Kraftig nedtur i Bundesliga – heldigvis tok resten av laget ansvar og vant

Etter en særdeles god treningsuke med luftrifla, med blant annet ny stevnepers og treningspers, dro jeg i helgen til Tyskland for å skyte min tredje runde i Bundesligaen denne høsten.

Laget mitt, SV Wissen møtte hjemmelaget SV Petersberg, som var nyopprykket denne sesongen, men har tatt Bundesligaen med storm og ligger godt an til finaleplass. Hjemmelaget hadde laget en strålende ramme for matchen med et solid oppmøte, cirka 500 tilskuere, trommer, fløyter og andre effekter som skapte et høyt lydnivå i hallen.

SOLID OPPMØTE BLANT PUBLIKUM I HJEMMEARENAEN TIL SV PETERSBERG

STARTET GREIT – KOLLAPSET
Jeg skjøt som “tredjeskytter” i denne matchen, og møtte Jana Heck fra SV Petersberg. En god skytter, men en helt klart overkommelig motstander, som jeg skal slå på en grei dag.

Treningen dagen før konkurranse var god. Treningen på selve konkurransedagen, på Bundesliga-standplassen var god, men når det virkelig gjaldt var det totalt bråstopp.

Jeg startet derimot greit, med 2×99-serier etter to hårfine 9,9-skudd, som jeg strengt talt ikke kunne se. Selv om jeg hadde mange tiere på rad, slet jeg med å få en rytme og flyt på skytingen, som ofte kan være helt avgjørende i Bundesliga. Det er ofte mye lettere mentalt å være ferdig før din motstander. Min motstander raste i vei i et helsikes tempo. Jeg prøvde å gire opp, men følte det ble for stressende og fikk ikke noe trygghet i den type gjennomføring denne gangen.

På serie nummer tre startet problemene, som etterhvert resulterte seg i fullstendig kollaps. Kort fortalt skjøt jeg fire niere og fire svake tiere, i samme hull ut venstre. Jeg skrudde og skrudde, uten at det flyttet på seg. Etterhvert begynte jeg å lure på om jeg hadde skrudd gal vei og forsøkte å skru andre veien. Det fungerte heller ikke, og da ble alt ødelagt.

Utrolig skuffende, og jeg var langt nede rett etter skyting. Heldigvis, så leverte mine lagkamerater varene. Etter at vi hadde tapt to og vunnet to dueller, ble det omskyting om det siste avgjørende poenget, da Anna Bruhl fra Wissen og Mona Heck fra Petersberg hadde samme poengsum. Begge skjøt nier på første skudd. På andre skudd skjøt Bruhl 10,0 mot Hecks 8,7 og vi hentet hjem to svært viktige poeng.

WISSEN TAKKER FANSEN SOM MØTTE OPP I PETERSBERG OG HEIET OSS FRAM TIL SEIER

Seieren reddet dagen min.

DET MENTALE MÅ STYRKES
Hva kan man så lære av dette? Etter å ha fått, mildt sagt, en real knyttneve rett i trynet.

Jeg er mer enn god nok på den tekniske biten. Men har stadig en god vei å gå på det mentale. Redselen for å skyte dårlig, skuffe laget eller å drite seg ut, er tydelig større enn lysten får å jobbe riktig. Da blir det fullstendig kortslutning i topplokket. Dette er noe jeg er nødt til å ta tak i, så fort som mulig.

Bare 17 timer etter fadesen, skjøt jeg ny trening på klubbhuset til Wissen. Der hadde jeg en tydelig oppgave: Vanlig oppvarmingsrutiner, fem prøveskudd, så en 60 skudd. Fokus på 60-skudden: OFFENSIVITET på avtrekket, og få skuddet til å gå av etter 3-4 sekunder fra jeg har kommet ned i midten, uten å tenke avtrekk eller resultat. Hvis ikke skuddet gikk av rett etter at jeg hadde kommet meg ned i midten, så måtte jeg ta opp og starte på nytt.

Det klarte jeg veldig bra, og resultatet ble intet mindre enn 630,0 poeng……………..

