvirket konkurransesesongen kraftig. Både nasjonalt og internasjonalt. Som tidligere nevnt: Konkurransen i EM var min første store internasjonale konkurranse på hele 16 måneder. Til og med India, Iran, Peru og Nigeria sendte utøvere til Kroatia for å delta som såkalte mqs-skyttere, altså utenfor EM-konkurransen. Det sier vel i grunn det aller meste.

Med tanke på nok en kraftig amputert internasjonal konkurransesesong, så er jeg kanskje enda mer takknemlig enn noen gang for at jeg har fått med meg lokale støttespillere med på sponsorlaget.

Det gjør hverdagen min veldig mye enklere. Jeg kan da trene med nesten tilsvarende samme type kvalitet som mine konkurrenter. Flere av de jeg konkurrere mot internasjonalt er heltidsskyttere ansatt i staten med fastlønn, pensjonspoeng og bonuser. Som hovedregel enten i Forsvaret eller politiet, spesielt gjelder dette utøvere fra østblokkland.

Inn i en OL-sesong, nesten uten noen form for internasjonal konkurransematching, så har derfor sponsorstøtten jeg har mottatt fra lokalsamfunnet betydd enormt mye.

Fra venstre: Erik Heggedal, Marius Heggedal og Jørn Heggedal.

NABOEN SOM HOVEDSPONSOR

Litt ekstra spesielt er det at hovedsponsoren for 2021-sesongen er Setskog-bedriften HF Anlegg og Skog AS med daglig leder Erik Heggedal i spissen. Jeg bodde på Bjørkelangen i mine første leveår, men flyttet til Setskog rett før skolestart og siden det har Setskog vært mitt hjemsted.

Jeg husker godt at mamma og pappa en gang leste om naboen, Erik Heggedal, i lokalavisen Indre Akershus Blad. Om skytteren Erik Heggedal, som da hadde blitt kretsmester i baneskyting og tatt bronsemedalje under selveste Landsdelskretsstevnet Viken 2 og deltatt på Landsskytterstevnet i Elverum. Da fikk også jeg lyst til å prøve skyting. Etter mine førte treningsskudd innendørs i gymsalen på Setskog skole i 2001, så anslår jeg at jeg har skutt cirka 1 million skudd totalt siden den gang.

Erik Heggedal var da den beste av de yngste i ungdomsgruppa, og den de fleste unga så opp til da jeg startet. Han ga seg dessverre som junior, men har beholdt saueren og har hintet frampå at han kan gjøre et lite stevnecomeback dersom Landskytterstevnet ikke arrangeres så altfor langt unna.

Erik sin bror, Marius, er også en svært god barndomsvenn fra barne- og ungdomskoleårene. I tillegg til deres fetter Jørn, som jeg også har gått på barneskole sammen med. Sammen jobber de alle tre, samt er styremedlemmer, i bedriften fra hjembygda som ble min personlige hovedsponsor i OL-sesongen. Det at det er en bedrift fra nettopp Setskog, og at det attpåtil er en tidligere skytter og nabo som er daglig leder, er selvsagt ekstra stas.

– Vi synes det var riktig å bli en av Simons støttespillere. Alt tyder på at han blir første setskoging og første fra Aurskog-Høland kommune som deltar i et Sommer-OL, i en individuell idrett. Det er stor stas her inne på bygda, sa daglig leder Erik Heggedal til Indre Akershus Blad den 23.mai.

En stor tusen takk også til følgende sponsorer og samarbeidspartnere:
BALTIC TRADING
BYGG MED OSS
VEV
BRAINIFY
SKYTTERLINKEN.NO
CAPAPIE SPORTS EQUIPMENT
BIOVELA
EDA SUPERMARKET
HØLAND & SETSKOG SPAREBANK
GUNNAR HOLTH GRUSFORRETNING
GIGANT PRINT
CTC BILPARTNER

Se de spennende og publikumsvennlige lagfinalene fra EM her

De helt nye lagøvelsene som har kommet internasjonalt denne sesongen, har hatt veldig stor suksess i tilbakemeldingene fra utøverne. Tilbakemeldinger arrangør har mottatt, og som jeg selv personlig har fått, virker også til at dette er et konsept som er veldig publikumsvennlig.

