Tidenes beste norske skytterlandslag?

Årets verdenscup i München ble kanskje en av de beste Skytterlandslaget rifle har hatt noen gang.

* Jenny Stene karret seg inn i finalen i tidenes tøffeste luftrifle-konkurranse
* Jenny Stene satt VERDENSREKORD på helmatch eliminasjonen med 1185 poeng
* Katrine Lund sikret Norge kvoteplass til Sommer-OL og tok bronsemedalje på helmatch
* Henrik Larsen med 5.plass i finalen i tidenes tøffeste helmatch-konkurranse
* Jeanette Hegg Duestad og Vegard Nordhagen vant kvalifiseringen av 10m mix-team og var 0,1 poeng unna fra å kjempe om bronsemedalje.

KVOTEPLASS: Katrine Lund har nettopp her tatt bronsemedalje i helmatch finalen og sikret Norge ny kvoteplass til Sommer-OL. Flankert av lagvenninnene Jeanette Hegg Duestad og Jenny Stene

I tillegg må det nevnes at Hegg Duestad og Nordhagen i skrivende stund fortsatt er juniorer. Kom altså på en 5. plass av totalt 76 seniorlag.
En annen junior – Jon-Hermann Hegg debuterte i seniorverdenscup med 1173 poeng på helmatch og skjøt over 627,0 poeng på 10m luftrifle i MQS-konkurransen. Så har vi også Jenny Stenes 10. plass på helmatch, Sina Busk sin 15. plass på luftrifle og undertegnedes 15. plass på helmatch. Dette i konkurranse mot altså omlag 150 deltakere, fra nesten 100 forskjellige nasjoner. Mange av nasjonene som også lever i en helt annen verden, i form av budsjett og midler, i forhold til hva Norge bruker på individuelle idretter for Sommer-OL.

Les om Jenny Stene sin verdensrekord HER

HER kan du se TV-innslag fra verdensrekorden til Jenny. Cirka 13.40 ut i sendingen.

HER kan du se TV-innslag fra Katrine Lund sin bronsemedalje. Cirka 37.00 ut i sendingen.

ET LANDSLAG Å BLI GLAD I
Idretten fornyes alltid og tar stadig nye steg, også i henhold til rekorder og poengsummer. Det går stadig framover og sprenges stadig nye grenser. Treningsfilosofi, treningshverdag, teknologi, utstyr – alt blir bare mer og mer profesjonelt. I så måte er det kanskje ikke rettferdig å sammenlikne prestasjoner som gjøres nå, med tidligere prestasjoner.

Jeg kom for første gang inn på landslaget i 2013. Det var en fin gjeng på landslaget da også, som stadig var med i toppen. Etter OL i Rio 2016 og fram til VM i 2018, har landslaget vært gjennom et lite generasjonsskifte, hvor jeg plutselig har blitt en veteran på laget i en alder av 27 år. Med tanke på tiden vi lever i nå, med et enda trangere nåløye, færre kvoteplasser å kjempe om og poengsummer som er helt hinsides av hva man har sett tidligere, så kan jeg med hånden på hjerte si at jeg aldri har vært på et bedre landslag.

På sesongens tre verdenscupstevner, så langt, har Skytterlandslaget på Rifle hatt totalt ni finaleplasser. Nå har vi tre kvoteplasser på rifle, samt en fersk verdensrekordholder. Hva skyldes så dette?
Jeg fikk selv det samme spørsmålet fra en ikke så ganske ukjent mann fra Slovenia, som har tre OL-medaljer å vise til. Hva er det egentlig dere driver med i Norge nå, utifra at dere ikke akkurat er så mange?
Svaret mitt var ganske så kort og konsist.
– Vi trener bra og har nok trent mye riktig det siste året. På de riktige detaljene. Så er vi også en kjempefin gjeng, hvor alle unner hverandre suksess. Vi er glad i hverandre. På ekte.

Selv om vi konkurrerer mot nasjoner som er ansatt av Staten, lønnet på heltid og har budsjetter vi trolig aldri vil kunne komme til å konkurrere mot. Så er det nettopp det sistnevnte, i tillegg til en herlig innsatsvilje av hver enkelt, som jeg tror gjør at vi hevder oss så godt som vi gjør nå.
Kjennetegnene til Skytterlandslaget: Godt humørOffensivitet – Trygghet.
Det har ført oss langt nå. Så får vi se hvor det fører oss i fortsettelsen.