SLIK GÅR DET OFTE NÅR MAN GIR F*** I KONSIKVENSER

Altså: 389 når det gjelder. Til 630,0 (598) når du gir faen i konsekvenser. Med kun 17 timers mellomrom………..

Til å grine av, alt sammen, selvfølgelig. Men en god pekepinne på hvor viktig det mentale faktisk er. Uansett hvor godt forberedt man er teknisk og fysisk, så spiller det ingen rolle, hvis man ikke er mentalt sterk.

Det er trist og dumt, at det er slik, synes jeg. Men det er bare å innfinne seg i at det er slik skytesporten fungerer.

Da er det like greit å legge opp resten av treningen nå og fram til midten av juli 2020, på den RIKTIGE måten.

Milepæl på trening med luftrifla

Jeg skjøt mine første skudd med luftrifla på 10m høsten 2007 – som junior og førsteårs NTG-elev. Nå har jeg skutt luft i litt over 12 år! Det har MILDT sagt vært mye motgang og særdeles forsiktig progresjon.

De gangene jeg har hatt lyst til å gi helt opp, har jeg likevel fortsatt fordi det er så innmari god stående-trening for 50m. Derfor tok jeg ganske tidlig valget som senior, ved å fortsette uansett, men da i hovedsak kun for å konkurrere mot meg selv – og ta det som trening for 50m. Det er nok hovedgrunnen til at jeg har klart å holde på så aktivt med luftgeværet, selv om folk hvert eneste år har spurt «Hvorfor gidder du??

Mandag 19. november nådde jeg en liten milepæl med 600 av 600 mulige poeng, på heltall, for aller første gang.
Det var riktignok på trening, men det tok meg altså 12 år for å klare det for aller første gang. Så. Det er håp for ALLE – så lenge man ikke gir opp🎯🔥

DET TOK MEG 12 ÅR Å KLARE DETTE HER FOR ALLER FØRSTE GANG. DET ER HÅP FOR ALLE, SÅ LENGE MAN IKKE GIR OPP!

Tøff lørdag

Lørdagen i forrige uke innledet, som nevnt i forrige innlegg, med 10m konkurranse i Alfhallen. Der jeg satte ny personlig rekord med 629,9 poeng.

Måtte stå over finalen denne gangen, grunnet dugnadsjobb under Viken II på Grasåsen fra 1200 – 1600. Etter to timers hvile, var det ny økt i Alfhallen.

Nå i sesongoppkjøringen har landslaget testmatch hver uke, hvor lørdagen i hovedsak er dagen da vi skyter testmatch sammen og sender inn resultatet til landslagstrener. Denne lørdagen var det testmatch på helmatch 50m.

Formen min på 50m har variert litt etter EM Italia i september. Noe som i og for seg ikke er unormalt, ettersom vi er inne i et tøff treningsperiode nå. De to siste testmatchene har vist henholdsvis 1177 og 1178 poeng.

Denne lørdagen var jeg tilbake, der jeg ønsker å være. Med unntak av svak balanse på stående i starten av stående-serien, var det en meget god gjennomføring med treningsbørsa og således utestet ammunisjon.

Ankom Alfhallen 20.00 og var ute 23.26 – fire minutter før alarmen gikk.

Dermed endte lørdagen med ny stevnepers på 10m, høstens beste testmatch-resultat på 50m 3×40, totalt 250 avfyrte skudd og fire timers dugnadsjobb.

De gærne har det godt 🙂

LØRDAGENS TESTMATCH I ALFHALLEN PÅ 50M 3X40-SKUDD
HER ER DEN SAMME TESTMATCHEN PÅ DESIMALER

Ny stevnepers med luftrifla

På Kisen sitt Novemberstevne i 10m luftrifle, var jeg så nære å se 630-tallet på OL-øvelsen 60 skudd stående, som det overhodet er mulig å komme.

Du kommer aldri nærmere 630-tallet enn når du skyter 629.9…………!

