Ny god luftkonkurranse

Onsdag var første konkurranse etter hjemkomst fra Polen, og det ble også den siste før avreise til New Dehli kommende søndag.

Jeg har kjørt kroppen ganske tøft nå de siste ukene, med målsetting om å være i best mulig slag til det som skjer i India siste uken i februar. Onsdag hadde jeg totalt fire økter: Basis balanse og drill med luftbørsa fra 0730. Mental trening på Olympiatoppen 1030. Konkurranse på Stange 1630 og Akershusserie-skyting i Alfhallen 20.00.

Torsdag var det ny treningsøkt i Alfhallen 0730, og da var ikke kroppen i særlig god modus. Da avsluttet jeg økta før, enn hva jeg planlagte. Det var faktisk godt. Nå trenger jeg overskudd før avreise, så fram til søndag blir det kun lett fysisk trening og sjekk på at alt av utstyr er i orden.

Lettere å presse seg i konkurranse

På onsdagens 10m stevne, bar kroppen heller ikke akkurat preg av overskudd. Derfor er jeg veldig godt fornøyd med at jeg klarte å oppnå det resultatet jeg endte på. Jeg jobbet steinhardt, brukte hele skytetiden og klarte å tvinge kroppen til å stå i ro.

I en konkurransesituasjon, så er det motiverende i seg selv å kjempe seg helt ned i kjelleren, selv om dagsformen ikke er den beste. Det ligger en belønning der framme i form av et resultat, som man kjemper for. Da slurver man ikke. Mens det på trening, hvor det ofte ikke ligger noen gjev resultatbelønning eller plassering, ofte er fort gjort å slurve, hvis hodet og kropp er sliten. Det er nok også en god grunn til at jeg skyter så mange konkurranser som jeg gjør. Det er mye mer motiverende å presse seg til det maksimale for dagen, på en konkurranse, enn det er på trening, synes jeg.

Jeg tangerte min personlig rekord på heltall: 598 av 600 – og oppnådde 626,7 poeng på desimal, mitt nestbeste resultat med luftrifla noensinne. Jeg er i bra slag. Nå gjelder det å bevare troen, skaffe nok lyst og overskudd. Så skal jeg kose meg i India. Jobbe knallhardt og suge til meg all erfaring jeg kan få.

Fire medaljer under Wroclawia Grand Prix

Jeg har fått trent veldig bra i vinter, og visste på forhånd at jeg var i veldig god form før jeg satte meg på flyet til Polen. Men skytesporten fungerer sånn, at du er nødt til å ha hodet med deg, til enhver tid. Det spiller ingen rolle hvor god du er teknisk, hvis du bryter totalt sammen og gjør fullstendig i “buksene” når det blir spennende. 

I så måte er internasjonale konkurranser, på mange måter, den perfekte øvings arenaen for slike situasjoner. Det er i utlandet og ofte mot sterk motstand, ukjent bane, ukjente omgivelser og miljø. Alt dette er med på å gjøre at man ofte kommer i en litt annen mental sone, enn den man har i konkurransehverdagen her hjemme. I tillegg kommer selvsagt finalene, som jo har større og større trøkk internasjonalt og avhengig av størrelsen på konkurransen. 

Selv har jeg ofte slitt med å få ut potensialet mitt i utenlandske konkurranser, sammenliknet med hva som har vært tilfellet på hjemmebane. Siden det snart er avreise til sesongens første verdenscup, var jeg nødt for å teste den mentale konkurranseformen i utlandet og spesielt i finalene. 

Målsettingen var å få god finale-erfaring, ikke ta ting så alvorlig og fokus på å gjennomføre de tekniske detaljene slik jeg har gjort på trening i vinter. Dette klarte jeg tidvis utrolig bra, og når medaljer eller resultater ikke er et hovedfokus, så blir jo nettopp resultatene gode. Under følger en rask gjennomgang av de fire konkurransedagene. 

Helmatch nr 1 

Personlig rekord i knestående med 398 poeng og 30 innertiere. Bruker litt lang tid på å roe ned kroppen i starten, men kommer etterhvert i en utrolig god flytsone hvor jeg gjør ting teknisk riktig, nesten uten å tenke. 396 poeng i liggende, etter litt småtrøbbel med stillingen underveis. Skivene på banen sto veldig høyt, og jeg måtte justere en god del på mine vante innstillinger for å få ting til å stemme. Fulgte strålende opp på stående med 389 poeng og 1183. Suverent beste resultat innledende. 