I lagfinalene med tre utøvere skyter en utøver ligg, en utøver kne og en utøver stående på hvert sitt lag. Man skyter da mot den utøveren på det andre laget som skyter samme stilling som en selv. I mix-team med to utøvere skyter en utøver kne og en utøver stående etter samme format.

Her er det såkalt “tennis skyting”: Altså: Beste skudd får poeng. Både i bronsefinalen og gullfinalen, slik at det er enkelt for de som selv ikke er helt inn i sporten å følge med. Formatet er slik at det ofte blir veldig jevne matcher, og spenningskurven bygger seg jo da derfor veldig mye opp mot slutten.

I lagskytingen tapte vi gullet til Østerrike etter en SKIKKELIG ARRANGØRSKANDALE. Se finalen her (Spol til cirka 35 minutter inn i videosendingen).

I mix-team konkurransen møtte Jenny Stene og jeg Finland i bronsefinalen. Se det spennende oppgjøret her.

For å komme til finalene skytes det først en innledende runde: 15 skudd i hver stilling på 50 minutter, hvor de åtte beste lagene går videre til semifinale. I semifinalen skytes det 10 skudd i hver stilling (kvartmatch) på 35 minutter. De to beste lagene møtes i gullfinale, mens nr 3 og nr 4 møtes i bronsefinale.

Under EM i Osijek deltok det 17 lag i lagskytingen med tre utøvere på hvert lag, mens det deltok 34 lag i mix-team konkurransen.

Nok et solid mesterskap av Skytterlandslaget

Da er man hjemme igjen fra EM i Kroatia. Den første store konkurransen på vel 16 måneder.

H&N cup i München januar 2020 var forrige konkurranse med lignende trøkk og press for mitt vedkommende. Sist flere av de andre på laget var i en lignende konkurransesituasjon var under EM luftrifle i Polen februar 2020.

Det var også godt merkbart at det har vært nesten 1,5 år med skikkelig konkurranseavbrekk for meg personlig. Internasjonal konkurranseskyting av denne typen er ferskvare, og det er ikke til å legge skjul på at jeg ikke er fornøyd når jeg vet at jeg ikke klarte å være på det samme nivået som jeg har hatt på trening, spesielt da gjelder dette i OL-øvelsene.

Det var likevel ingen katastrofe for mitt vedkommende, selv om jeg ikke fikk ut det jeg var god for. På 10m luft var jeg inne i finalen blant de åtte beste etter 43 skudd, men avslutningen ble for tynn og med 625,9 poeng ble det 20.plass. Likevel bare 1,1 poeng unna finaleplass.

På 50m helmatch kom jeg på 5.plass i kvalifiseringen. I finalen fikk jeg det ikke til å klaffe, og jeg endte her på 7.plass.

Mot slutten av mesterskapet klarte jeg å slippe meg løs og skyte med lave skuldre. Da blir det også som regel alltid bra, og jeg tar med meg en sølv og en bronse hjem fra lagkonkurranser fra EM i Kroatia.

Igjen: Stor toppidrett av gjengen jeg er på lag med. Fire individuelle medaljer, inklusiv to individuelle Europamestere, samt tre lagmedaljer. Jeg kan love at medaljesankingen og disse resultatene IKKE kommer av seg selv. Det er beinhardt arbeid, både fysisk og ikke minst mentalt. Uten tvil et av verdens klart beste landslag. Kanskje til og med verdens beste på 50m!