Tross for veldig gode forberedelser (generell og spesiell oppvarming) i forkant, var jeg litt “dau” i starten på konkurransen. Slet med å få rytme og flyt i teknikken, og ble stående å kjempe istedenfor. Da jeg derimot skjøt en 9,5 (den eneste nieren på 60-skudden), var det som å få et lite spark i ræva.

Da “våknet” jeg. Klarte faktisk å slappe bedre av. Ga liksom litt mer faen. Kjørte på, og da kom jeg inn i en veldig fin flytsone, hvor jeg teknisk gjorde det jeg har trent på.

Ettersom den ene etter den andre dype innertieren ramlet inn, skudd etter skudd, så bygget trykket seg delvis opp mot slutten. Før siste skuddet, var jeg “dum nok” til å se på resultatskjermen og oppdaget fort at jeg måtte avslutte med en 10,4 for å klare 630-grensen.

JUNIORLANDSLAGET TIL DANMARK HADDE TRENINGSLEIR I ALFHALLEN SAMME HELG SOM NOVEMBERSTEVNET, I TILLEGG TIL NOEN SENIORER. HER ER CHRISTINNA HERSKIND SOM OGSÅ SATTE PERSONLIG REKORD UNDER STEVNET MED 628,6 POENG.

Med fire minutter igjen på klokken, var heller ikke tiden den beste. Da slo tankene feil vei, og jeg måtte ene og alene jobbe i 2 minutter med pusten. Kun med å få riktig pusteteknikk, for å roe ned pulsslagene og hjertefrekvensen. Bestemte meg så for og fokusere på to oppgaver. Klemme gjennom offensivt gjennom rent avtrekk og rund blink – i den rekkefølgen.

Synes jeg klarte å time skuddet bra, og var faktisk nesten sikker på nok en solid innertier. Det endte med 10,3 opp høyre. Trolig grunnet en ikke helt avslappet høyre skulder.

Likevel. Personlig rekord i konkurranse med 1,1 poeng, er ikke akkurat hverdagskost med luftrifla. En solid opptur og deilig å få betalt for solid innsats etter tre svært intensive treningsuker på rad.

RESULTATER FRA KISEN SITT NOVEMBERSTEVNE FINNER DU HER

DFS-skyting: Sølvmedalje under Viken II 15m – Åse Marit Myrvang slo knockout på gutta

Denne helgen har jeg vært travelt opptatt med å være med i arrangørstaben til Høland/Bjørkelangen som for fjerde år på rad arrangerte Viken II (Landsdelskretsstevnet) innendørs på 15m.

I år var stevnet offisielt mesterskap i DFS for første gang. Siden det første arrangementet i 2008, har derfra til 2018 vært et uoffisielt mesterskap i DFS-sammenheng.

LES OGSÅ: Mine tanker om LDKS-innendørs (sak fra november 2018)

Siden stevnet fra 2008 til 2018 ikke har blitt “anerkjent” som et offisielt mesterskap i DFS, så har arrangøren kunnet, (satt det litt på spissen), gjøre litt som de selv vil. Med henhold til program for gjennomføringer av finaler.

Fra 2008 til 2017 har derfor “svenske-finale” vært på programmet. Det vil f.eks for seniorer klasse 3-5 si: Fem skudd kne i serie, samt fem enkeltskudd på stå. I fjor arrangerte vi også superfinale med 10 skudd stående. For juniorer og V55: Fem skudd ligg i serie, samt fem enkeltskudd på kne osv… for resterende klasser.

Da det i år var et offisielt mesterskap, bestemte DFS at det er skytterboka som skal gjelde for gjennomføringer av finalene. Med andre ord: Liggende-finaler for alle klasser. Mer meninger om dette temaet kommer i et blogginnlegg neste uke.

SANDER FLEISCHMANN VANT JUNIORKLASSEN PÅ HJEMMEBANE FRA SKIVE 1 I FINALEN

RENT BORD I SENIORKLASSEN
Sportslig sett ble det stor suksess for arrangørklubben. I juniorklassen ble det hjemmeseier for Sander Fleischmann som taklet presset utmerket fra skive 1.

