To finaleplasser under årets Fredrikstad Open

Totalt 74 deltakere stilte til start under årets Fredrikstad Open i Rolvsøyhallen, fordelt på klassene – junior menn, junior kvinner, senior menn, senior kvinner, veteran og SH. 

Jeg leverte sesongbeste i høst med 621,4 poeng på lørdag, mens det på søndag ble 619,1 poeng. Det holdt til 5.plass i seniorklassen begge dager. Internasjonalt, så holder ikke de resultatene mål. Men som tidligere skissert, så har jeg nå skutt luftrifle i 10 år, uten å få nevneverdig dreisen på det. Det er en øvelse, hvor jeg i hovedsak konkurrere mot meg selv, og en øvelse jeg prioriterer for treningens skyld, fordi det er uvurdelig god trening for stående skyting. 

Sånn sett, så kan jeg si meg greit fornøyd med helgen, selv om man alltid ønsker mer. På heltall viste jeg en stor framgang med 595 lørdag (tangering av heltall-pers), og 593 søndag. Klarer jeg å strukturere balanse, holde og tørrtrening enda bedre i vinter, så er jeg helt sikker på at framgangen også vil komme på desimaler etterhvert, som igjen vil gi enda bedre effekt på 50m-øvelsene. 

To superfinaler

Under Fredrikstad Open er det ikke egne finaler for hver klasse. Det arrangeres derimot en semifinale etter innledende skyting, og en egen superfinale til slutt. Etter innledende ble de 29 beste 60-skuddene samlet til en semifinale, som bestod av 10 skudd på 8 minutter. Deretter ble her de åtte beste semifinale-resultatene samlet til en superfinale, som foregikk under det vanlige finaleprogrammet med elimineringer underveis. 

Jeg kvalifiserte meg til superfinalen begge dager, som nr 6 i semifinalen lørdag og nr 3 i semifinalen søndag. I superfinalen ble det 7. plass lørdag og 6. plass søndag. Lørdagens superfinale var svakt gjennomført. Søndag fungerte det mye bedre, med unntak av et enkeltskudd der balansen sviktet. Jeg var for feig på avtrekkeren, ventet for lenge og burde ha tatt opp og startet på nytt. Istedenfor skulle jeg tyne det helt til øynene ble blå, og akkurat i det skuddet gikk av fikk jeg en svai i kroppen. Det ble en 8,8. Da raste jeg nedover resultatlista, og selv om avslutningen var god, så ble jeg eliminert på 6.plass, 0,1 poeng fra 5.plassen. Veldig irriterende, men god læring og fin erfaring. 

Nye norgesrekorder


Jeanette Hegg Duestad og Vegard Nordhagen satte norgesrekorder i juniorklassen under Fredrikstad Open. Her under junior EM i fjor. FOTO: Skytterforbundet

Det ble levert solide resultater på rekke og rad under stevne. Jeanette Hegg Duestad satte ny norgesrekord i junior kvinner og Vegard Nordhagen gjorde det samme i junior menn. Resultater som tilsvarer topp internasjonalt seniornivå i øvelsen. Det er spesielt moro å se Nordhagen om dagen, som tilnærmet satser profesjonelt på fulltid denne sesongen og har tatt svært store steg allerede nå. Mye takket være disiplinert og solide treningsmengder. 

Alle resultater fra årets Fredrikstad Open finner du HER

Uttakskriterier for 2019-sesongen

Sesongen 2019 er den store kvoteplass-sesongen. Det skytes fire verdenscuper, i tillegg til European Games og EM 50m. I alle disse konkurransene vil det være mulig å hente kvoteplass for sin nasjon til OL i Tokyo. Kvotesystemet er litt komplisert, så jeg skriver heller mer utfyllende om det i et annet blogginnlegg senere. 

Uansett, så blir det en hektisk sesong med potensielt mye reising og mange viktige konkurranser i utlandet. Min første store test i 2019 blir i New Delhi, hvor sesongens første verdenscup arrangeres i slutten av februar. Deretter er neste store mål sesongens andre verdenscup i Beijing. Jeg er forhåndsuttatt til begge disse på 50m helmatch. Dermed rettes fokuset allerede nå på mest mulig riktig trening, med tanke på å prestere på mitt beste, samt å være i toppslag i slutten av februar. 

