I gang med nasjonale konkurranser igjen

Da er stevnesesongen omsider i gang igjen her hjemme. Selvsagt med tydelige restriksjoner med tanke på corona-situasjonen.

Forrige uke ble avsluttet med intet mindre enn tre konkurranser på tre dager. Her kan du lese et kort sammendrag fra alle tre.

22. mai: 10m luftrifle, Stange:
Poengsum: 629,3
Pluss (+): Kjemper veldig godt hele veien og får betalt for staheten. Skyter også med fin selvtillit, rytme og flyt på de 30-25 siste skuddene, hvor jeg er i bobla og alt fokuset er rettet på det skytetekniske.
Forbedringspotensialet: Blir for mye nølende i starten, og må liksom “skyte meg over kneika” før jeg tørr å slippe meg løs for fullt med nødvendig trygghet og selvtillit i gjennomføringen.
Annet: Meget sterk skyting av landslagskompisene Henrik Larsen 633,5 og Jenny Stene 630,3!

23. mai: 50m helmatch, Stange
Poengsum: 1160 (389-388-383)
Pluss (+): Er tidvis sta og tro mot planen min i vanskelige vindforhold. På stående klarer jeg også og luke vekk alt som kommer opp på monitoren og kun konsentrere meg om det taktiske og tekniske gjennom nesten hele serien.
Forbedringspotensialet: Såkalt shading – holding på vinden, og være tøff nok/trygg nok med konkurranseskyting i så varierende vind som det var denne dagen. I tillegg spiller det mentale også en stor bit inn – prøve å ta vindskyting som noe positivt, istedenfor noe negativt.
Annet: Henrik Larsen bestemann på stevnet med 1165 poeng. Det blåste kraftig hele dagen, men det mest utfordrende var at vinden skiftet hele tiden. Svært vanskelig å skyte seg inn på en bestemt vind, da den stort sett skiftet hvert tiende sekund. Sett i ettertid var nok kanskje det beste denne dagen å være innskutt på vindstille, og holde på vinden gjennom hele matchen.

24. mai: 50m helmatch, Nøtterøy
Poengsum: 1167 (392-392-383)
Pluss (+): God jobbing og innsats, totalt sett. Tidvis mye fin skyting på flyt og rytme, hvor jeg er i den tekniske-bobla som gjør at jeg får flere perioder med mye poeng.
Forbedringspotensialet: Må gå i meg selv og jobbe med å bli bedre på egentlig alt. I dag ødela det mye at jeg ikke klarte å nullstille meg ordentlig / finne tilbake til den tekniske sonen igjen, etter en dårlig periode. Må nullstille hodet bedre, når usikkerhet og utrygghet trer inn i gjennomføringen. Ingen enkle vindforhold i dag heller, men kan ikke skylde på andre enn meg selv.
Annet: Suveren skyting av Jon-Hermann Hegg på 1178 poeng. Andre resultater: Henrik Larsen 1175, Jenny Stene 1171, Jeanette Hegg Duestad 1169, Katrine Lund 1158.

Solid testmatch hos Frosta

Forrige helg var jeg i Trøndelag med samboer og svigers på hytta i Åsen. I den anledning benyttet jeg muligheten for å besøke Frosta Salongskytterlag. De stilte velvillig sitt anlegg til disposisjon, slik at jeg kunne få gjennomført en intern testmatch for landslaget på 10m med luftbørsa.

En stor takk til Arnstein Liberg (til venstre) og Frank Dahl for varm velkomst og at jeg fikk bruke anlegget til Frosta Salongskytterlag denne dagen

Jeg fikk en veldig varm velkomst av trivelige folk som rår over et flott anlegg på Brannhaugen Skytterhus. Åtte skiver innendørs på 10m/15m med Megalink elektronikk. I tillegg har man fått på plass nytt anlegg på 100m og 200m. Veldig morsomt var det også å få høre om samarbeidet mellom DFS-laget og NSF-laget til Frosta som begge samarbeider tett og deler anlegget de har på Brannhaugen.

Testen gikk også, mildt sagt, over all forventning. Det beste jeg noensinne har skutt med luftbørsa. Det var vel egentlig ingenting som skulle tilsi at jeg skulle være på et slikt nivå akkurat nå. Jeg har liksom såvidt rukket å komme ordentlig i gang med systematisk mengdetrening igjen, og normalt må det gå noen uker med mengde før formen sitter.

Men, dette var vel da tydeligvis en dag der “alt” bare gikk på. Som jeg tidligere har sagt: Denne sporten her slutter aldri å fascinere meg den ene eller andre retningen.

Fin bane og flotte folk på Frosta. Jeg kommer tilbake 🙂

Endelig tilbake på landslagssamling

Så smått, etter to måneder med lock down, begynner hverdagen i Norge å normalisere seg igjen. Det er fortsatt ganske strenge restriksjoner og smitteverns tiltak i samfunnet, og om man i det hele tatt kan reise utenfor Nordens grenser i år 2020 er høyst usikkert.

Uansett er det godt for både den psykiske og fysiske helsa, at man nå er tilbake til “sånn nogenlunde” samme hverdagsrutiner igjen.

For cirka 3 uker siden åpnet Norges Skytterforbund sitt nasjonalanlegg på Løvenskiold igjen. Jeg har vært der på samling sammen med resten av Skytterlandslaget Elite de siste ukene. Skytetrening på Løvenskiold, i tillegg til fysisk trening på Olympiatoppen. Vi har gjennomført fysiske tester, en rekke testmatcher, samt mye basistrening og vindtrening.

Det har spesielt blitt tatt et solid tak i den fysiske treningen, og der vil det fortsatt bli lagt ned en solid mengde i sommeren. Planen bak det er at man skal kunne tåle enda mer intensiv mengde på skytetreningen fra og mest høsten av.

Nå har også banen på Norges Idrettshøgskole åpnet igjen, mens vi har fått bekreftet av Ullensaker kommune at Alfhallen åpner igjen kommende mandag. I tillegg starter man også i slutten av denne uken med å arrangere stevner igjen. Siste skytestevne som ble arrangert var tidlig i mars..

Jeg skal ærlig innrømme at motivasjonen ikke akkurat var på topp da Sommer-OL, i likhet med alle de andre stevnene på den internasjonale kalenderen ble utsatt 1 år fram i tid eller avlyst. Det er grenser for hvor ofte man klarer å motivere seg for tørrtrening hjemme i stua, flere uker på rad uten en gang å kunne se lagkameratene sine som man trener med til daglig.

Derfor var det utrolig godt å kunne starte opp igjen med samlinger i slutten av april. Nå er det også ekstra gledelig at stevnene straks begynner å rulle igjen. Da får man hele tiden en motivasjonsfaktor få dager fram i tid, som man kan se fram i mot og trene mot.

I all dødtiden har man, etter beste evne, forsøkt å få flere brikker på plass. For at man skulle klare å satse på samme måte 14 måneder til fram i tid. Oslo MET har gitt meg ytterligere et år med permisjon fra studier og flere sponsorer har sagt at de ønsker å forlenge samarbeide fram til august 2021. Det gjenstår enda litt arbeid på sistnevnte punkt. Forhåpentligvis ordner dette seg i løpet av kort tid.

Uansett: Skuffelsen og fortvilelsen er lagt til side. Mens motivasjonen, gløden og iveren er tilbake. For å kunne prestere i verdenstoppen, så er jo det tross alt det viktigste.