I senior ble det trippelt Høland/Bjørkelangen på pallen.

Åse Marit Myrvang som den første offisielle Viken II-mester innendørs, etter at hun var den eneste av trioen på 248 poeng som skjøt 100 i finalen. Thomas Bråthen snuste lenge på sølvet, med den beste innertier-finalen hvor åtte av ti skudd satt i sentrum. En 9,9 sørget derimot for at det ble 6. plass isteden.
Undertegnede sikret 2. plassen etter å ha vunnet omskytingen mot Magnus Bjerke og Nils Kåre Midtflå, med en finaleomgang på 100 og syv sentrum. Muligheten for seier, for min del, røk under grunnlaget på den innledende 25-skudden. Pinnen på “reim-klemmen” hadde løsnet og jeg fant ikke tilbake til reim-innstillingene jeg hadde i knestående. Stillingen stemte ikke og jeg klarte ikke å roe meg ned i kampens hete. Skjøt da tre svake kneskudd, hvor to av dem satt i nieren.

Magnus Bjerke fullbyrdet pallen for hjemmelaget, da han etter to nye omskytinger omsider vant duellen mot Nils Kåre Midtflå.

TRIPPELT HØLAND/BJØRKELANGEN UNDER VIKEN II PÅ HJEMEMBANE. AKKURAT SOM I 2017. DENNE GANGEN BLE DET ÅSE MARIT MYRVANG SOM VANT. UNDERTEGNEDE PÅ 2. PLASS OG MAGNUS BJERKE PÅ 3. PLASS.
ALLE FOTO: THOMAS BRÅTHEN


For undertegnede sin del var dette det andre DFS-stevne med saueren på 15m denne sesongen. Det blir noen få til under Oslo Open og Norma Open-helgen. Trolig også en eller to Østlandscup-runder. Deretter legges saueren bort fram til Landskytterstevnet i Elverum 2020 starter, etter at et eventuelt Sommer-OL er over.

Skal man komme gjennom det utrolige trange OL-nåløyet, så må det prioriteres knallhardt. Men litt DFS-skyting av og til, er ålreit konkurranse-trening det også. I tillegg morsomt og viktig for å holde kontakt med det gode DFS-miljøet vi har i Norge.

Totalt deltok det 407 skyttere under hele stevne. Det er en nedgang på cirka 25 skyttere fra i fjor. Men å slå fast at det er en “nedgang” i DFS 15m skyting på landsbasis, blir feil. Om to uker er det påmeldt over 1000 skyttere til Norma Open og hele 1219 skyttere til Oslo Open. Sistnevnte er ny rekord i antall påmeldte.

ALLE RESULTATER FRA VIKEN II 15M 2019 KAN DU SE HER

Her kan du se mine resultater under Viken II innendørs de fem siste årene

2019: 2. plass – vinner Åse Marit Myrvang. Totalt antall deltakere: 407
2018: 2. plass – vinner Marianne Stigen. Totalt antall deltakere: 430
2017: 1. plass etter omskyting mot Håkon Sørli. Totalt antall deltakere: 461
2016: 2. plass innledende (skjøt ikke finale grunnet KILs cupfinale) – vinner Håkon Sørli. Totalt antall deltakere: 435
2015: 2. plass – vinner Nils Thomas Vaaland. Totalt antall deltakere: 429
2014: 2. plass – vinner Magnus Bjerke. Totalt antall deltakere: 392

Kisen MSL – 30-årsjubileum

I helgen feiret Kisen Miniatyrskytterlag 30 år på Lykkebo selskapslokale i Jessheim.

Klubben som ble startet opp i 1989 av en en liten gjeng som ville løsrive seg fra DFS-laget i Kisen, og kun drive med miniatyrskyting og øvelser tilknyttet Norges Skytterforbund

Laget fikk raskt 15 medlemmer og egen bane i forsamlingslokalene på Fram. Da naboklubben Ullensaker Sportsskyttere ble lagt ned, ble medlemstallet i Kisen doblet fra 15 til 30. På denne tiden var ikke laget kjent for å ha mange internasjonale toppskyttere, men derimot veldig kjent for en drivende dugnadsånd. Tross sine “få medlemmer” arrangerte de en rekke Norgesmesterskap. Både på 10m, 15m og 50m på starten av 2000-tallet.