1179 poeng i World Cup München – men ingen finaleplass……

Som jeg skrev i forrige innlegg, så er det årlige verdenscupstevne i München på mange måter årets største og tøffeste internasjonale skytterstevne.
Først på grunn av deltakelsen, hvor nesten 150 deltakere fra omlag 100 ulike nasjoner kjemper om finaleplasser og medaljer. Men også på grunn av banen i München, som er kjent for å høste svært høye poengsummer. Utendørsbanen ligger, i forhold til mange andre verdenscupstandplasser, ganske godt skjermet for vind, i tillegg til flotte lysforhold. Svært viktig elementer som spiller inn, hvis man skal treffe blink hver gang på en tier som er 10,4 mm stor på 50m avstand.

BRUTALT NIVÅ
Det arrangeres fire verdenscuper i sesongen og stevne i München er hvert eneste år det stevne som har de høyeste poengsummene og de høyeste finalegrensene. Året 2019 ble intet unntak, snarere tvert i mot.
I OL-året 2016, gikk finalegrensen på helmatch for menn for første gang i historien på 1178 poeng. I 2017 skjedde det samme igjen, mens det i fjor for første gang var to mann på 1178 poeng som ikke fikk skyte finale.
I år kan ikke nivået karakteriseres som annet enn brutalt. Siste finaleplass (8.plass) fra kvalifiseringen gikk i år på 1180 poeng, mens det var åtte nye mann som fulgte rett bak (fra plass 9-16) på poenget bak – 1179 poeng.
For å komme på topp 40 måtte man ha 1171 poeng, en poengsum som for 8-9 år siden mer eller mindre var regnet som bankers for finaleplass. Se de sinnsyke innledende resultatene HER

GOD GJENNOMFØRING
Jeg var en av åtte mann på 1179 poeng og endte på en 15. plass. Poengsummen er min nestbeste i en verdenscup noensinne, og da blir det dumt å være misfornøyd. Jeg hadde 1178 poeng i elimineringen dagen før, hvor jeg kom på 2. plass i mitt lag. På hovedkonkurransen var vindforholdene noe bedre, og da måtte man sporenstreks opp på 1180-tallet for å kjempe videre om kvoteplasser og medaljer.

Tre mann i 1179-klubben fra helmatchen i München. Undertegnede flankert av Alexander Schmirl (Østerrike) og Jan Lochbihler (Sveits). Alle tre ett hårfint poeng unna finaleplass.

Sett i ettertid på gjennomføringen min, kunne og ville jeg egentlig ikke gjort så mye annerledes. Jeg kjempet hardt hele veien, i alle tre stillinger, og skjøt stort sett veldig godt hele veien.
Unntaket var kanskje starten på stående skytingen, hvor det ble litt for mange niere. Etter å ha startet med fire strake tiere, kom jeg inn i en liten blindsone og nierstim fra skudd nr 5 til 12. På disse åtte skuddene ble det totalt seks niere. Etter å ha tatt pause og snakket med trener, så tapte jeg kun syv poeng på de siste 28 skuddene. Likevel – et hårfint poeng for mye.
Sett i ettertid, burde jeg kanskje tatt en tidligere pause enn jeg gjorde, da jeg dro med meg en del usikkerhet ved å skyte niere som jeg egentlig ikke kunne gjøre rede for.

Landslagskollega Henrik Larsen kvalifiserte seg for finale med 1182 poeng og endte på en 5. plass etter finaleskytingen. De to kvoteplassene gikk til Korea og Serbia. Resultater HER.

HJEM OG TRENE BEDRE
Jeg var ikke tatt ut til å skyte luftrifle i denne verdenscupen, og dermed ble 15. plass fasiten denne gangen. Så nært, men likevel så fjernt. Nivået i idretten jeg driver med har aldri vært høyere enn den er nå. Finalegrenser på 1180 poeng på helmatch og 630 poeng på 10m luftrifle er grensesprengende og man er mer eller mindre kraftig naiv, hvis man tror man kan hevde seg i dette selskapet uten å være profesjonell fulltidsutøver.

