Fire individuelle NM-gull på Elverum!

Fytti katta!
For et NM det ble på Terningmoen denne helgen. Trøtt og ikke akkurat i topp fysisk form, etter å ha landet i Norge fra Brasil onsdag kveld. Fredag morgen satt man klar på knestående på Terningmoen for prøveskudd til helmatchen på 50m……..

Men ting flyter rett og slett utrolig bra på om dagen. Jeg har selvtillit og god tro på meg selv. Det skytetekniske stemmer bra, og når jeg da tørr å gå på offensivt, være på hugget og har stålfokus på gjennomføring, så blir det tydeligvis også resultater deretter. Selv om det i teorien skulle være ganske så vanskelig med jetlag i kroppen.

50 METER HELMATCH

1179 poeng på 50m etter seriene 395-395-389 holdt til seier innledende. Finalen er nok den beste jeg har skutt i karrieren. Jeg var ekstremt på hugget og veldig sulten, fordi jeg har vært veldig nær flere ganger, men aldri klart å vinne dette NM-gullet, og det i den øvelsen som tross alt er min aller beste.
Etter tre gode kneserier var jeg likt med Henrik Larsen. På liggende famlet jeg med prøveskuddene og på stillingsskiftet. Fikk ikke skutt meg inn slik jeg ønsket, og de to første liggendeseriene var preget av mye usikkerhet. Men på den tredje og siste femskudd-serien i liggende, bestemte jeg meg for at “nok er nok”. Da ble det 10,6 i snitt med 53,1 poeng. Plutselig var jeg i ledelsen.

Prøveskuddene på stående var heller ikke de beste, men jeg var igjen utrolig flink til å nullstille meg, glemme det som hadde vært og starte på scratch igjen da serien begynte. Totalt 104,0 poeng på de ti første ståskuddene var mesterlig og veldig moro.

ENDELIG! Etter mange gode forsøk, så klarte jeg i år å sikre meg individuelt NM-gull på 50m helmatch. Henrik Larsen tok sølv, mens Øyvind Solbrekken Flatla sikret bronsen.

Presset hopet seg etterhvert oppover på enkeltskuddene. Jeg måtte ta opp en gang, men var også der flink til å nullstille og bruke pusten godt til å slappe av. Offensiv og trygg i avtrekksfasen. På siste skuddet var det ekstra puls. Denne gangen ble jeg litt for offensiv og trakk av litt for fort til en 9,0. Ellers var resten av finaleskuddene fra 9,8 og innover. Veldig mange gode innertiere og samlet poengsum 464,9 – En suveren norgesrekord!

50 METER LIGGENDE

Grått, litt tåkete, regn, dårlig sikt, fryktelig kaldt og tidvis vanskelig vind. Vimplene var tunge, så det var vanskelig å se når vinden skiftet. Spesielt da de snudde fra høyre mot venstre. Fikk flere rare skudd på 9,5 – 9,6 opp venstre, hvor vimplene ikke ga noen indikasjon på at vinden skiftet.

Mye frustrasjon midtveis i serien, men klarte heldigvis å ta meg sammen på slutten med fokus på de tekniske detaljene. Da jeg også hadde en god start, så ble det til slutt 623,0 poeng. Det holdt til gull. Henrik Larsen på andreplass, 0,6 poeng bak. Vinneren fra de to siste årene, Kjell Roar Livold, sikret bronsen.

NM-gullet på 50m 60 skudd liggende denne helgen var mitt andre i karrieren. Jeg vant også denne øvelsen i 2014, mens jeg tok sølv i 2016 og i 2018.

300 METER HELMATCH

De første skuddene mine med frigeværet mitt på 300m siden Europacup-finalen i fjor. Da ble det en 5. plass etter at jeg trøblet mye med prismeblokker som løsnet underveis i skytingen.

Nå satt alle skruer, sikter og prismeblokker fast. Så å si nesten alt fungerte optimalt. Pipa i børsa er også helt ny, spesial handlet inn på Grünig-fabrikken i Sveits i fjor sommer. Pipa er ekstra tung og spesial laget for nettopp frigevær-våpen til grovkaliber. Den tunge pipa synes jeg gjør det enklere å få et nydelig rekylopptak i kne og liggende.