Utviklingen fra “bakgårdsklubb” til toppklubb startet så smått i 2007. Da solgte Alf Eidsæther hele gården sin og offentliggjorde at disse midlene skulle brukes til å bygge ny idrettshall i Borgen for Barn og unge. Kisen planla på denne tiden en utendørs 50m bane på Fram, men etter å ha gått i dialog med Eidsæther kom idrettsveteranen med et krav om at det skulle være stor skytebane i den nye idrettshallen.

Og slik ble Alfhallen til det vi kjenner den som i dag. Lars Lømo og Johan Janssen var Kisens store dugnadsmenn i arbeidet med hallen. Spesielt førstnevnte la sikkert ned over 1000 dugnadstimer under byggingen. På senhøsten 2010 sto idrettshallen ferdig og det første stevne som ble skutt var Royal League (som dessverre ikke arrangeres lengre) på nyåret i 2011. Skytebanen kunne vise til 24 skiver, fordelt på to etasjer for 50m, 30 skiver på 10m og 12 skiver for 15m miniatyr.

Den dag i dag er Alfhallen Norges suverene nasjonalanlegg for rifleskyting innendørs og på sin 30 årsdag kan Kisen MSL nå vise til 160 medlemmer. Flere og flere flytter også til Ullensaker og Jessheim/Kløfta/Borgen for å ta del i det gode treningsmiljøet som er i Alfhallen.

LES OGSÅ: FRA BAKGÅRDSKLUBB TIL LANDETS STØRSTE (SAK FRA 2013)

MANGE MEDLEMMER HEDRET
Under markeringen av 30-årsjubileet ble flere av lagets medlemmer hedret av Ullensaker kommune og Norges Skytterforbund. Lars Lømo, Johan Janssen, Magne Fladby og Svein Fladby fikk alle tildelt æresmedlemsskap i klubben for sine mangeårige dugnadsinnsats over 30 år.

Ullensakers nye ordfører, Eyvind Schumacher (AP), delte også ut pengepremier fra kommunen til utøvere som har prestert sterkt nasjonalt og internasjonalt i 2019-sesongen. Av disse fikk også Jenny Stene blant annet tildelt Kongepokal av Norges Skytterforbund, etter hennes fenomenale resultat under NM 50m på Elverum.

Klubbens Leder, Bergsvein Bårdstu, fikk også fortjent honnør denne kvelden. Han er kanskje den, av de totalt 160 medlemmene i klubben, som tilbringer flest timer i Alfhallen. Organisering, styring og primus motor for alt som er av arrangementer. I tillegg skaffer han vært eneste år inn gode inntekter i form av enten bingopenger eller fra andre organisasjoner. En topp dugnadsmann – og som vi sier i skytternorge: “En Bergsvein i livet skulle alle ha hatt”!

LES HER HVA EIDSVOLL ULLENSAKER BLAD SKREV OM MARKERINGEN OG PRISENE

BILDEKAVALKADE

Under kan du se en rekke bilder fra kvelden på Lykkebo. ALLE FOTO: TROND GRAN

Fantastisk støtte fra familien

Det er ikke akkurat slik at sponsorene renner inn dørene med tilbud, når man er i verdenstoppen i rifleskyting.

Likevel har jeg de to siste sesongene fått med meg flere lokale samarbeidspartnere, enn hva jeg noen gang har hatt tidligere.

Fram mot September 2020, så støttes jeg nå av blant annet Bjørkelangen-firmaet Bygg Med Oss.
Setskog-bedriften HF Anlegg og Skog AS
Konsulentselskapet Brainify og den lokale banken Høland og Setskog Sparebank

I tillegg har det blitt mer støtte fra Olympiatoppen og Norges Skytterforbund nå som det snart nærmer seg OL-sesongen i 2020.