Det er derfor bare å komme seg hjem og trene enda bedre for å få de nødvendige millimeterne på sin side ved neste anledning. Neste store konkurranse er European Games i Hviterussland. Før det er det blant annet tre konkurranser under Masters Århus i Danmark. Det blir tre fine tester, spesielt med tanke på vindskyting og finaletrening.

Alt klart for verdenscup i München

Da står sesongens tredje verdenscup for tur.

Etter to turer til Asia, blir det Europa denne gangen og gode gamle München – som er fast arrangør for en av sesongens fire verdenscuper hvert eneste år. Banen i München ble bygget foran Sommer-OL i 1972. Selv om banen derfor kan anses som gammel, så har banen fortsatt den største standplassen på 50 meter med hele 100 skiver.

Som alle de øvrige verdenscupene denne sesongen, så deles det ut to kvoteplasser i alle de individuelle øvelsene. Denne gangen skyter jeg kun en øvelse – 50m 120 skudd helmatch, hvor jeg har to finaleplasser (6.plass i India og 7.plass i Kina) å vise til tidligere denne sesongen.

Jeg har merket litt mangel på overskudd etter hjemkomst fra Hannover. Men overskuddet har kommet tilbake denne uken og jeg har fått gjennomført gode treningsøkter med solid kvalitet, som har vært godt for selvtilliten.

München er den verdenscupen hvert eneste år som samler desidert flest deltakere og derigjennom normalt sett har det høyeste nivået. Banen er godt skjermet for vind og det skytes hvert eneste år veldig høye poengsummer på akkurat denne verdenscupen.

Du kan følge stevne på ISSF sine sider HER

Under følger bilder fra siste treningsøkt i Alfhallen, dagen før avreise.

Tatt ut til European Games

Dagen før nasjonaldagen offentliggjorde Olympiatoppen sitt uttak til European Games. Her var det veldig gledelig å se at jeg skal representere Norge i rifleskyting. Hele den norske rifletroppen er som følger:

Menn:
Simon Kolstad Claussen, Henrik Larsen, Vegard Nordhagen
Kvinner:
Jeanette Hegg Duestad, Katrine Lund, Jenny Stene

HER finner du den komplette norske troppen til årets European Games

I rifleskyting konkurreres i de olympiske øvelsene: 10m luftrifle, 10m luftrifle mix-team og 50m helmatch. I tillegg skal det også skytes en helt ny rifleøvelse under lekene: 50m liggende mix-team. Det deles ut en OL-kvoteplass i de inidividuelle øvelsene. Norges Skytterforbund offentliggjør senere hvilke utøvere som skal skyte hvilke øvelser, men jeg er sendt for å skyte 50m helmatch. Hvem som skyter lagøvelsene er ennå ikke klart, da det er usikkert om hver nasjon kan stille ett eller to lag i mix-team.

Denne gjengen reiser til Minsk for å representere Norge i rifleskyting under historiens andre European Games.

ET EUROPEISK OL
European Games kalles også for Europa-OL eller Europalekene. Arrangementet er en internasjonal multisportkonkurranse som ble lansert av Comités Olympiques Européens under deres 41. generalforsamling i Roma 8. desember 2012.
For idrettsutøvere fra Europa er derfor dette arrangementet forhåndsvis nytt. Andre kontinenter og nasjoner har også tilsvarende leker, men med langt større tradisjon. Blant annet: Asialekene, Afrikalekene, Panamerikanske leker og Samveldelekene (The Commonwealth Games).

I samråd med lekene fra de andre kontinentene, som nevnt over, arrangeres European Games etter modell av de olympiske leker (Sommer-OL) og arrangeres hvert fjerde år. Aserbadsjan var den første vertsnasjonen da Baku arrangerte lekene i 2015. I 2019 har lekene blitt satt til Minsk – hovedstaden i Hviterussland.

For skytingen sin del, må man ha kvalifisert seg til lekene gjennom å sikre kvoteplasser til sin nasjon. Kvoteplassene utdeles med utgangspunktet i rankingen til European Shooting Confederation. Norge sikret seg syv kvoteplasser i rilfe (fire menn og tre kvinner) og har valgt å benytte seg av seks av disse kvoteplassene. Individuelt så kan det kun, likt som i Sommer-OL, delta maks to skyttere per nasjon i hver øvelse.