På stående blir den derimot litt for framtung. Der turte jeg ikke helt å gå på like offensivt, slik som jeg gjør på 50m når jeg er i storform. Så 389 poeng på stående, kunne vært bedre denne dagen. For det var flere skudd, som jeg trakk av for sent på, fordi jeg ikke “tørr” nok. Men liggende og kne var en fryd. Bruker også de samme krokene og samme ståkloss som på 50m børsa. Eneste forskjellen er litt framtungt våpen på stå, at det smeller og er mer rekyl i børsa. Ellers er det nesten som å skyte 50m. Med suveren kne og ligg skyting ble summen 1181 poeng. Seier med 21 poeng ned til Endre Hagelund som tok sølv.

300 METER LIGGENDE
En fin offensiv gjennomføring i fine vindforhold, til å være Terningmoen. Ble for feig på skruingen i starten. Skjøt mye lavt i starten uten å tørre å skru. Først da jeg fikk en lav 9,9, våget jeg å stille høyere på siktet. Deretter en nier midtveis, hvor jeg siktet for lenge. På slutten havnet jeg lengre og lengre ut venstre, også da uten å tørre å skru før jeg fikk en ny 9,9.

Årets NM-gull i 300m liggende var mitt tredje NM-gull i denne øvelsen. Jeg vant også i 2013 og 2016. Endre Hagelund tok sølv, så var det veldig artig at Kjell Aarskog sikret seg bronsemedaljen.

Ellers var det bare tiere. 597 poeng og nytt NM-gull. Endre Hagelund tok sølv med 595 poeng. Kjell Aarskog sikret seg sin første individuelle NM-medalje i NSF, da han tok bronsen. Imponerende med 594 poeng med sauer, og det etter 299 poeng på de siste 30 skuddene.

50 METER LIGGENDE MIX-TEAM

Ny øvelse i NM-sammenheng. Inspirert etter samme system som vi så i European Games denne sesongen. 20 skudd liggende på 10 minutter for hver makker av hvert kjønn i kvalifiseringen. De åtte beste videre til semifinale, før de fire beste lagene igjen går videre til finale. I finalen skytes det 10 skudd av hver på 5 minutter, mens det svakeste laget elimineres for hver 10 skudd helt til det står igjen en vinner.

Jeg og Jenny Stene var store favoritter til å vinne. Vi innfridde i kvalifiseringen med samlet poengsum på 415,5 poeng. Da skjøt vi begge veldig bra og var klart best. I semifinalen og i finalen, så kan jeg prise meg lykkelig for at jeg var på lag med nettopp Jenny Stene. Det var tidvis forferdelig vanskelig vindforhold. Stene taklet det utmerket, mens jeg trøblet veldig mye og fant aldri ut noen god taktikk.

MIX-TEAM på 50 meter liggende var prøveøvelse under årets NM. Det deltok hele 47 lag, altså nesten 100 deltakere på øvelsen. Veldig moro. Publikumsvennlig var det også med kommentering og musikk underveis i skytingen, godt drevet av arrangøren. Benjamin Tingsrud Karlsen og Karina Stette vant foran Team Claussen&Stene, mens ekteparet Lincoln fra Nordstrand sikret bronsen.

Takket være Stene så hanglet vi oss likevel med inn til gullfinalen. Der endte vi 0,5 poeng bak Benjamin Tingsrud Karlsen og Karina Stette. Sistnevnte avsluttet mesterlig med 10,9 og 10,8 på de to siste skuddene og dro dermed i land gullet.

300 METER STANDARD-GEVÆR

Skulle det da så lykkes, med å ta fem av fem mulige individuelle gullmedaljer? Det så faktisk slik ut i starten. Et helt år siden jeg også tok i denne børsa. Den er veldig mye mer ulik frigeværet på 300m, og skulle jeg ha tatt gullet her, så måtte jeg nok ha vært mer forberedet og hatt flere treningstimer med nettopp dette våpenet.