Likevel. Uten tvil. Den største bidragsyteren for at jeg i det hele tatt skulle ha hatt et snev av en realistisk mulighet for å være på det nivået jeg nå er på, er min nærmeste familie.

Jeg tørr ikke en gang tenke på hvor mye mamma og pappa, spesielt sistnevnte, har brukt på meg i tid og kroner, for at jeg skal kunne drive med det jeg synes er artigst i hele verden. I tillegg til en uvurderlig viktig støttespiller i samboer Astrid Bye. Som nærmest har satt et vanlig “familieliv” på vent i framtiden, og tilpasser sin jobb og sine fritidsaktiviteter for at jeg skal kunne prestere best mulig.

VERDENS MEST TÅLMODIGSTE SAMBOER ASTRID BYE OG MOR MARI KOLSTAD

Det aller beste er kanskje at støtten fra den nærmeste familien alltid er der. I både medgang og motgang. Spesielt sistnevnte er kanskje det viktigste. Det er i motgang du virkelig ser hvem som støtter deg aller mest. Uten denne støtten hadde jeg nok heller ikke vært der jeg er i dag.

Sammen er vi et godt team<3

Under kan du lese to saker fra lokalavisen. Sakene er såkalte "pluss saker" bak betalingsmur. Men det koster kun 5 kr for et abonnement, som du når som helst kan si opp. Håper du derfor tar deg "råd" til å lese disse to sakene:

KANSKJE AURSKOG-HØLANDS STØRSTE IDRETTSPRESTASJON: SIMONS STØRSTE GULLMEDALJE ER LIKEVEL SAMBOEREN

SIMONS OL-SATSING KOSTER EN HALV MILLION I ÅRET: – HADDE ALDRI VÆRT MULIG UTEN FAMILIENS STØTTE

Tøff treningsuke og utrolige resultater i Alfhallen

Uken som har vært etter hjemkomst fra Tyskland og Bundesliga har bydd på en solid dose trening.

Vi er nå i gang med sesongoppkjøringen til OL-sesongen i 2020. Det er i denne perioden, kalt forberedelsesperioden (november – februar), vi virkelig legger ned hardkjøret. Spesielt mye basistrening, for å bygge grunnmuren til konkurransesesongen starter med verdenscup i New Dehli i midten av mars.

DET BLIR MYE BASISTRENING I SESONGOPPKJØRINGEN. HER ER DET HOLDETRENING PÅ PRIKK SOM GJELDER. MED DEN GAMLE DRESSEN FOR Å UTFORDRE BALANSEN YTTERLIGERE

Slik så forrige uke ut for mitt vedkommende:

Mandag 28. oktober:
Økt 1: Tørrtrening luftgevær Alfhallen. Fokus på balanse og holding. 1 time
Økt 2: Fysisk trening. Fotball med Team Kisen. 2 timer

Tirsdag 29. oktober:
Økt 1: Landslagstrening 50m Alfhallen. Testmatch 3×40 + testmatch finale. 3,5 time
Økt 2: Tørrtrening / scatt simulator 50m kne og liggende. 1,5 time

Onsdag 30. oktober:
Økt 1: Landslagssamling NIH 50m. Tørrtrening/scatt simulator kne. 1 time
Økt 2: Landslagssamling NIH 50m. Finalematch og stress trening stående. 2 timer
Økt 3: Fysisk Olympiatoppen: Basistrening, balanse og kjernemusklatur. 1 time
Økt 4: Fysisk Olympatoppen: Løpetur: 45 minutter

Torsdag 31. oktober:
Økt 1: Landslagssamling NIH 50m. Tørrtrening/scatt simulator kne og ligg. 2 timer
Økt 2: Landslagssamling NIH 50m. Automatisering kne og ligg, samt finaletrening stå. 2 timer.
Økt 3: Fysisk Team Kisen. Fotball. 1,5 time.

Fredag 1. november:
Økt 1: 50m Alfhallen. Scatt og drill liggende. Drill kne og stå. 2,5 time.
Økt 2: 10m Alfhallen. Tørrtrening – holding/balanse, samt automatisering. 1 time.