De beste fra 2018 – forhåndsuttatt på alt 

Sesongens tredje verdenscup går i München i slutten av mai. Deretter arrangeres European Games i midten av juni. 2019-sesongen avsluttes med verdenscup i Rio De Janeiro i slutten av august, samt EM 50m i Bologna, Italia, i september. Jenny Stene og Henrik Larsen er de to på Skytterlandslaget rifle som er forhåndsuttatt til alle de seks store mesterskapene denne sesongen, etter svært sterke internasjonale plasseringer i olympiske disipliner i 2018. 


Jenny Stene og Henrik Larsen leverte svært sterke resultater i 2018, og har begge blitt forhåndsuttatt til alle de store konkurransene i 2019-sesongen. Her fra VM i Sør-Korea. FOTO: Skytterforbundet

Videre er Jeanette Hegg Duestad og jeg forhåndsuttatt til to verdenscuper, mens Katrine Lund og Endre Hagelund er forhåndsuttatt til en verdenscup. Videre gjelder det å vise seg godt fram i alle øvrige nasjonale og internasjonale konkurranser, for å få en plass i de seks store mesterskapene kommende år. Spesielt gjelder dette: Romjulsstevne i Alfhallen 50m (28-29 desember), Kisen Open 10m (11-13 januar), NM 10m (5-7 april), Fredrikstad 50m (13-14 april). I tillegg vil det være et eget uttak til verdenscupen i Rio og EM 50m den 6-7 juli (sted ennå ikke bestemt). 

Så nå er det bare å trene på og gi bånn gass for å være best mulig rustet foran sesongen. Jeg er kjempemotivert og gleder meg masse.

Les alt om uttakskriterer rifle foran 2019-sesongen HER 

Motiverende samling på Olympiatoppen

European Games er en internasjonal multisportkonkurranse som ble lansert av Comités Olympiques Européens under deres 41. generalforsamling i Roma 8. desember 2012. Det er kun europeisk deltakelse i mesterskapet, som også har fått kallenavnet Europalekene og Europeisk Sommer-OL.

I likhet med Asian Games, African Games, Pan American Games, Pacific Games og Commonwealth Games, så er det de individuelle idrettene som er i et soleklart flertall og har størst fokus. Lekene fra de øvrige nevnte kontinentene har derimot en lang historie, men European Games er noe helt nytt. Det ble for første gang arrangert i Baku, Aserbajdsjan 2015. I 2019 har lekene blitt satt til Minsk, Hviterussland. 

Gode samtaler

Totalt skal det konkurreres i 15 ulike idretter under lekene: Bueskyting, Badmington, Basketball, Bordtennis, Boksing, Bryting, Beach fotball, Friidrett, Judo, Karate, Padling, Skyting, Sykling, Sambo (kampsport) og Turn. 
Flere av de aktuelle norske utøverne i de nevnte idrettene møttes tirsdag til fellessamling på Olympiatoppen. Ledet av Marit Breivik som er ansvarlig for sommeridrettene for Olympiatoppen. Her diskuterte vi blant annet spilleregler og målsettinger for den norske troppen. I tillegg fikk vi gode samtaler og bekjentskaper på tvers av idrettene, med hele støtteapparatet og et godt innblikk på hva som venter i Minsk.


Selfie med Grace Bullen fra Fredrikstad. Nylig U23-verdensmester i bryting. Bullen tok også bronse under forrige European Games i Baku. 

Etter samlingen fikk jeg kjørt meg kraftig med en svært hard fysisk økt på Toppidrettssenteret. En lærerik og motiverende dag. Spesielt var det artig å bli kjent med andre utøvere fra andre idretter. Høre hvordan de jobber i sin treningshverdag og hvilke fokusområder de har under viktige konkurranser. 

