Stor NM-statistikk for norsk skyttersport på wikipedia

Mange har kanskje oppdaget at det har dukket opp en enorm statistikk over norgesmestere i de mange ulike grenene og forbundene vi har i norsk skyttersport.

Arbeidet er utrolig omfattende og solid gjennomført. For Norges Skytterforbund sin del er det ført liste over norgesmestere i alle de offisielle NM-grenene i Rifleskyting, Pistolskyting, Leirduskyting, Viltmålskyting og PPC. Imponerende nok starter statistikken fra og med det aller første offisielle Norgesmesterskapet, i den aktuelle øvelsen, ble arrangert. For Rifleskyting sin del, så strekker statistikken seg helt tilbake til 1929.

Det er videre også ført inn en imponerende liste over norgesmestere i Jaktskyting (Norges Jeger- og Fiskeforbund), samt alle kongepokalvinnere i skyting fra 1928 – 2020.

NB! Oversikten over alle de ulike NM-vinnerne tar for seg individuelle norgesmestere i seniorklassen for menn og kvinner. NM-vinnere i lag, veteran, para, junior, ungdom etc. er ikke med.

– FORKJÆRLIGHET FOR STATISTIKK
Mannen bak denne enorme statistikkføringen er Stein Langørgen (51) fra Trondheim. En som helt klart er minst like interessert i idrettshistorie som undertegnede. Trolig enda mer. Jeg var nødt for å ta en telefonsamtale med den sportsinteresserte trønderen, for å høre hvordan dette her gikk seg til.

Trønderen Stein Langørgen har gjort et imponerende arbeid med å føre inn alle individuelle norgesmestere i seniorklassen i så mange offisielle NM-øvelser i skyting som mulig. De eldste helt tilbake fra 1929. Link til alle grenene finner du i bånn av saken.

– Jeg har jobbet med ulike idretter på Wikipedia, der målet er at wikipedia på norsk skal ha resultater fra NM i alle idretter, og at alle norgesmestere i ulike idretter skal ha egne artikler på wikipedia. Wikipedia på norsk har omlag 550 000 artikler, og jeg har laget cirka 3000 av disse, sier Langørgen.

Av disse 3000 artiklene er det hovedsakelig resultatsider, lister over norgesmestere og biografier for idrettsutøvere som Langørgen har ført i wikipedia-pennen. Han har jobbet mest med friidrett og svømming, før han tok for seg skyting i fjor sommer. I skrivende stund fører han inn artikler for NM-vinnere i klatring.

– Jeg har nok en stor forkjærlighet for statistikk. Det er veldig interessant. Tidligere var jeg ansvarlig for hjemmesiden til Trondheims-Ørn (nåværende Rosenborg BK Kvinner), hvor jeg førte mye statistikk. Siden det har jeg jobbet mye med idrett og statistikk på privaten. Det har blitt en stor hobby, hvor mange timer av fritiden går med, men det gir meg også veldig mye.

LISTE OVER NORGESMESTER I RIFLESKYTING HER

VIL BLI BEDRE KJENT MED SPORTEN
Det å samle inn all informasjonen (mye av det før krigen), sette alt inn i system og unngå slurvefeil i idretter som han selv ikke har kjennskap til kan være utfordrende. Langørgen er derfor opptatt av å være tydelig i henvisningen av kildematerialet i artiklene han publiserer på Wikipedia.

– Den største utfordringen har vært å finne ut hva som er hva i de tilfellene der en skytedisiplin har hatt ulikt navn oppigjennom årene. I tillegg til å finne ut hvordan resultatet skal presenteres på en fornuftig måte. Innenfor pistolskyting er det vel 24 NM-øvelser hvert år, uten at ungdom, veteraner, parautøvere og PPC er tatt med. Så har du veldig mange ulike forbund, og derigjennom ulike øvelser som likevel ser like ut. For eksempel så ser jo baneskyting på Landsskytterstevnet i DFS og rifleskyting i NSF veldig likt ut, selv om jeg har skjønt at det nesten er to ulike verdener.