Lørdag 2. november:
Økt 1: STEVNE 10m Alfhallen – 1,5 time
Økt 2: STEVNE 50m Alfhallen – 2,5 time

Søndag 3. november:
Økt 1: Fysisk løping intervall + styrke kjernemuskulatur. 1,5 time.

Totalt 16 treningsøkter fordelt på 27 timer. Det er ganske så tøft, men det er dette nivået vi skal ligge på i forberedelsesperioden for å kunne være i stand til å kjempe om medaljer mot de beste i verden den kommende sesongen.

Alle uker er selvsagt ikke dønn lik som denne, men målsettingen er at vi skal kjøre på med såpass mange økter og nogenlunde samme timeantall i perioden vi nå er inne i.

Når konkurransesesongen starter, er målet at vi skal flyte litt på treningsgrunnlaget vi har bygget opp i forberedelsesperioden. I tillegg blir det ofte mange og lange reiser når konkurransesongen for alvor er i gang, og da går selvsagt antall økter og timeantall også ned.

HENRIK LARSEN SKJØT OVER 1190

Under lørdagens to konkurranser i Alfhallen, hadde jeg ikke akkurat det beste overskuddet i kroppen. Resultatene var derfor i så måte helt ok, selv om det er mye å jobbe med.

På 10m luft slet jeg tidvis mye med balansen og måtte svette skikkelig for hver eneste dype tier. Dette var mitt andre luftstevne denne høsten og poengsummen på 624,9 poeng var 3,5 poeng bedre enn det jeg hadde under september-stevnet for 1 måned siden.

SJEKK RESULTATENE FRA NOVEMEBERSTEVENT I ALFHALLEN HER

På 50m gjennomførte jeg 9 gode serier av 12 mulige og endte på 1181 poeng. Skuffende avslutning på siste skuddet, men når man er skuffet over 1181 poeng, så vet man jo at nivået er forhåndsvis høyt.
Helt ellevilt høyt nivå blant guttene, igjen på 50m. Henrik Larsen leverte svimlende 1192 poeng. Det er første gangen i historien at noen skyter på 1190-tallet i Norge, i konkurransesammenheng. Jon-Hermann Hegg skjøt 1184. Dermed fikk vi for andre gang i historien tre norske skyttere på over 1180-poeng i samme konkurranse i Norge.

TRIOEN SOM TOK EM-GULL MED TILSVARENDE VERDENSREKORD I SEPTEMBER, BEKREFTET UNDER NOVEMBER-STEVNET I ALFHALLEN AT BRAGDEN I ITALIA OVERHODET IKKE VAR NOEN BLAFF

På 10m leverte også Jenny Stene 632,8 poeng og Vegard Nordhagen 628,8 poeng.

Man kan med andre ord overhodet ikke ligge på latsiden, hvis man skal komme med på laget framover. Kun knallharde prioriteringer, hardt og riktig arbeid som gjelder.

Tap og seier i Bundesliga debuten

Det ble tidvis et brutalt møte med Bundesliga-skyting, da jeg skjøt min aller første match i heksegryta i Paderborn. Hallen som er hjemmebanen til ST Hubertus Elsen – en av forhåndsfavorittene til å vinne både serien i Nord og finalen, hvor de fire beste lagene fra Nord og Sør møttes.

Det er svært ofte et helt annet psykologisk spill ute og går i en Bundesliga-match. Man skyter mot et skytter på et annet lag. Strengt tatt, spiller det faktisk ikke noen rolle hvilke poengsum man skyter, så lenge man slår skytteren på det andre laget som man er satt opp mot. Står man på venstre side av sin konkurrent, har den man skyter mot i 99% av tilfellene plassert monitoren i ditt synsfelt. Så nesten uansett hvor du står på standplass, får man med seg hva motstanderen skyter skudd for skudd.

I tillegg er det tysk skytterkultur på sitt beste på tribunen. Et helsikes leven, hvor du tydelig får med deg fra starten av om publikum heier på deg eller motstanderen din. I tillegg til kontinuerlig speakertjeneste underveis i skytingen.