Uttak offentliggjøres til våren

I skyting er det maks kun to utøvere per nasjon som kan stille i hver øvelse, akkurat som i et Sommer-OL. Kvoteplasser deles ut utifra den Europeiske rankingen. Trolig må man være på topp 20 i denne rankingen, for å skaffe kvoteplass til sin nasjon, uten at jeg vet dette med hundre prosent sikkerhet. I så tilfelle, så har Norge nok kvoteplasser til å kunne stille med to skyttere i hver gren. Både Henrik Larsen (luft og match), Endre Hagelund (luft), Jenny Stene (luft og match) og Katrine Lund (match) ligger høyt nok opp på rankingen til at Norge kan fylle plassene sine på rifle. 

Det norske uttaket på rifle offentliggjøres ikke før til våren. I så måte blir alle internasjonale konkurranser før den tid viktige arenaer å vise seg fram på, spesielt verdenscupene i India og Kina. Jeg gleder meg enormt til sesongen. Det er mange potensielle godbiter å se fram mot. 

Helsprekk på Viken II-finalen

I tillegg til mye trening og to helmatch-konkurranser, har jeg også denne uken vært opptatt som både skytter og arrangør for årets Viken II (DFS-skyting, Landsdelskretsstevne) 15m innendørs. 

I år var mitt Høland/Bjørkelangen skytterlag arrangør for 440 deltakere. Skyttere fra de fem samlagene Akershus, Follo, Oslo, Solør og Østfold. Lange og litt slitsomme dager, men som likevel ble rodd flott i land av en herlig dugnadsgjeng. 

Sportslig så var jeg en av de største favorittene og tittelforsvarer fra i fjor. Det startet suverent på den innledende 25-skudden med 249 av 250 poeng, noe ingen andre klarte å kopiere. Dermed ble det skive 1 i finalen, i år som i fjor. Nytt av året var at det i år var to finaler og til sammen 45 tellende konkurranseskudd. Det ble arrangert to såkalt svenske-finaler. Først fem skudd kne og fem skudd stå i serie, som dannet grunnlaget for 35-skudd resultatet. Deretter nye fem skudd kne i serie og 5 enkle ståendeskudd, i en egen superfinale for de ti beste etter 35-skudden. 

Mellomfinalen

Og nettopp jeg skal være sjeleglad for at det i år var 45 skudd og ikke vanlige 35 skudd, som ble tellende. Jeg startet bra i “mellomfinalen” med 50 av 50 poeng i kne, en kjempefin serie som satt litt skjevt opp til venstre. I stående ble rullgardinen slått ned. Jeg klarte ikke å roe ned kroppen som ønsket, og kjente nesten på den klassiske “LS-pulsen”. I tillegg satt ikke nullpunktet som det skulle og jeg hadde en skjev høyretendens på serien. Da forsvant poengene brutalt raskt og 45 av 50 poeng var svært skuffende. 

Superfinalen

Jeg skjøt meg dermed ned fra 1. plass til 7. plass, men fikk heldigvis en ny sjanse i superfinalen. Der ble det 49 poeng i kne, og muligheten for seier var dermed nærmest spolert. I stående var jeg da i et helt annet modus. Var mer nøye på nullpunkt og klarte også å roe ned kroppen bedre, men var tross alt i angrepsposisjon og ikke i en posisjon der jeg skulle forsvare noe. Den mentale biten ble derfor noe helt annet. Jeg gjorde det jeg hadde trent på, skjøt fem av fem blinker og endte til slutt på 2.plass. Et poeng bak gullet. 


Pallen under årets Viken II 15m. Marianne Stigen fra Rælingen vant med totalt 444 poeng, undertegnede på sølvplass med 443, mens bronsen gikk til Åse Marit Myrvang fra Steinsgård også med 443 poeng. 

Dermed ble det en plassering dårligere enn i fjor. Det er jeg langt fra fornøyd med. Med tanke på det utgangspunktet jeg hadde, alle treningstimene jeg har og all den erfaringen jeg har, så burde jeg ha vunnet dette greit. Det er oppsiktsvekkende og svakt at jeg ble såpass preget som jeg ble, underveis på den ene stående-serien. En fin påminnelse om at ingenting gjør seg av seg selv. Jobben må gjøres 110 %, selv om denne grenen er som hobbyskyting å regne for min del. Avslutningen var kjempebra og i treningsdagboken, så er det den gjennomføringen som får mest fokus. Så må jeg finne forbedringer på pusteteknikk og mentale triggere, som gjør at jeg får roet ned kroppen enda bedre for framtiden. 