– Når det kommer til skyting, så har årbøkene til Norges Skytterforbund vært til god hjelp. Her har jeg funnet resultater fra 1947 – 2016. Dessverre sluttet NSF å føre årbøker etter 2016, så her har jeg måtte bruke NM-arrangørenes nettsider til hjelp. I årene før krigen, så har boken “Sport i navn og tall” vært en god kilde. En utgave fra 1950 og en utgave fra 1958. Disse er også tilgjengelig på nasjonalbiblioteket. Her har jeg funnet NM-vinnere i alle de ulike øvelsene helt tilbake til 1929.

– Du må også være glad i Excel når du fører slik statistikk. Der har jeg et ganske godt system.

Selv har Langørgen aldri vært på et skytestevne i sitt liv, men håper å få det til i nærmeste framtid, dersom covid-restriksjonene letter på seg.

– Da jeg startet å føre opp statistikk for skyting for et år siden, så var planen at jeg skulle dra rundt på arrangementer. Både for å bli bedre kjent med sporten, men i hovedsak for å ta bilder som også skulle brukes til Wikipedia. Det satte koronaen en effektiv stopper for. Planen er å ta opp den biten igjen, hvis restriksjonene letter nå til våren og sommeren. Blant annet har jeg tenkt meg til Oppdal for å se på NM feltpistol i juli, samt NM i 10m og 15m rifle, pistol og viltmål på Ørlandet i november.

TRE NÅLEVENDE NM-LEGENDER
For oss andre som elsker idrettshistorie og statistikk, så er det utrolig moro å se på hva Langørgen har sydd sammen. Spesielt kanskje å se tilbake i tid. For rifleskyting ble Sverre Glomnes – Armegevær, Willy Røgeberg – fritt gevær (dagens helmatch 300m), Reidar Straumann – 15m miniatyr (dagens 45 skudd stå) og H.O. Pettersen – 50m miniatyr (dagens 50m helmatch) de første NM-vinnerne. For pistolskyting ble Finn Borchgrevink første NM-vinner i 1929. For leirdue ble Eivind Holmsen første NM-vinner i 1931 (OL-trap), mens Otto Olsen ble første NM-vinner i viltmål (hjort) også i 1931.

Flere legender har kommet til etter den tid. De tre desidert største (etter min mening) som fortsatt lever er uten tvil Pål Hembre (57), Tor Heiestad (59) og Harald Stenvaag (67). Det som gjør disse tre til ekstra store legender, er at de fortsatt i aller høyeste grad er aktive utøvere.

Hembre er den idrettsutøveren i Norge med flest individuelle NM-gull uansett idrett. Han står den dag i dag bokført med hele 146! Det første kom i 1988. Siden den gang har han sikret seg individuelt NM-gull hvert eneste år, med unntak av 1991 som har vært det eneste året han har gått “gull løs” individuelt etter sitt første NM-gull.

Han har også rekorden med antall individuelle NM-gull på rad i øvelsen finpistol. Den vant han hele 20 år på rad fra år 2000 – 2017, før Lasse Hovd vant i 2018. Hembre er også individuell verdensmester og deltok i Sommer-OL i 1996.

Tor Heiestad er selvsagt mest kjent for sitt OL-gull i 1988. Han er også Europamester og har bronse fra verdenscupfinalen. Her hjemme var han enerådende hersker i NM-sammenheng fra slutten av 80-tallet til starten på 2000-tallet. Totalt 92 individuelle NM-gull har det blitt. Av disse har han blant annet vunnet øvelsen “Hjort dobbeltskudd” 12 år på rad (1991 – 2002). Han er også den eneste utøveren i Norges Skytterforbund som har vunnet alle de individuelle NM-øvelsene som senior samme år flere ganger. Det gjorde han attpåtil fire år på rad: Fem av fem NM-gull i 1991 og 1992, samt seks av seks NM-gull i 1993 og 1994.

Heiestad tok sitt første NM-gull i 1983 og sitt foreløpig siste i 2016. Fra denne perioden var det kun i årene 2004 og 2011 hvor han endte uten NM-gull individuelt.

