Verdenscupen i Kina: Ny finaleplass på 50m helmatch

Verdenscupen i Kina ble nok en konkurranse hvor jeg bekreftet at jeg har tatt steget inn i den ypperste verdenseliten. Nok en gang ble det en finaleplass, blant de åtte beste av totalt 90 deltakere.
Dessverre fikk jeg ikke ut det jeg er god for i finalen, og en syvendeplass var ikke godt nok for kvoteplass, som man også denne gangen måtte opp på pallen for å sikre sin nasjon. Det blir ofte da litt blandende følelser, når man er helt med inn i kampen, men ikke lykkes helt når det virkelig skal avgjøres på mållinjen.
Det er kun derimot tre skyttere så langt denne sesongen, som har kvalifisert seg for to av to helmatch-finaler i verdenscup. Det er Sergey Kamenskiy, Istvan Peni og undertegnede. De to førstnevnte, kanskje de beste skytterne i verden – på de olympiske disiplinene. Så, det er virkelig et celebert selskap jeg har blandet meg inn i den siste tiden. Det er det bare å nyte, samt jobbe enda hardere for å komme enda nærmere de beste i verden.

ELIMINASJONEN
50m 120 skudd helmatch starter som regel alltid med eliminasjon i verdenscup. Sammenlikner man det med langrenn og hopp, så kan man kalle det for prøveomgang eller prolog. To lag. 45 deltakere i hvert lag, hvor de 30 beste i hvert går videre til kvalifiseringen dagen etter.

Jeg ble nummer 8 i mitt eliminasjonsheat med 1166 poeng. I tidvis vanskelige vindforhold, skjøt jeg godt i kne og ligg med 395 av 400 poeng i begge stillinger. På stående surret jeg en del med teknikken og stresset med tiden, på samme tid. Da ble det ikke noe særlig, men 376 poeng var mer enn godt nok til å gå videre til neste dag. Det var også en lærepenge, for hvordan jeg skulle benytte tiden og jobbe annerledes dagen etter.

KVALIFISERINGEN
Innledet strålende på de ni første kneskuddene. Perfekt teknikk, flyt og rytme på det jeg drev med. Skjøt også med en fin selvtillit. Så fikk jeg to strake niere, som jeg dessverre ikke helt klarte å riste av meg. Resten av kneserien ble en hard kamp uten den rette flyten, men klarte å svette inn 393 poeng.
Fikk ristet av meg usikkerheten på liggende og klinte til fra første stund. En strålende gjennomføring, hvor jeg skjøt med selvtillit og fin teknisk rytme fra første skudd. 399 av 400 poeng.
På stående klarte jeg å videreføre det jeg har gjort på trening de første 20 skuddene. Var også mer effektiv og var i god rute på tidsfristen. Så åpnet himmelen seg og det kom nærmest stiv kuling ute i skytefeltet og inn på standplass. Her mistet veldig mange av de øvrige konkurrentene mine drøssevis med poeng og det var i det hele tatt veldig vanskelig å skyte. Jeg synes at jeg mestret denne utfordringen strålende. Med unntak av to skudd, så skjøt jeg konstant på rett vind og var ekstremt flink til å trekke av på rett tidspunkt, når vinden ikke tok i kroppen. Jeg lot meg ikke stresse, var tålmodig, samtidig som jeg var på hugget.
En ståendeserie på 385 poeng ga 1177 poeng i totalsum. Kun Istvan Peni fra Ungarn hadde mer i kvalifiseringen. Jeg var klar for en ny verdenscupfinale.

FRA ISSF-TV: Presentasjon under helmatch-finalen i Kina.

FINALEN
HER kan du lese artikkel fra lokalavisa etter verdenscupen.
Det var en stor og artig opplevelse å entre OL-finalebanen i Beijing. Samme bane som flere av mine forbilder skjøt OL-finale på under lekene i 2008.
Jeg startet med 10,9* på første kneskudd og lå på 2.plass etter første femskudd-serie på kne. Resten av kneskytingen i finalen, var dessverre langt under pari. Jeg jobbet godt med pusten for å få roet ned kroppen. Turte å bruke tiden, som planlagt. Men det smalt dessverre på galt tidspunkt, og i etterpåklokskapens tegn, så burde jeg kanskje vært mer på hugget og gitt mer beng, selv om det aldri er noe enkelt i en slik stund.
Liggende var greit gjennomført, men jeg klarte ikke her å ta nevneverdig innpå konkurrentene. I stående jobbet jeg også godt med pust og avslapping. Selv synes jeg at jeg lyktes bedre her enn i New Dehli. Jeg skjøt også bedre nå, men totalsummen på 2×5-skuddserier med desimaler var ikke god nok til at jeg klarte å spise inn forspranget jeg hadde mistet under kne. Dermed ble jeg eliminert på 7.plass.
Det var litt kjipt der og da, men man får bare notere ned en ny solid erfaring i boken. Marginene og nivået blant de åtte beste i en slik finale er brutal, men jeg er sikker på at den gjør meg sterkere og enda bedre.

10M LUFTRIFLE
55 tiere på 60 skudd – 595 på heltall. Med desimaler ble det 622,9 poeng, med andre ord – for få dype tiere til å hevde seg blant de beste. Midt på resultatlista med en 55.plass av 103 deltakere.

Jeg hadde en veldig god PET-trening dagen i forveien, men fant ikke den samme roen og balansefølelsen på selve konkurransedagen. Dermed ble jeg stående å nøle veldig mye i starten. Dro også på meg siktefeil og ble stående for lenge på hvert skudd. Etter første 10 skudd, var jeg nesten allerede i tidsnød og måtte gire opp tempoet. Da klarte jeg å senke skuldrene og ting spilte liksom ikke så stor rolle lengre. Da gikk det ironisk nok selvsagt bra, og på de fem siste ti skuddene fikk jeg vist fram mye fin skyting.
Resultatet var faktisk mitt beste i en luftkonkurranse i verdenscup noensinne. Tre poeng bedre enn i India og over fire poeng bedre enn i USA for ett år siden.

Samtlige resultater fra verdenscupen i Kina finner du HER