Det ble en gullmedalje på stevne likevel. Den kom i samlagsskytingen, hvor fire skyttere fra hvert samlag skyter et grunnlag på 10 skudd hver. Her tok mitt Akershus seieren poenget foran Oslo. 


Akershus sitt vinnerlag i samlagsskytingen for seniorer. Fra venstre: Lars David Øvrum, Kjersti Nyborg Teigen, Magnus Bjerke og undertegnede. 

Dette var det siste året, hvor Viken II 15m arrangeres slik det har blitt gjort til nå. Neste år blir stevne endelig offisielt, men det pålegges da at en finale på kne og stående erstattes med en finale på 10 skudd liggende. Hva jeg mener om sistnevnte er en helt annen sak. Det kreves et eget blogginnlegg om det, som kanskje kommer i nærmeste framtid 🙂 

Alle resultater fra årets Viken II 15m finner du HER

To fine helmatch-gjennomføringer i Alfhallen

Denne uken har jeg testet meg på to helmatch-konkurranser i Alfhallen, da Kisen MSL arrangerte sitt årlige november-stevne. 

På torsdagen ble det 1179 poeng etter seriene: 395 kne, 397 ligg og 387 stå. Her ble det også seier. 

Lørdag ble det 1180 poeng etter seriene: 396 kne, 397 ligg og 387 stå. Her ble det andreplass bak Henrik Larsen som skjøt 1181 poeng. Vi fulgte hverandre tett hele veien, og var helt likt før stående. Her var Larsen ett poeng bedre enn meg og knep også seieren med ett poeng. 


Bildene viser utskrift fra helmatchene mine på Kisen sitt november-stevne. 1179 poeng på torsdag og 1180-poeng på lørdag

Gjennomførte også en 60 skudd liggende til 626,1 poeng. Her var det tøft nivå og jeg endte på en 3.plass. Henrik Larsen best med 628,6 poeng. Kjell Roar Livold på 2.plass med 627,5 poeng. Resultater fra stevne finner du HER

Minimumsnivå  

Selv om 1179 og 1180 poeng er fine poengsummer, så er det også et minimum av hva det bør være. Spesielt innendørs. Det sier jeg med henvisning til det nivået som er i verdenstoppen, og som har vært vist denne sesongen. I et mesterskap, hvor alle de beste i verden samles og det skytes under gode forhold, så må man skyte tett opp mot 1180 poeng for å sikre seg en finaleplass.

I 2018-sesongen var verdenscuprunden i München, samt helmatchen i VM to av de stevnene som hadde såkalt “silkeforhold”. Der var finalegrensen 1178 poeng i München og 1177 poeng i VM. Da trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at nivået minimum bør være 1180, når man skyter lokale stevner innendørs her hjemme i Norge, hvis man har målsetting om kvoteplass i 2019. Så brutalt og tøft er det. Men det er jo derfor dette også har blitt en idrett, hvor man må være profesjonell heltidsutøver, hvis man har drømmer av det olympiske kaliberet. 

Jeg er likevel godt fornøyd med at jeg leverer poengsummer opp mot det jeg viste på november-stevne, samtidig som jeg er inne i en tøff treningsperiode. Kneskytingen, som ødela finalemulighetene i VM, var svært solid både på torsdag og lørdag. Stående kommer seg også, selv om jeg enda har vesentlig mer å hente på både holding og balanse. 

Kommende uke har jeg mest fokus på luftrifla, ettersom jeg skal skyte Fredrikstad Open den kommende helgen. Treningsfokuset vil da være mye basis, samt litt mer konkurransepreget i slutten av uken, da det er konkurranser både fredag, lørdag og søndag. 