Første konkurransedag endte med sølv på helmatchen i finalen etter beste kvalifiseringsresultat innledende. Den regjerende verdensmesteren Thomasz Bartnik vant og evigunge Rajmond Debevec på bronseplass.

I finalen måtte jeg skyte ut den første fem skudd serien på kne for å komme ordentlig i gang. Måtte på en måte få ut de første fem skuddene, før man klarte å roe seg ned og forstå at dette ikke var farlig. Etter en litt beskjeden åpning med 50,5 poeng, så økte bare poengsummene på hver eneste serie hele veien og etter de  fem første skuddene i stående var jeg i ledelsen. Klarte også å slippe meg løs på enkeltskuddene i stående, men fikk litt for mye puls på sisteskuddet. Da smatt polske Thomasz Bartnik forbi etter en solid avslutning, men sølv med sterke 461,5 poeng var likevel en flott opplevelse. 

Luftrifle 

Veldig god oppvarming og forberedelser sammen med Benjamin Tingsrud Karlsen. Brukte også her litt lang tid i starten, da konkurranseskuddene startet, men kroppen fungerte bra og jeg fikk en god start på de første 20 skuddene. Så begynte jeg dessverre å henge meg for mye opp i monitoren, da jeg fikk noen tynne tiere og gode niere, som jeg skjønte lite av. Da falt jeg ut av modus og kom inn i en skikkelig blindsone. Det eskalerte med en åtter på skudd 41, og jeg var plutselig skikkelig ute å kjøre. 
Da tok jeg lang pause og når jeg inntok stilling igjen hadde jeg 19 skudd igjen på 17 minutter. Da måtte jeg bare kjøre på og gi fullstendig beng i resultatet, for å bli ferdig i tide. Det lønte seg. Kun tiere på de siste 19 skuddene og solide 105,5 poeng på siste 10 skudd ga 622,4 poeng og finaleplass. 


Etter en litt berg og dalbane i kvalifiseringen, skjøt jeg min beste gjennomførte finale noensinne på 10m luftrifle. Bartnik tok sølvet, mens Rafab Aukaszyk, også fra Polen, tok bronse. 

Denne luftfinalen er nok den beste jeg har gjennomført noensinne. Hadde kun en målsetting og det var å finne tilbake til den sonen jeg hadde, på mine siste 19 skudd innledende. Det ble litt spennende etter første fem skuddserie, da jeg var i ledelsen med 52,7 poeng, men klarte heldigvis å riste dette raskt vekk ved å bruke pusten godt, samt være tøff på avtrekkeren. Med 2×10,7 som avslutning smatt jeg forbi Thomasz Bartnik og vant med 250,8 poeng. 

Helmatch nr 2 

396 i kne, 398 i ligg og 389 i stå – 1183 poeng og igjen beste innledende resultat. En helt fantastisk periode i stående med kun ett poeng borte fra skudd nummer 8 til 31. Hadde massiv selvtillit, stolte på teknikken, trakk av konstant på rett tidspunkt og var helt rå i avleveringen. Avsluttet dessverre svakt med 94 på siste 10 skudd. Da klarte jeg ikke være like offensiv, i tillegg til at kroppen begynte å bli sliten. 

I finalen denne gangen var jeg mer på hugget fra starten av og var egentlig i føringen hele veien, fra start til slutt. Litt tynn avslutning på de to siste skuddene i stående, da jeg ikke klarte å roe ned kroppen tilstrekkelig. Men bortsett fra det, var dette en ny solid gjennomføring under et bra trøkk. 460,9 poeng og seier med 1,4 poeng til Bartnik, 


Best i både kvalifiseringen og finalen på den andre helmatchen. Sølv til Bartnik og bronse til Debevec. 

60 skudd liggende 

Siste konkurranse var 50m liggende på søndag. En øvelse som dessverre er tatt vekk fra OL-programmet, og ble i så måte et “kosestevne”. Gjennomføringsmessig gikk det litt i rykk og napp, men jeg var veldig flink til å nullstille når jeg faller ut av min gode tekniske sone og klarte i stor grad å holde lenge på de gode periodene. Beste innledende resultat med 627,2 poeng (598 på heltall) og klar for ny finale. 