INTENS KONSENTRASJON – EN BUNDESLIGA-MATCH TAR VIRKELIG PÅ, FOR Å SI DET FORSIKTIG

Alle disse faktorene er med på å skape et helsikes trøkk, som jeg nesten ikke kan erindre at jeg har vært med på tidligere av lignende sort. Derfor spiller selvsagt den psykologiske biten inn i vesentlig større grad. Det blir nesten som en helt annen verden å sammenlikne med, hvis du tar et vanlig utenlandsk stevne.

TØFF START
Rent teknisk følte jeg med ok forberedt, men jeg taklet ikke presset godt nok i min første match. I tillegg gjorde jeg en generaltabbe ved og ikke ha med meg drikke inn på standplass. Du bruker så enormt mye energi på å få ned puls og spenningsnivå, så du er totalt tappet når matchen er ferdig.
På min første match gikk jeg tom på de siste 20 skuddene. På de 20 første skuddene gikk mye inn, men på de siste 20 gikk nesten alt ut. 390 poeng var en svak poengsum og jeg var meget skuffet, tross for at det likevel nesten ble shoot-off mot Rikke Mæng som skjøt 391.

Matchen endte med et 3-2-tap for laget Braunschweiger SG.

HER KAN DU SE TABELLEN I NORD ETTER FIRE SERIERUNDER

STOLTE MER PÅ MEG SELV
Jeg måtte ta noen tøffe runder med meg selv etter lørdagen. Etter noen gode samtaler med trenere hjemme i Norge, så klarte jeg heldigvis å nullstille raskt å komme i angrepsposisjon.

Søndagens match var også mot bedre rangerte BSV Buer-Bülse. Laget som vant den innledende serien i fjor, og som egentlig ingen hadde forventninger om at vi skulle slå.

Denne matchen klarte jeg å gjennomføre vesentlig bedre. Jeg visste hva jeg gikk til og følte liksom at det ikke var noe å tape. Bare det var en trygghet i seg selv.

Selv om jeg kom litt på hæla i starten, så klarte jeg å smi på videre uten å bry meg i negativ grad om 2×9,9 på de fem første skuddene. Etterhvert klarte jeg å finne den flyten jeg ønsket, og uten å fokusere på noe som helst annet enn meg selv, så hadde jeg plutselig skutt 20 tiere på rad. Sukesessoppskriften var at jeg klarte og gi mer “fa**” i konsekvensene og stolte mer på meg selv.

På siste serien økte trykket og spenningen igjen. Jeg klarte ikke å få ned pulsen og det hele ble en intens kamp. Men jeg klarte å snakke hardt til meg selv og avslutte sånn nogenlunde, selv om det ble noen niere. 395 poeng holdt til seier og poeng for laget, som også vant matchen 3-2.

LAGET SV WISSEN JUBLER ETTER SEIER MOT BSV BUER-BULSE. FRA VENSTRE: Florian Seelbach, Jessie Kaps, Benedikt Mockenhaupt, Simon Claussen, Nicole Ju, Tamara Zimmer og Kevin Zimmermann

Summa summarum så kan dette oppsummeres som en utrolig god læring. Det er også helt gull verdt at jeg får slik erfaring som dette i sesongoppkjøringen, fram mot viktige verdenscup-stevner den kommende våren.

Neste runde for min del er mot serieleder SV Petersberg om tre uker. Det er på serielederens egen hjemmebane, og det er kun 1 match jeg skal skyte den helgen. Da får jeg kun en sjanse til å prestere her og nå. I så måte blir det ekstra god konkurransetrening og motivasjonen er stor for å være enda bedre forberedt enn jeg var denne gangen.

PS:
Etter fire serierunder ligger mitt SV Wissen på en 8.plass med fire poeng (to seiere og to tap). Samme poengsum som syvende og sjetteplassen, men med svakere “målforskjell”. Henrik Larsen sitt SV Wieckenberg ligger på 4. plass.