Odd Arne Brekne ble beste norske skytter med finaleplass under forrige European Games. finalen HER.

Norge sender totalt 38 utøvere til årets leker i Hviterussland. Arrangementet starter 21. juni, dagen da undertegnede fyller hele 28 år 🙂

HER kan du finne terminlisten for de ulike skyteøvelsene. Klikk på de blå/røde symbolet under hver dato. Der finnes det også muligheter for å skaffe seg billetter.

Gjest under “Skytterpodden” hos Det Frivillige Skyttervesen

Samme dag som jeg og Henrik Larsen dro på treningssamling til Tyskland, stakk vi en tur innom Skytterkontoret – eller Det Frivillige Skyttervesen sin base i hovedstaden.

Det er mange som bedriver rifleskyting i Norge og nærmest 90 % (kanskje flere) av dem befinner seg under forbundet DFS – Det Frivillige Skyttervesen. Det er her de nasjonale øvelsene baneskyting, feltskyting, stangskyting og felthurtig arrangeres, hvor Landskytterstevnet er den største begivenheten med over 5000 deltakere hvert eneste år.

I podcasten prater vi om alt fra barndomsårene til tull og seriøs prat om skyttersporten. Klikk deg inn HER for å høre på podcasten.

Fjerde og femteplass under ISCH Hannover

Konkurransene i Hannover startet veldig bra, men ble dessverre avsluttet veldig svakt fra min side.
Første øvelse var 50m 60 skudd liggende. Dessverre en øvelse som ble tatt vekk fra det olympiske programmet etter Rio 2016, men det skal blant annet være mix-team i øvelsen under European Games i sommer. Øvelsen står også fast på programmet i EM annethvert år og VM hvert fjerde år.

UTFORDRENDE VIND I LIGGENDE
I denne øvelsen er det desidert flest deltakere, og det må naturligvis skytes i flere lag. Noe som dog svært ofte blir urettferdig, siden vindforholdene ofte varierer fra time til time. Så var også tilfellet i dag. Alle de tre medaljevinnerne skjøt i første lag klokken 0815 på morningen. Jeg skjøt i siste lag klokken 1100, og fikk tidvis svært utfordrende vind å bryne meg på.
Jeg ble nølende en god del i starten og usikker på hvilken vindtype jeg var best innskutt på, siden vinden skiftet svært ofte. Det hele endte med at jeg skjøt på vind fra venstre mot høyre, samt en viss grad av shading – holding på vinden, da motsatt vindbildet inntraff. Dette fungerte veldig bra og gjennomføringen er en av mine bedre noen gang, sett utifra de forholdene jeg skjøt i. 624,6 poeng holdt til 4. plass.

HELMATCHEN
På helmatchen var det min tur til å ha “flaks” med forholdene. Jeg skjøt i det første laget og hadde tilnærmet lik perfekte forhold. Gjorde stort sett ikke noe annet, enn hva jeg har gjort på trening og i de siste konkurransene.
Hadde litt utur på de siste 20 skuddene, med veldig mange skudd som akkurat smatt utenfor tierstreken, men igjen en solid gjennomføring. 1180 poeng hold til seier innledende med tre poeng.
Finalen ble dessverre ikke det jeg hadde forventet av meg selv, og var totalt sett en meget skuffende gjennomføring. Tidvis flere gode enkeltskudd i kne, men klarer ikke å slappe godt nok av i høyre skulder gjennom de tre femskudd-seriene. Liggende var positivt, men unntak av førsteserien, hvor jeg rotet vekk flere poeng på tåpelig stillingsfeil med reima. På stående ble det totalt sett for tynt, selv om jeg svetter, jobber og har generelt bra innsats. Må være enda mer fokusert på midten, ha enda bedre pusteteknikk og samtidig være mer bestemt. Ble til slutt eliminert på 5.plass.