EVENTYRET STENVAAG
Blant utøverne i rifle, så er Harald Stenvaag den ubestridte NM-kongen. Totalt har Harald 106 individuelle NM-gull som senior, og var fram til 2013 den utøveren i Norge med flest individuelle NM-gull i seniorklassen – uansett idrett.

Harald tok sitt første NM-gull i 1975, 22 år gammel. Det er da anliggende å tro at det første gullet kom på 15m miniatyr stående 45 skudd, fordi denne øvelsen som regel arrangeres sent på vinteren eller tidlig på vårparten. Harald vant også 50m helmatch og 50m 40 skudd stående dette året. Det var det første gjennombruddsåret for det som skulle bli en helt fantastisk karriere.

Harald Stenvaag vant individuelt NM-gull i 25 strake år på rad (fra 1975 – 2000), etter han tok sitt første. Ser man utelukkende på NM-statistikken, så hadde Stenvaag sitt beste år i 1987. Her vant han 9 av totalt 11 mulige individuelle NM-øvelser. De to øvelsene han ikke vant dette året gikk til hans argeste norske konkurrent på denne tiden, John Duus (50m 60 skudd ligg og 50m knestående).

Stenvaag har alltid hatt øvelsen 50m 60 ligg som sin favoritt. I NM-sammenheng, så har han derimot flest NM-gull på 50m helmatch, 16 i tallet. Han var også en stayer på 300m 40 skudd stående, hvor han vant syv av ti NM-gull fra 1990-1999. Kun slått av Trond Kjøll (1990) og Øyvind Sirevaag (1997 og 1998)

På det meste var det mulig å sanke til sammen 12 individuelle NM-gull, hvis man deltok på alle øvelsene. Dette var fordi man delte ut egne NM-tittel i “stillingene” på helmatch. Siste året man gjorde det var i 1999.

Selv liker Stenvaag å peke på 1990-sesongen som hans beste sesong noensinne, selv om han (bare) tok 6 av 11 individuelle NM-gull dette året. Han var nemlig den ubestridte verdensener internasjonalt. På fire av fire verdenscuper sikret han tre gull og et sølv på 50m 60 skudd liggende, i tillegg til seier i selveste verdenscupfinalen. Han ble også individuell verdensmester og førstemann i historien til å skyte 600 av 600 poeng på 300m 60 ligg dette året. Han ble også verdensmester med luftrifla hjemme i Norge – Stavanger i 1991, og vant OL-sølv på 50m liggende i 1992.

Undertegnede mener derimot likevel at 1999-sesongen hans kanskje var minst like god. Da var han 46 år gammel og hentet blant annet hjem to sølv i verdenscupen. Det ene på helmatch i München, den tøffeste verdenscupen av alle med hele 1177 poeng – noe som var enormt den gangen, og med en solid finale. Her ble kineserne og andre østblokkland som drev profesjonelt på heltid grundig slått. Kun verdensener Josef Gonci var bedre enn 46 år gamle Stenvaag denne dagen. I tillegg hentet han hjem 7 av 11 individuelle NM-gull. 46 år gammel altså. Men, så tok han jo OL-bronse på helmatch året etter, så alder har alltid bare vært et tall for Stenvaag.

Etter fem år på rad uten NM-gull kom han tilbake og vant sin yndlingsøvelse 50m 60 skudd liggende i 2006. Året etter vant han 15m miniatyr 45 skudd stående, 54 år gammel. Stående altså..!
Harald sine to siste individuelle NM-gull mot de beste seniorene i Norge kom i 2012 og 2013. Igjen på 60 skudd liggende. På 300m i 2012 og 50m i 2013. Spesielt imponerende var gullet på 50m, hvor han og Stian Bogar var helt likt før siste finaleskudd. Bogar avsluttet med 10,7* – Stenvaag avsluttet med 10,8*. Da var Harald 60 år gammel!

Harald sin (foreløpig) siste store internasjonale seier kom i 2016 under Europacupfinalen på 300m i Zagreb. Her måtte også undertegnede se seg slått av den da 63 år gamle Stenvaag.

ANDRE FUNFACT FRA WIKIPEDIA STATISTIKKEN

* Barbro Breivik er den utøveren som har flest NM-gull på rad i Skeet. Breivik vant Skeet for kvinner 11 år på rad fra 2003 – 2013.