Nytt godt ligg-resultat på Flisa

Er inne i en tøff treningsperiode om dagen, som startet på mandag etter noen dager med fri fra børsa. Selv om jeg trener mye om dagen, så forsøker jeg også å skyte en del konkurranser, for å få testet om det jeg trener på også fungerer under større press enn det jeg opplever på trening. 

Torsdag var det 50m stevne på Flisa: En konkurranse på 60 skudd liggende og en konkurranse på 120 skudd helmatch. Jeg er i god driv på liggende om dagen, og presterte denne gangen 627,8 poeng (598 poeng på heltall). Der var spesielt avslutningen meget sterk med to serier på over 105-poeng, men generelt mye bra med 52 innertiere totalt. 

På helmatchen endte jeg på 1178 poeng etter 395 poeng i kne, 397 poeng i liggende og 386 poeng i stående. Følte at jeg burde klart å ende på over 1180-poeng i dag, men poengsummene er ikke noe jeg skal ha fokus på midt i en tøff treningsperiode. Jeg testet også ut litt nye ting, blant annet forskjellige reimer og innstillinger i kne og liggende. 

At jeg er inne i en periode med mye trening, merket jeg nok spesielt på stående, hvor jeg ikke klarer å få flyten til å sitte ordentlig. De gangene jeg forsøkte å gå på offensivt, fikk jeg mange rare, merkelige og dårlige skudd. Derfor måtte jeg jobbe sakte, beinhardt og svette på hvert enkelt skudd, for å føle at jeg fikk det til å stemme. Det medførte også flere pause underveis, og jeg brukte nesten hele 3 timer på helmatchen, inklusiv prøveskudd. Det positive er derimot at utholdenheten i stillingen kjennes bedre ut, enn hva som var tilfellet i fjor. I tillegg kjennes også ryggen mye bedre ut. 

Jeg leder stevne foreløpig, i begge øvelsene. Henrik Larsen er på 2.plass, hvor vi spesielt på helmatchen hadde en superjevn fight. Begge på 1178 poeng, men jeg rangert foran med en innertier mer, 63 mot 62. Karina Stette fra NTG Kongsvinger har det tredjebeste helmatch-resultatet på 1168 poeng. Stevne fortsetter lørdag. 

1200 poeng i Akershusserien

Akershusserien har blitt arrangert siden 1977, av Rælingen Miniatyrskytterlag. Dette er serieskyting på 15m, hvor DFS- og NSF- skyttere skyter side om side på enten firemannslag eller tremannslag, fordelt på fire divisjoner. De fire beste lagene over cirka syv innledende runder, møtes til finale første uken i April. Les mer om den tradisjonsrike serieskytingen HER

Onsdag kveld skjøt mitt Kisen MSL første runde i 1.divisjon mot Skarpskytten. Det endte med fullt hus, 300 av 300 poeng, på alle fire. Dermed 1200 poeng, noe som aldri har blitt prestert i Akershusserien tidligere. Vi må dermed tåle å være soleklare og store favoritter denne sesongen.

Nå skal det sies at Akershusserien, først og fremst er for å skape breddeaktivitet på høsten og vinteren. Vi i Kisen MSL trener stort sett hver dag, mange flere økter om dagen, med fokus på de internasjonale disiplinene. 15m-skiva på Akershusserien er vesentlig større, enn de skivene vi til vanlig trener på, så det favorittstempelet bør vi takle med glans. 

Tonje Engevik ble best på laget med 18 innertiere. Jon-Hermann Hegg og undertegnede fikk 16 innertiere, mens Aleksander Teisrud fikk 13 innertiere. I de to neste rundene før jul, møter vi de to antatt sterkeste motstanderne: Høland/Bjørkelangen og Nordstrand. 


Fornøyd gjeng som de aller første til å skyte fullt hus i Akershusserien. Tonje Engevik i midten, Jon-Hermann Hegg bakerst og Aleksander Teisrud til venstre. 

Ny finalepers med luftrifla

Ny lang treningsdag i dag. To økter med landslaget i Alfhallen. Både holdetrening, tørrtrening, balansetrening, finaletrening og scatt simulator. På kvelden ble det en tur til Trosterud, hvor Oslo Østre Sportsskyttere arrangerte luftstevne med påfølgende finale. 