Samtlige resultater fra ISCH Hannover 2019 finner du HER

SESONGDÅRLIGSTE PÅ LUFT
10m luftrifle setter jeg en sort strek over, og har egentlig allerede gått i glemmeboken. En dag der balansen er fullstendig på bærtur. Fikk dessverre ikke gjort de planlagte forberedelsene, etter krangel med arrangør for hvor jeg kunne gjøre oppvarming og ikke. Vurderte faktisk å bryte etter bare syv skudd, en følelse jeg vel nesten aldri har hatt før, men valgte å stå i det – å prøve å gjøre det beste ut av det.
Listefyll med 616,1 poeng – sesongdårligste med suveren margin.

Nå blir det godt å komme hjem for å trene på de rette detaljene – med kvalitet, før verdenscupen i München.

Norge gjorde det generelt sett veldig bra i Hannover. Henrik Larsen kom hjem med fire medaljer. Jon-Hermann Hegg tok sølv på helmatchen for juniorene. Tonje Engevik sikret medalje i liggende for junior. I tillegg ble det dobbeltseier for juniorene under 10m mix-team.

Treningssamling i Wieckenberg

Bare noen få dager etter hjemkomst fra verdenscupen i Kina, bar det ut på ny tur. Denne gangen til Tyskland. Hovedmålet med turen var internasjonal konkurransematching på det store stevne ISCH Hannover.
Før det stevne var jeg og landslagskollega, Henrik Larsen, så snille å få lov til å låne treningsanlegget til SV Wieckenberg – som er Bundesligaklubben til Henrik.

Her fikk vi fokusert på mye mengde trening, mest på 50m, før vi skulle i aksjon på tre konkurransedager i Hannover. Under kan du se noen få bilder av anlegget og samlingen.

Klubbhuset sett utenifra til SV Wieckenberg
50m trening i Wieckenberg
Henrik trener kne
Fem elektroniske Meyton-skiver på 50m banen.
Totalt var det 12 skiver, også Meyton-elektronikk, på 10m luftbanen.
Noen testmatcher fikk vi også unnagjort på samlingen
På den siste dagen av samlingen trente vi 10m luftrifle med den tyske landslagsutøveren Jolyn Beer

Uttak Verdenscup München

Rett etter hjemkomst Kina, ble laget til sesongens tredje verdenscup i München offentliggjort.

Jeg er tatt ut på 50m helmatch sammen med Henrik Larsen og junioren Jon-Hermann Hegg. Sistnevnte debuterer i verdenscup i seniorsammenheng, men har god erfaring fra flere internasjonale konkurranser og blant annet en medalje fra juniorverdenscup.

Gledelig å se er det også at Sina Busk er tilbake i verdenscup for landslaget, etter overbevisende skyting på NM 10m.

Akkurat som i de to forrige verdenscupene, i India og Kina, deles det ut to OL-kvoteplasser i øvelsene, bortsett fra 10m mix-team.

Hele den norske rifletroppen til München ser slik ut:

50m menn
Henrik Larsen, Simon Kolstad Claussen, Jon-Hermann Hegg
(Benjamin Tingsrud Karlsen mqs – utenfor hovedkonkurransen)

10m menn
Henrik Larsen, Vegard Nordhagen, Endre Hagelund
(Benjamin Tingsrud Karlsen + Jon-Hermann Hegg mqs – utenfor hovedkonkurransen)

50m kvinner
Jenny Stene, Jeanette Hegg Duestad, Katrine Lund

10m kvinner
Jenny Stene, Jeanette Hegg Duestad, Sina Busk
(Mari Løvseth og Katrine Lund mqs – utenfor hovedkonkurransen)

SENIORDEBUT: Jon-Hermann Hegg debuterer i seniorverdenscup på helmatch i München. Her fra sølvmedaljen på liggende under juniorverdenscupen i Sühl 2018.