SOLID MEDALJEFANGST

Program for EM i Osijek

Da er vi vel framme i Osijek etter to flyturer: Gardermoen – Frankfürt – Zagreb. Som vanlig mye venting på flyplassen og litt bagasjetrøbbel, samt en lang biltur fra Zagreb til Osijek.

Nå har alle derimot fått det de skal ha av utstyr. Vi har fått installert oss og fått en god natt med søvn i leiligheten vi skal bo i under oppholdet. Merk: Vi bor ikke på hotell, men leier leilighet. Minner også om at vi følger en streng, men trygg intern smittevernsprotokoll.

Vi skal også bli koronatestet hver andre dag på skytebanen. Dette er en såkalt “hurtigtest” som man får svar på ila 10 minutter. Dersom denne er positiv må man ta en PCR-test, siden hurtigtestene kan vise “falsk positiv”. Er denne også positiv er det full isolasjon og ingen deltakelse for vedkommende i EM. Dette gjelder for alle som er inne på EM-arenaene (10m og 50m er to separate arenaer). Dersom man ikke kan vise til en negativ test som er fersk nok, altså under 48 timer, så kommer man ikke inn på arenaen.

At vi tar smittevern på alvor, er vel egentlig nesten unødvendig å skrive. Det å bli værende i Kroatia på ubestemt tid, koronasyk på et isolat, kan vel de fleste bare forestille seg tanken av…….

Det blir selvsagt derfor et litt annerledes EM, men vi skal gi gass åkkesom!

Legger her ved hva som skjer for oss rifleskyttere dag for dag i mesterskapet. Stevnet kan følges live på European Shooting Confederation sine hjemmesider. I tillegg er det som vanlig liveoppdatering skudd for skudd på Sius sine sider.

RIFLESKYTTERNES DAGER I EM

Lørdag 22.mai:
Utstyrskontroll, tørrtrening luftrifle

Søndag 23.mai:
PET trening 10m luftrifle menn og kvinner

Mandag 24.mai:
Konkurranse 10m luftrifle menn 0815. Finale 1600.
Konkurranse 10m luftrifle kvinner 1015. Finale 1715

Tirsdag 25.mai:
PET trening 10m luftirfle mixed team
Konkurranse 10m luftrifle lag kvinner 1300. Finale 1630.
Konkurranse 10m luftrifle lag menn 1300. Finale 1930.

Onsdag 26.mai:
Konkurranse 10m luftrifle mixed team kvalifisering 0815 og 0915.
Konkurranse 10m luftrifle mixed team semifinaler 1000. Finaler 1315.
PET trening 50m liggende åpen klasse.

Torsdag 27.mai:
Konkurranse 50m liggende åpen klasse: Tre lag: 1215, 1345 og 1515.

Fredag 28.mai:
PET trening 50m helmatch menn.

Lørdag 29.mai:
Konkurranse 50m helmatch menn: To lag: 0815 og 1145. Finale 1530.
PET trening 50m helmatch kvinner.

Søndag 30.mai:
Konkurranse 50m helmatch kvinner: To lag: 0815 og 1145. Finale 1530.
Konkurranse 50m helmatch lag menn 1530. Finale 1915.

Mandag 31.mai:
Konkurranse 50m helmatch lag kvinner 0815. Finale 1200.
Konkurranse 50m mixed team 1415. Finale 1830.

Tirsdag 1.juni:
Hjemreise!

På vei til EM i Osijek

Da er det faktisk sant. Vi har tvilt svært lenge, men nå er det jaggu meg tid for et internasjonalt mesterskap igjen, nesten 1,5 år siden forrige gang.

Da det først ble klart at vi ikke trenger å tilbringe 10 døgn på karantenehotell ved ankomst hjemreise, i tillegg til at alle (utøvere og trenere) fikk påvist negativ PCR-test onsdag kveld, så ble det omsider også endelig bekreftet at det blir deltakelse for norske skyttere under EM i Osijek.