Jeg startet fryktinngytende i knestående med 198 av 200 poeng. Rett i ledelsen. Så var det stopp i de to neste stillingene. Liggende var annenhvert nier og sentrum. Trolig noe kluss med stilling, reminnstillinger eller annet som gjorde at rekylopptaket ikke ble bra. Veldig mange rare og uforklarlige niere.

På stående var det dessverre litt tomt for krefter. Hadde to gode perioder med flere tiere på rad, men klarte ikke helt å nullstille hodet i de svake periodene. Med seriene 198-193-190 ble det 581 poeng og bronsemedalje. Gull til Ole Magnus Bakken på sterke 587 poeng. Sølv til Hans Kristian Wear med 582 poeng.

Nå er man sliten etter cirka rett over 600 skudd på tre dager. I de neste dagene blir det viktig med nok hvile, fysisk trening og skytetrening med kvalitet på de riktige detaljene fram mot EM i Italia.

Meg og Jenny Stene etter et svært godt NM for begge. Stene skjøt vanvittige 1188 poeng på helmatch. Det er tre poeng bedre enn hennes egen verdensrekord. Det er en prestasjon så stor, at det er vanskelig å få beskrevet den tydelig nok.

RESULTATER FRA NM 50M FINNER DU HER

RESULTATER FRA NM 300M FINNER DU HER

RESULTATER FRA MIX-TEAM 50M FINNER DU HER

Kvoteplass til Sommer-OL i Tokyo!

Endelig!

I min tredje verdenscupfinale, av fire mulige forsøk denne sesongen, så ble kvoteplassen sikret torsdag 29. august klokken 18:30 norsk tid.

Det var selvsagt litt kjipt at jeg ikke klarte å holde koken helt inn til medalje, som jeg lå veldig godt an til. Kunne også fort vært med helt inn i gullkampen, hvis jeg hadde vært enda tøffere i hodet på slutten. Men, når men ser hvor stresset andre nasjoner er grunnet få kvoteplasser, og den enorme gratulasjonsmengden fra store nasjoner som strømmet på etter at kvoteplassen var sikret, så skjønner man jo at dette var en stor prestasjon.

HERLIG GJENG: Norges rifleskyttere på verdenscup i Brasil. Fra venstre: Undertegnede, Jenny Stene, Jon-Hermann Hegg, Katrine Lund, Jeanette Hegg Duestad.

SUVEREN STÅSKYTING PÅ EN MERKELIG BANE

Det ble egentlig to merkelige helmatcher på OL-banen i Rio de Janeiro. Mirage, som trolig utgjorde en del og vind som var veldig vanskelig å lese. Veldig mange mente at vindflagene på banen hang for lavt, slik at det til tider var “umulig” å legge merke til når vinden skiftet, før det var for sent.
Trolig fikk jeg også en del utslag på dette i poengsummene, spesielt på ligg og kne, hvor jeg har vært veldig stabil på et høyt nivå denne sesongen. Poengsummene på kne og ligg var under pari både i eliminasjonen og i hovedkvalifiseringen. Men tilnærmet perfekt gjennomført stående begge dager, gjorde til at det samlet ble gode poengsummer likevel.

I eliminasjonen onsdag vant jeg mitt lag med 1180 poeng, mens det ble 1175 poeng og 6. plass i hovedkvalifiseringen dagen etter. Der kunne jeg ikke avgi mer enn ett poeng på de syv siste stå-skuddene, etter en liten timeout med syv skudd igjen på 15 minutter. Med litt flaks (blant annet 3×10,0 på rad), men også stålfokus på tekniske arbeidsoppgaver og troen på seg selv, så gikk det inn med syv av syv tiere i avslutningen.