Bilder fra verdenscupen i Beijing

Det er selvsagt mest fokus på det sportslige når vi er på tur. Men, når man reiser rundt halve kloden rekker man også å se litt annen kultur. Spesielt på akklimatiseringsdagene. Her er noen bilder fra Kina:

På innsiden av den forbudte by
Den ene gaten langs den himmelske freds plass
Den himmelske freds plass. Jenny, Jeanette og Katrine
Mer fra den himmelske freds plass
Åpningsseremoni
Den olympiske 50m banen fra 2008. Sitteplasser til totalt 3000 tilskuere.
Den olympiske 50m banen fra 2008. Sitteplasser til totalt 3000 tilskuere.
Første treningsdag på 50m banen.
Inne på arenaen. Bussholdeplass sett bak fra høyre side.
Inne på arenaen. Bussholdeplass sett bak fra venstre side.
Det gigantiske anlegget var delt i to bygninger. En for baner for innledende skyting og en for finalearenaer. Her skimtes noe av finalearena-bygningen i bakgrunnen. For stor til at hele fikk plass i bildet.
Noe av anlegget sett fra baksiden av inngangsporten.
Tribunene på finalebanen 50m og 10m. Sitteplasser til drøyt 1000 tilskuere.
Selfie med Japan
11 år siden Beijing-OL nå. Logoen begynner å bli litt slitt.
Takk for en fin sportslig tur. Det blir ikke den siste.

Verdens beste jenter

For et damelag vi har i Norge.
Prestasjonen de norske rifledamene presterte under verdenscupen i helmatch i Kina, er det nok svært få mennesker i vårt land som forstår. I en verdensidrett, hvor over 150 nasjoner forsøker å kvalifisere sine utøvere til OL, så er det litt utenomjordisk at alle tre fra Norge klarte å karre seg med blant de åtte beste i finalen – i kamp om OL-kvoteplasser. En prestasjon kun Kina hadde klart i denne øvelsen for damer tidligere. Det burde vært på sportsnyhetene og på førstesiden i de fleste riksredaksjoner i landet. Dessverre er det ikke slik det fungerer her i Norge.

Sjekk resultatene fra finalethrilleren HER
Men selv om det norske folk er uvitende om prestasjonen, så gjør ikke det prestasjonen noe mindre fantastisk. Det var så vi nærmest måtte klype oss i armen, da riflegutta på vei hjem fra Kina, landet i Frankfurt. Dagen tidligere hadde vi fulgt våre damer i eliminasjonsskytingen, hvor alle tre gikk enkelt videre.
Der viste også alle tre tidvis prestasjoner, som bar vitne til at vi nok kunne forvente oss en av dem i finalen dagen etter, med litt klaff. Men alle tre…… Det var så vi nesten ikke trodde det.

NM I KINA: Nesten 40 % av finalefeltet i damenes helmatch var fra Norge. Landslagstrener Espen Berg Knutsen måtte blant annet ha hjelp fra Skytterlandslaget Pistol for å bistå på trenerbenken i finalen.

Finalen ble fulgt fra en cafe på flyplassen i Frankfurt. Nesten så vi fikk kjeft av betjeningen for “å bråke” og andre kunder glodde kontinuerlig med famlende blikk. Ei visste de at det vi fulgte var idrett i verdensklasse – prestert av tre norske kvinner, som alle viste resten av verden.

MEDALJE: Jeanette Hegg Duestad sikret Norge OL-kvoteplass med sin bronsemedalje i finalen.

Først og fremst med junioren Jeanette Hegg Duestad, som i sin andre verdenscupfinale, sikret bronsemedalje mot seniorene og norsk kvoteplass til OL i Tokyo.

Men også Jenny Stene og Katrine Lund. Den lange klemmen rett etter at de ble eliminert på henholdsvis 7. og 8.plass, er jeg sikker på at alle de andre nasjonene vi fighter mot fikk med seg. Den sa mer en tusen ord. Det var følelser og lagånd – hånd i hånd. Et prakt symbol på miljøet vi har innad i Skytterlandslaget Rifle. Et symbol på at ingen står alene og at vi har fått til et miljø hvor de beste har blitt enormt gode. Det tar vi vare på, blant annet ved akkurat det som Lund og Stene viste på OL-finalebanen i Kina. Det var rørende.

ØYEBLIKKET: Et bildet sier ofte mer enn tusen ord.

Tusen takk for underholdningen, jenter. Dette var magisk og et nytt steg mot noe enda større. Før Kina trodde jeg at dette var umulig, men dere beviste det motsatte. Nå vet vi at alt faktisk er mulig, bare vi fortsetter med det vi holder på med nå 🙂