Norges tropp teller syv seniorer på rifle og tre seniorer på hagle. Samt to trenere på rifle og en trener på hagle. Vi har lagt bak oss en fin oppkjøring med mye mengdetrening, men også restitusjon og mentale forberedelser etter beste evne. Mange av oss har ikke stått i en skikkelig internasjonal konkurransesituasjon siden januar 2020. Internasjonal konkurranseskyting, spesielt store finaler, er ferskvare så det holder. Det blir derfor selvsagt spennende å se hvor vi står, etter nesten 1,5 års pause fra internasjonale toppmøter mot flere av verdens beste.

Det blir varmt i Osijek. Derfor gjelder det å forberede kroppen på varme. Her etter en fysiskøkt i varmerommet i Olympiatoppen: 35 grader og 65 prosent luftfuktighet..!

Totalt konkurrerer jeg i syv øvelser under EM i Osijek: 10m luftrifle individuell, 10m luftrifle lag, 10m luftrifle mix-team, 50m liggende, 50m helmatch individuell, 50m helmatch lag og 50m match mix-team.

Det blir som sagt ingen norsk deltakelse på 300m grovkaliber dette året, grunnet koronasituasjonen. Det er selvsagt litt kjipt at jeg ikke får mulighet til å forsvare flere av EM-gullene mine på 300m-øvelsene. Men, slik situasjonen er og har vært (siden mars 2020), så er jeg faktisk bare sjeleglad for at vi i det hele tatt får lov til å reise på en internasjonal konkurranse igjen…!

Vi har blitt forelagt en svært streng, men også trygg smittevernsprotokoll som alle i laget er pålagt å følge i Kroatia og underveis på reisen. Den er laget for å ivareta vår sikkerhet, og bidra til at vi forhåpentligvis unngår smitte ila oppholdet.

Det blir derfor selvsagt et litt “annerledes EM” enn det vi er vant med. Vi skal uansett gjøre vårt beste og kjempe på så godt vi kan. Så får vi telle opp til slutt og se hvor vi står hen, etter 15-16 måneder siden forrige store internasjonale test.

Lørdag er det utstyrskontroll og testing av at uststyret fungerer som det skal. Søndag er det PET-trening på 10m luft, mens første konkurranse starter på mandag. Legger ved fullstendig program ila helgen.

Mengdetrening før årets første store test

Det er enda ikke hundre prosent spikret om det blir noen tur til EM i den kroatiske byen Osijek. Trolig blir det ikke fullstendig spikret før vi sitter på flyet, eller før startskuddet for første konkurranseskudd er i gang.

Uansett, så forbereder vi oss slik vi alltid har gjort under 1,5 år med Covid-19: Vi trener som om at mesterskapet finner sted med vår deltakelse.

I skrivende stund har vi nå fri og hvile under 17.mai-langhelgen. Vi fikk fri torsdag 13.mai, og hadde fram til det langt ned mye god mengdetrening. Mengdeperioden eller 10-dagersplanen viste totalt 55 treningstimer fra 3 – 13.mai.

Inni denne perioden har vi også gjennomført etterlengtet vindtrening og våre første testmatcher utendørs på Løvenskiold. Veldig godt å få testet seg i vind igjen, som trygt sagt er noe annet enn å skyte innendørs. Været, eller rettere sagt: Temperaturen, har gjort det utfordrende å gjennomføre mange økter utendørs på Løvenskiold. Med 5-6 grader på morgningen, så er det selvsagt en viss risiko for å bli forkjølet, noe man akkurat ikke er noe interessert i å bli i disse tider……

Mine to første testmatcher utendørs på 1182 og 1188 poeng tyder likevel på at jeg er i god rute. Selv om jeg selvsagt skulle ha ønsket å forsøkt meg i ekte drittforhold, noe det enda ikke har vært på Løvenskiold i EM-oppkjøringen.

Den 18.mai samles vi igjen til siste forberedelser, før vi etter planen reiser til Kroatia fredag 21.mai.