FORNØYD GUTT ETTER AT KVOTEPLASSEN TIL NORGE VAR SIKRET

VAR PÅ HUGGET – NESTEN HELE VEIEN INN
Før finalen var slagplanen å gå veldig offensivt ut, både teknisk og mentalt, da jeg ofte har havnet for mye på defensiven tidligere. Det lyktes jeg helt perfekt med fra starten av. Jeg var ekstremt på hugget og etter 15 skudd kne var jeg på 3. plass, mens jeg etter liggende ledet hele finalen før avslutningen i stående.

I stående hadde jeg dessverre ikke helt den samme tryggheten, som i liggende og kne. Selv om jeg også her gjorde en god jobb, spesielt hentet jeg meg inn mesterlig etter å ha kommet litt bakpå i starten av de to femskudd-seriene.
Da 8. og 7. plassen ble eliminert, og det var dags for enkeltskudd på 50 sekunder, måtte jeg bare kline til. Det fikk liksom enten “bære eller briste”. Det var mitt eneste fokus. Det fungerte strålende til en 9,9 og 10,3 på de to første skuddene – nr 6 og nr 5 fra finalen forsvant og plutselig var kvoteplassen sikret før jeg egentlig var klar over det.

FOTO FRA ISSF-TV UNDERVEIS I FINALESKYTINGEN. HER FRA FEMSKUDD-SERIENE PÅ STÅENDE.

Dessverre forsvant tankene over på både medaljer og kvoteplass, da jeg sto igjen som en av fire i finalen. Da ble det betydelig mer puls i børsa, jeg mistet litt av den samme offensiviteten i avtrekket og måtte ta opp. Da kom jeg ut av rytmen, begynte å stresse litt med tiden og det hele ble dessverre bare tull.
Litt kjedelig, men veldig god læring til neste gang.

Det må enda mer og bedre jobbing til for å stå på pallen mot de beste i verden. Luftskytingen min i dagene som fulgte, var også godt under pari i forhold til hva det har vært på trening hjemme de siste dagene. Jeg får ingenting gratis, så det må tas nye solide tak på trening til høsten.

Men akkurat nå gleder jeg meg over å ha sikret Norge nok en kvoteplass til OL i Tokyo. Vi har nå fire på rifle (to menn, to kvinner), samt en i skeet for menn. Foran OL i 2016, så kjempet hele 158 nasjoner om å få sine utøvere dit. Det antallet er cirka det samme foran OL i Tokyo. På helmatchen i Rio de Janeiro var det totalt 80 deltakere, hvorav 2.plassen og 4. plassen sikret seg kvoteplass.
Det sier litt om hvor tøffe kampene er, hvor trangt nåløyet er og hvor krevende det er å være med i verdenstoppen i dette gamet.

KVOTEPLASSEN ER SIKRET OG SMILET GÅR NESTEN RUNDT BÅDE PÅ GUTTEN OG “TRENER” KATRINE LUND.

Men vi klarte det. Målet for 2019-sesongen er nå nådd. Tusen takk til mine sponsorer og spesielt nærmeste familie/samboer. Dere er helt nødvendig å ha i ryggen for at det skulle være mulig å sikre denne kvoteplassen til Norge.

Nå blir det fri i morgen, men til helgen er det stort NM i 50m og 300m på Elverum. Lørdag 14. september går turen til Italia og årets Europamesterskap.

Det er med andre ord hektisk. Ting går i ett. Men jeg elsker det 🙂

Link til sak fra lokalavisen finner du HER

Sjekk ut Skytterlandslaget Rifle sin video fra Brasil

Våre tre suverene rifledamer, Jenny Stene, Jeanette Hegg Duestad og Katrine Lund, lager som vanlig god stemning, både på og utenfor standplass.
Rett etter ankomst Rio de Janeiro, har de laget et video på snaue 3 minutter, før alvoret braker løs.

Viktig å slå seg løs med litt humor også, oppi all seriøsiteten. Meget godt levert av denne trioen nok en gang.

VIDEOEN FINNER DU HER

Gjengen er på plass for å kjempe om finaleplasser, kvoteplasser, medaljer og gode prestasjoner i sesongens siste verdenscup-runde, i Rio de Janeiro. Her rett før avgang i Frankfurt.