* 15m miniatyr 45 skudd stå, 50m helmatch og 300m helmatch er de tre eldste NM-øvelsene for rifle i NSF. Øvelsene har stått på programmet siden 1929 og til i dag.

* Noen kodefoklaringer på rifleøvelser: “Armegevær” var forløperen til dagens standardgevær 300m, altså halvmatch på 300m. “Fritt gevær” er dagens 300m helmatch. “15m miniatyr” er dagens 45 skudd stående på 15m. “50m miniatyr” er dagens 50m helmatch. “Englandsmatch/olympisk match” er dagens 50m 60 skudd liggende. “Standardgevær” var en øvelse på 50m, hvor man skjøt halvmatch med et standardvåpen.

* Armegevær, 15m miniatyr, fritt gevær og 50m miniatyr var de offisielle NM-øvelsene fra 1929 til 1952. I 1953 kom Englandsmatch på programmet. Luftrifle kom på programmet i 1970. Standardgevær 300m kom på programmet i 1971 og tok over for Armegevær. Standardgevær 50m kom på programmet i 1967, men ble tatt av etter 1977.

* Kvinner skjøt 50m helmatch fra 1957 – 1978. Anne Grethe Jeppesen ble “siste” vinner av helmatch for damer, før øvelsen ble tatt av programmet. I 2018 var øvelsen tilbake på programmet igjen. En 40 års pause der altså, som egentlig ingen den dag i dag skjønner noe av.

* For kvinnene står det “Standardgevær” fra 1967-1969 og “Standardgevær 50m 3×20 skudd” fra 1970-1999. Faktum er at kvinnene i flere år skjøt halvmatch med standardgevær på 50m, men når man gikk over til frigevær er usikkert. I årboken for 1993 står det at damene skjøt 50m standardgevær 3×20, mens det i årboken for 1994 står at damene skjøt “50m 3×20”. Det kan derfor være en mulighet for at man gikk over til frigevær i denne perioden, men det er kun spekulasjon fra undertegnedes side.

* For herrene: I 1962 startet man å dele ut NM-gull på 50m helmatch for 40 skudd stående og 40 skudd kne. Man kunne da vinne tre NM-gull, hvis man vant alt på 50m helmatch. I 1964 videreførte man stillingsmedaljer også til 300m. Man kunne dermed vinne fire gull på 300m helmatch (ligg, stå, kne og total matchen), hvis man vant alt. Da 300m 60 skudd liggende ble en egen øvelse i 1981, fjernet man liggende fra “stillingsmedaljene” på 300m helmatch. Året 1999 var det siste året man delte ut NM-titler i stillingene på helmatchene (da stå og kne for både 50m og 300m).

* Regner man med alle de offisielle øvelsene som har kommet og gått opp gjennom årene, så får man derfor følgende mulig NM-fangst, gitt at man hadde vunnet alle de individuelle øvelsene samme år (for HERRENE):
1929 – 1952: 4 mulige NM-gull
1953 – 1961: 5 mulige NM-gull
1962 – 1963: 7 mulige NM-gull
1964 – 1966: 10 mulige NM-gull
1967 – 1969: 11 mulige NM-gull
1970 – 1977: 12 mulige NM-gull
1978 – 1999: 11 mulige NM-gull
2000 – 2019: 7 mulige NM-gull

* Magne Landrø var den store kongen på 300m helmatch på 1960-tallet. Han måtte strekke våpen for Per Hansen i 1968, ellers vant han alle øvrige NM-gull på denne øvelsen i perioden. Ingen rifleskytter har heller klart å kopiere Landrø sin “streak” med åtte NM-gull på rad her (1960-1967). Harald Stenvaag og Vebjørn Berg er de to nærmeste med syv NM-gull på rad.

* Gyda Ellefsplass Olsen er eneste rifleskytter i historien som har vunnet alle mulige individuelle NM-øvelser i en og samme sesong, gitt at det er snakk om mer enn fire øvelser. Året var i 2005 da Gyda vant seks av seks NM-gull individuelt. Lindy Hansen har vært nær ved å klare samme bragd både i 1992, 1995, 1998 og år 2000. Mens Anne Grethe Jeppesen var nær ved å klare brasene med sine fem gull i 1976.