Så får vi ta det derfra. Det eneste som er sikkert er at i en hverdag med covid-19, så er det INGENTING som er sikkert..!

Elvestads OL

I programmet Elvestads OL, skal TV-personligheten og vinneren av “71 grader Nord kjendis” teste ut ulike øvelser som står på programmet under OL i Tokyo.

I episode 6 besøker han Skytterlandslaget Elite på Norges Idrettshøgskole, og her skal han få prøve seg på intet mindre enn en helmatch. I tillegg møter han meg i en helmatch-finale.

Programmet ble spilt inn i november 2019, altså drøye fire-fem måneder før covid-19 for alvor brøt ut. Planen var selvsagt derfor at dette skulle vært sendt i fjor på denne tiden, men det sendes altså nå som en følge av at Sommer-OL har blitt utsatt med 1 år.

Henrik Elvestad er en herlig type. Omgjengelig, nyskjerrig og veldig lett å få en fin tone med. Jeg mistenkte han dog likevel underveis i programmet for å ha litt “fordommer” mot skytesporten. Spesielt da jeg flere ganger innledningsvis, både før og under innspilling, advarte han om at dette kom til å gjøre vondt. Det trodde han ikke noe særlig på, for å si det pent.

Det var derfor veldig artig å se reaksjonene hans underveis i innspillingen. Det er alltid like artig å se noen “utenforstående” bli såkalt “sjokksvett” på skytebanen. I tillegg inneholder episoden artig historikk og tilbakeblikk på skyting i Sommer-OL.

Nå kan episoden ses gratis på Discovery+ også. Klikk deg inn her og nyt.

Drømmehytter ved Setten

Dette innlegget er reklame

Hytteområdet Setten Hyttepark på Setskog i Aurskog-Høland har blitt en fantastisk flott perle. Det har blitt solgt 47 tomter og det er bygget omlag 37 hytter siden den første sto ferdig 16.mai 2017.

De romslige hyttetomtene, på gjennomsnittlig 1,5 mål, ligger idyllisk på et høydedrag mellom den stille skogen og blanksvarte Setten; den 12 kvadratkilometer store innsjøen proppa med abbor og gjedde. I tillegg til Setten, byr skogen på nærmere hundre, deilige fiskevann, bær og sopp, og milevis med turstier og skiløyper.

Bygg Med Oss har bygget de aller fleste hyttene i området og skal bygge 10 nye det neste året. HF anlegg og skog As står for grunnarbeid på veiene og tomtene.

Per dags dato det 41 tomter som ligger ute for salg.

Skaff deg et scoop av en hytte i et nydelig området nå. Sjekk ut hjemmesiden til Setten Hyttepark her

Selv ikke en pandemi kan stoppe de som vil det mest

Europamesterskapet 10m luftvåpen i Polen februar 2020. Det var sist norske rifleskyttere var i et mesterskap. Det er nå snart på datoen 1,5 år siden.

I skrivende stund forbereder nå så å si alle europeiske nasjoner sine uttatte utøvere til et stort EM i Kroatia. Det gnisser i avtrekksfingeren og rumler i kroppen. Man kan knapt vente med å sette sine ben på den store internasjonale arenaen igjen. Det føles som mer enn en hel evighet siden sist.

Til og med India sender sine uttatte OL-skyttere til Kroatia på treningsleir og for å delta i kvalifiseringsrundene av årets store EM. Da vet du liksom at det har vært manko på konkurranser den siste tiden…..

For det er mye som har blitt skrinlagt det siste halvannet året. Nærmere bestemt alt. Med unntak av en verdenscup for seniorer, hvor det knapt nok deltok europeiske nasjoner. Mange har trent mye, med noe å se fram til og motivere seg mot, for så å oppleve at det hele blir utsatt og deretter avlyst. For konkurranseglade mennesker, så er det få ting som kan oppleves så demotiverende som akkurat det. For skyttersporten sin del, så er det enormt mange som har fått kjenne på denne “knekken” siden februar 2020.