På de 24 finaleskuddene skjøt jeg bare tiere, men det ble for tynt på desimaler til å gå helt til topps. Evigunge Rajmond Debevec var her i en helt overlegen klasse, og jeg tror ikke jeg hadde kunnet røre ham, selv med en bedre gjennomføring i dag. Debevec endte på 252,4, mens jeg tok sølvet på 249,8 poeng. 

En utrolig bra uke er gjennomført. Nå gjenstår det bare å trene på de rette tingene, samt å samle nødvendig overskudd før avreise til New Dehli søndag 17. februar. 

Samtlige resultater fra Wroclawia Grand Prix finner dere på denne linken


En strålende tur sammen med Benjamin Tingsrud Karlsen. Vi var et godt norsk team i Polen med gode tekniske og motiverende samtaler, selv om vi var konkurrenter på standplass. Benjamin er førsteårssenior og tok tre 4.plasser under stevne. 

DFS-skyting: Seier i finalen av Lapua-cup og 350 poeng i Spydeberg

Det har vært mye trening og få konkurranser de siste dagene, noe som også har vært planlagt med tanke å være i best mulig teknisk form til verdenscupen i India. 

Den eneste planlagte konkurransen var finalen av Lapua-cup, som ble arrangert på søndag. Dette er nasjonal DFS-skyting med sauer på 15m. Lapua-cup er for skytterlag i Akershus, Hedmark og Oppland, hvor man skyter innledende runder på hjemmebane og sender inn resultatene til arrangøren: Sørskogbygda skytterlag. De åtte beste i hver klasse samles til finale på Stange og Romedal sin bane. 

Solid innskyting

Jeg var med i finalen i fjor, da lyktes jeg ikke og endte på en 5. plass etter mange skeive serier på innledende skyting. I år vant jeg de innledende rundene suverent, og var storfavoritt i finalen. Ettersom jeg har hatt et stramt treningsprogram med både luftbørsa, 50m børsa, fysisk trening og mentalt på Olympiatoppen, så ble det vanskelig å finne tid til å skyte inn saueren til finaledagen. Da jeg plutselig hadde fri på onsdags kvelden, så dro jeg til Ås og Spydeberg, som arrangerte vinterstevne i midtuken, for å ta innskytingen der. 

Det ble en meget godt innskyting. Kort oppsummert: To banerekorder, to stevneseiere og ett poeng borte totalt på begge stevnene. 349 poeng i Ås og 350 poeng i Spydeberg. Det ble hele 25 sentrum i Spydeberg, noe som er personlig rekord. Dette var tredje gang jeg skjøt 350 poeng på DFS-innendørs 15m i et åpent stevne. Første gangen var i Fet november 2016, mens andre gangen kom i Drammen desember 2016. Jeg har også skutt 350 poeng tre ganger i cupskyting tidligere, men cupskyting er ikke regnet som offisielt åpent stevne. 

Resultater fra Ås finner du her

Resultater fra Spydeberg finner du her


350 poeng (25*) i Spydeberg er personlig rekord med saueren på 15m DFS-skyting. 

Forsvarte favorittstempelet  

I selve finalen på søndag, så klarte jeg å forsvare favorittstempelet mitt. Merket at jeg slet litt med avslapping i kroppen, så jeg måtte jobbe mer med pusten enn vanlig. Prøveskuddene mine var langt fra gode, men jeg klarte å skjerpet fokuset og få kroppen i modus da de tellende seriene begynte. 249 på 25-skudden med en 9,9 på kne, var solid. På de ti siste finaleskuddene ble det 98 av 100 poeng. Landslagskollega Katrine Lund skjøt her 100 av 100, men ettersom jeg ledet med tre poeng, så berget jeg seieren med ett hårfint poeng. 

Mandag og tirsdag er det nye treningsdager før jeg onsdag setter meg på flyet til Polen og Wroclawia Grand Prix. Det skyter jeg totalt fire konkurranser, som er med i planen for å få en siste ordentlig konkurransetest før verdenscupen i New Dehli. 

RESULTATER fra finalen finner du HER


Landslaget dominerte i Lapua-cup finalen. Undertegnede med 347 og landslagskollega Katrine Lund med 346. Tredjemann, Bent Ove Løvåsen, hadde 342 poeng.