* Willy Røgeberg var vår aller første store internasjonale stjerne, og fortsatt kanskje den største vi har hatt gjennom tidene. Han er den eneste skytter i Norge som har individuelt OL-gull og VM-gull internasjonalt, samt kongetittel fra Landsskytterstevnet. Kongetittelen hentet han hjem året etter at han vant 50m liggende i OL Berlin 1936. I NM tok Røgeberg 28 individuelle NM-gull i perioden 1929-1951. I 1935 vant han fire av fire NM-gull. Han har også vunnet 50m helmatch fire år på rad over to perioder, noe kun Harald Stenvaag har klart å gjøre bedre. Røgeberg døde i 1969 – 64 år gammel.

Mener du noe er feil i statistikken? Heller har du kanskje utfyllende informasjon eller fakta på de årene hvor det ikke er ført inn NM-vinnere. Ta kontakt med Stein Langørgen på mail: [email protected]

LISTE OVER NORGESMESTER I RIFLESKYTING HER

LISTE OVER NORGESMESTERE I PISTOLSKYTING HER

LISTE OVER NORGESMESTERE I LEIRDUESKYTING HER

LISTE OVER NORGESMESTERE I VILTMÅL HER

LISTE OVER NORGESMESTERE I JAKTSKYTING HER

LISTE OVER ALLE KONGEPOKALVINNERE I SKYTING HER

SESONGPLAN OG UTTAKSKRITERIER 2021

I kveld har Norges Skytterforbund publisert Skytterlandslagets sesongplan og uttakskriterier for 2021-sesongen.

Med covid-19 fortsatt svært sentralt i hverdagen vår, så har det blitt jobbet kontinuerlig for å lage et best mulig opplegg som mulig – situasjonen tatt i betraktning. Derfor kan det godt hende at det blir ytterligere endringer på opplegg og dokumenter som nå er publisert.

Det nyeste i opplegget er “prosjekt 22” som starter 6. mars. Da er det nemlig 1 år igjen til EM 2022 på 10 meter i Vikingskipet. Dette markeres ved å legge konkurranse inn i treningen, hvor alle utøvere i pistol-, rifle- og viltmål inviteres til å skyte 22 konkurranser på 22 dager fra 6. til 27.mars. For utøverne på Skytterlandslaget Elite, så dobles antallet. Det vil si at vi skal skyte hele 44 konkurranser på 22 dager.

For undertegnede, som snart skal bli pappa, så blir trolig opplegget noe annerledes. Med termin den 28.februar, og trolig forventet fødsel noen dager senere, så blir det nok et litt annet opplegg for mitt vedkommende.

LES MER OM SESONGPLAN OG UTTAKSKRITERIER FOR 2021-SESONGEN HER

LES MER OM “PROSJEKT 22” HER

Norge reiser ikke til verdenscupen i India

Forrige uke ble det endelig bestemt at Norges Skytterforbund ikke sender utøvere til sesongens første verdenscupstevne i New Dehli.

Det ligger en omfattende kartlegging bak avgjørelsen(e), som er foretatt av sportssjef og administrativ leder av Skytterlandslaget. De to største grunnene for at det ble et NEI til India vil jeg påstå er:

1. UD fraråder reise til alle land og det er ikke tillatt å komme inn i India per dags dato.
2. Konsekvenser ved evt. smitte gir stor påkjenning. Evt. sykdom, ekstra opphold i India og karantenetid kan være ødeleggende for utøvers muligheter til å kvalifisere seg til og prestere i sesongens hovedmål, EM og Olympiske leker.

Forbundet sender heller ingen skyttere til para-verdenscupen i Al Ain, men sender to hagleskyttere og en trener ned til verdenscupen for skeet i Kairo 22. februar til 5. mars.

TO ÅR SIDEN: Jeg vant kvalifiseringen og kom på 6.plass i finalen under verdenscupen i 50m helmatch i New Dehli i 2019.