Norske juniorer etter en av flere finaler under RIAC Luxembourg 2019. Konkurransen er et populært reisemål for norske juniorer og seniorer, men ble som mange andre konkurranser ikke arrangert i år 2020.

NÅ ER DET SYND PÅ JUNIORENE

Men. Om det er noen som har fått kjenne på dette mer enn andre i idretten vår, så tørr jeg påstå at det er de som er/har vært norske juniorer i 2020 og 2021.

Bare i år 2020 gikk våre norske juniorer glipp av følgende mesterskap etter EM 10m Polen i februar:
European Youth League
Nordisk mesterskap
EM 50m
VM 10m/50m
NM 10m

Nordisk mesterskap for 2021 er avlyst. I tillegg har det blitt klart at Norge ikke stiller med juniorer under EM i Kroatia om 2 uker (noe forøvrig også Tyskland i dag offentliggjorde at de ikke vil gjøre). Mandag kom også nyheten om at ISSF avlyser årets verdenscup for juniorer i Sühl. Det er totalt åtte mesterskap som juniorene våre har gått glipp av på halvannet år (uten at øvrige store internasjonale konkurranser er tatt med). Flere av dem også i sin kanskje beste alder og i sin store internasjonale gjennombruddsperiode av karrieren.

Det er synd på juniorene våre nå.

EM POLEN 2020. Skytterlandsalget Pistols trener Uwe Knapp sammen med juniorene Mattis Hembre og Erik Eknes. Hembre satte ny norgesrekord for juniorer med 570 poeng under mesterskapet.

HUSK PÅ HVORFOR DU STARTET

I en sådan stund med ytterligere avlysninger på avlysninger, som igjen kan føles som nederlag på nederlag, så er det forståelig at det er vanskelig å holde motet oppe og treningsiveren i gang.

MEN. Det er i motgang, eller i motbakke det går oppover, sies det i hvert fall. Det er iallfall i motgang at man ofte virkelig ser hva som bor i folk. Hvem som er mest hardhudet. Hvem som virkelig vil dette mest. Med sjela si. Hvem som virkelig elsker sporten sin.

Jeg vet at mange av juniorene har brettet opp armene flere ganger tidligere i pandemien. Og det er nettopp NÅ at de samme armene virkelig må brettes opp igjen, om ikke enda hardere enn før. Det er i perioder som DETTE at man virkelig må huske på hvorfor man valgte å satse eller hvorfor man i det hele tatt begynte med skyting, og ikke minst hva som fikk deg til å fortsette. Tenke på all gleden som denne sporten tross alt gir deg.

When you feel like quitting – Remember why you started.

I det store og lange løp, så er det ofte de som kjemper seg gjennom slike skuffelser ved å stå på enda mer, som fort blir legender til slutt.

DEN TRØBLETE JUNIORKARRIEREN SOM FIKK EN LYKKELIG SLUTT

Det er derfor fristende å mimre litt tilbake til min egen karriere som junior. Den inneholdt definitivt mer nedturer enn oppturer. Ikke nødvendigvis fordi jeg presterte dårlig, men fordi jeg trengte tid. Utviklingen min gikk tregt i forhold til de jeg målte meg opp imot i ung alder. Årevis med tålmodighet er en tøff mental prøvelse i ung alder.

Jeg startet på NTG Kongsvinger i 1.klasse høsten 2007, som ren DFS-skytter. I 2008 fikk jeg meg Anschütz matchvåpen cal.22 i fødselsgave og jeg fikk også overta en luftrifle av Øyvind Sirevaag. Fra og med da var drømmen min klar: Jeg skulle til Sommer-OL og ta medalje. Jeg skulle bli verdensmester og europamester. Selvsagt skulle jeg også ta med meg det som var av juniormesterskap på veien mot drømmen.