LES MER OM KARTLEGGINGEN OG BEGRUNNELSENE TIL NORGES SKYTTERFORBUND HER

Neste store konkurranse internasjonalt på kalenderen ser dermed ut til å bli verdenscupen i Changwon, Sør-Korea i midten av april. Her er det derimot særdeles strenge regler. Med en gang man kommer til landet blir man fraktet på karantene hotell. Her må man være i 14 dager, uten muligheter for å bevege seg utendørs eller muligheter for tørrtrening. Med mindre disse karantenereglene endres, så vil hele verdenscupen etter alle solemerker bli avlyst.

Hvis man gjør regning med at verdenscupen i Sør-Korea ikke finner sted, blir neste store konkurranse Europamesterskapet i Osijek, Kroatia 23.mai – 6.juni. Blant annet med alle rifleøvelsene representert: 10m, 50m og 300m.

Fra før av er de populære tyske konkurransene ISAS Dortmund og ISCH Hannover begge avlyst. Wroclaw Grand Prix i Polen (23 – 28. mars), Tsjekkia, Pilzen Grand Prix (5 – 9. mai) og Masters i Danmark (17 – 20. juni) er alle avventende, men foreløpig ikke avlyst.

Fantastiske resultater under helgens konkurranser i Royale League

Det ble prestert ekte verdensklasse av Skytterlandslaget Rifle Elite i Alfhallen denne helgen. To finaleresultater over gjeldende verdensrekord. Et innledende resultat over gjeldende verdensrekord. Et innledende resultat likt med gjeldende verdensrekord. Tre resultater på over 631 poeng på 10m luft. Seks av åtte nordmenn i luftfinalen med 629,3 poeng som resultatsnitt på alle seks. Fem av åtte nordmenn i helmatchfinalen med et resultatsnitt på 1184,6 poeng på alle fem.

Svenskene og danskene fikk med seg henholdsvis en 4.plass (Anna Normann i helmatch-finalen) og 5.plass (Rikke Mæng i kvalifiseringen på 10m luft) som sine to beste plasseringer. Ellers var det helnorsk fra A til Å.

GODT FORNØYD – MEN, JEG SAMLER IKKE PÅ 3.PLASSER

For mitt vedkommende ble det seier innledende på 10m luft med 631,7 poeng og 2.plass innledende på helmatch med 1188 poeng. I begge finalene ble det to tredjeplasser. I luftfinalen var jeg i ledelsen etter 12 skudd etter en kanongod start. Så mistet jeg dessverre litt momentum og ble ikke like rå eller tøff i avleveringen. Kom litt bakpå og inn i en liten blindsone med kun tynne tiere i seks skudd på rad, og da ble det til slutt tredjeplass. På helmatchfinalen var jeg 0,8 poeng bak verdensrekorden med et skudd igjen, da jeg ble eliminert som nummer tre. En litt for svak start på første kneserien og to teite niere i liggende ble utslagsgivende. Resten av finalen var det verdensklasse over, men når begge de to lagkameratene på landslaget skyter over verdensrekorden, så er det liksom ikke så mye man får gjort.

Med andre ord, så var det veldig godt å få en bekreftelse på at all treningen i tiden med koronaen har vært solid og gitt god effekt. Samtidig, så er det flere ting å jobbe med. Jeg jobber jo beinhardt hver eneste dag for å bli best mulig, og da samler man ikke på tredjeplasser.

Det er også utrolig deilig å være i gang med konkurranser igjen. Koronaen gjør det selvsagt ikke lett, men helgens Royale League var de første konkurransene for 2021. Håpet er selvsagt at det skal komme flere på løpende bånd framover nå. Oppdateringer følger så snarest jeg vet noe sikkert angående den videre konkurransesesongen for 2021.

Innledende resultater Royale League 10 meter luftrifle.
Det tre beste under Royale League-finalen på 10 meter luftrifle.
Finaleresultater Royale League 10 meter luftrifle.
De tre beste under Royale League-finalen på 50 meter helmatch.
Finaleresultater Royale League 50 meter helmatch.
Sammenlagtresultater av Royale League 10 meter luftrifle.
Sammenlagtresultater av Royale League 50 meter helmatch etter to runder.