Etter tre år med utallige treningstimer på NTG, så var mine personlige rekorder følgende: 10m: 586. 50m ligg: 590. 50m helmatch: 1149.

Jeg var langt bak. Jeg var aldri på landslaget som junior. Jeg ble aldri kalt inn på en eneste landslagssamling og representerte heller aldri Norge internasjonalt som junior. I håp om å få et slags “gjennombrudd” i mitt siste år som junior i 2011-sesongen, tok jeg meg et friår, hvor jeg jobbet som frilanser og prøvde å trene så mye jeg kunne. Junior-EM i Serbia var det store målet. Jeg hadde framgang på trening, men det ballet på seg i konkurranser. Motivasjonen fikk seg en ny knekk og jeg “ga litt opp EM-håpet”.

Jeg rettet da heller fokuset mer mot DFS-stevner i en periode, og her sa det plutselig PANG. Som nærmest skutt ut av intet fikk jeg mitt store gjennombrudd med seier i Oslo Open, hvor jeg slo selveste Tor Harald Lund og Ole Magnus Bakken i omskyting om seieren.

Da var troen og selvtilliten tilbake. Den dro jeg med meg på vårparten i 2011, da jeg for første gang skjøt over 1150 poeng på helmatch. Det ble flere resultater på over 1150 og plutselig var jeg ranket som nummer 2 på NSF sin liste over juniorer som skulle skyte EM-uttak. Det var første gangen i hele mitt liv at jeg var kvalifisert for en uttaksskyting til et mesterskap.

Det påfølgende EM-uttaket ble et av de jevneste i historien, hvor kun tre poeng skilte 1.plassen til 4.plassen over to stevner. De tre beste ble tatt med til EM i Serbia og jeg var fjerdemann. Totalt 0,5 poeng bak tredjemann som var den siste som kom med på laget.

Da rant tårene i bilen på vei hjem, og jeg hadde lyst til å selge det meste av NSF-utstyret mitt. Hvordan skulle jeg klare å komme meg til et senior-OL, når jeg ikke en gang klarte å kvalifisere meg til et mesterskap som junior?

Men. Det er i motgang det går oppover. Mens jeg igjen heller koblet av i DFS-miljøet en liten periode, tok Pappa med seg børsa til Tyskland. Han kom hjem med ny pipe fra Anschütz, og to forskjellige ammunisjonslåtter.
“- Disse går til innertier alle sammen. Nå bretter vi opp armene, så er det NM neste”, sa pappa.
I det påfølgende Norgesmesterskapet i Alfhallen satte jeg ny personlig rekord på både 60 skudd liggende og helmatch, og tok henholdsvis gull og sølv. Det ble også NM-gull på 300m match som junior den samme høsten. Vinteren 2012 skjøt jeg også 1170-poeng som førsteårssenior.

Tiden fra tårene i bilen etter EM-uttaket i junior til min første 1170 poenger var nøyaktig 8 måneder. Som sagt: Det gjelder og ikke gi seg 🙂

Etter en god sesong som førsteårssenior ble jeg for aller første gang i mitt liv innkalt til en landslagssamling av Trond Kjøll, som var daværende landslagstrener for seniorene høsten 2012. I 2013 tok Øyvind Sirevaag over som landslagstrener og jeg ble da et fast medlem av landslaget. Siden 2013 har jeg hvert år (med unntak av covid-året 2020) representert Norge i enten verdenscup eller mesterskap. Det til tross for at jeg aldri ble kalt inn på en eneste landslagssamling som junior.

Derfor ønsker jeg å avslutte dette innlegget med følgende oppfordring til alle våre kjære juniorer i skytternorge:

Det aller meste er faktisk oppnåelig, bare man vil det nok og ikke gir opp. Selv en pandemi kan ikke stoppe de som vil det mest 🙂

Simon Kolstad Claussen – Skytterlandslaget Elite

FAKSIMILE SKYTTERNYTT