Som nevnt tidligere har 10m luft vært en gren jeg aldri helt har fått dreisen på, men det er en øvelse jeg likevel skyter mye fordi det er ekstremt god stående trening. Siden resultatene mine her er langt unna verdenstoppen, så blir det heller mer fokus på å konkurrere mot meg selv og ta det som trening til 50m. 

Jeg hadde mange gode perioder og flere kanongode enkeltskudd på stevne i dag, men det blir for varierende over 60 skudd, og da blir det ikke noen særlig god poengsum på desimaler. Slet en del med å finne godt nok nullpunkt og har ikke god nok balanse i kroppen, som igjen gjør at det blir for mye usikkerhet i teknikken. 618,3 poeng ble det til slutt. Endre Hagelund ble best av gutta med 624,9 poeng. 

God finaleskyting


Det ble en jevn finalekamp mot Jenny Stene, hvor Jenny til slutt vant med 0,2 poeng. (NB! Stene skyter også for Kisen, men grunnet en feil står Oslo Østre oppført som lag her). 

I finalen fungerte ting derimot mye bedre. I alle NSF-finaler starter man på 0-poeng. Jeg var derfor i angrepsposisjon og skjøt med en visshet om at jeg ikke hadde noe å tape. Nullpunktet var også godt, og jeg var veldig flink til å etterholde/følge ut alle skuddene på en god måte. På 24 finaleskudd endte jeg på 250,4 poeng. Dette er ny finalepers i øvelsen. På den andre 5-skuddserien hadde jeg også enromt god kladding med 10,8 – 10,7 – 10,6 – 10,4 – 10,9 til 53,4 poeng, noe jeg heller aldri har prestert med luftbørsa før, verken på trening eller i konkurranse. 

“Europas beste junior-dame” Jenny Stene satte først banerekord med 627,8 poeng og enda en ny banerekord i finalen, som hun også vant med 250,6 poeng. Stene har tidligere i år tatt verdenscup-medalje og skutt VM-finale i seniorklassen. I år har hun også fått plass på et av de beste Bundesliga-lagene i Tyskland. Stene er et unikum på skytebanen. Det skal bli en fryd å trene enda mer med henne framover. Ei dame som vi garantert kommer til å høre mye av i framtiden. 


Pallen etter finaleskytingen tirsdag kveld på Trosterud. Jenny Stene ble best foran undertegnede og Endre Hagelund. Fin trio fra Kisen MSL. 

Fullt hus “350 poeng” i treningscup på hjemmebane

Jeg trener så å si ikke noe med saueren, da det jo tross alt er OL-disiplinene og øvelsene i NSF som jeg satser mest på. Men er det en ting jeg elsker, så er det å skyte konkurranser. Bare det å være i en konkurransesituasjon, gjør at jeg får alle sansene i kroppen til å bli ekstra skjerpet. Det må være i en konkurranse, selv ikke en “test match” på trening blir i nærheten av den samme følelsen. 

DFS arrangerer også langt flere konkurranser enn NSF, her hjemme i Norge. Derfor benytter jeg meg ofte av DFS-konkurranser på høsten og vinteren. For å få konkurranse-trening, kjenne på litt ekstra spenninger, som jeg ikke får på trening og ikke minst: Konkurrere mot meg selv og andre. Det at jeg nesten ikke trener på DFS-disiplinene gjør ingenting, da jeg overfører mye av all NSF-treningen over på dette. Jeg har heller nesten aldri hatt store problemer med å takle overgangen fra luft og matchvåpen til sauer. 

Full klaff og litt “flaks”

Etter luftøkta i Alfhallen, gikk turen først til Fet sitt november-stevne. Her ble det 349 poeng og ledelse etter første dag. Deretter gikk turen rett til DFS-hjemmebanen, Grasåsen, hvor vi skjøt 1.runde av Lapua-cup. Dette er en treningscup på 15m for skytterlag i Akershus og Hedmark/Oppland fylkene. Man skyter et vanlig 35-skuddsprogram og sender inn resultatene til arrangøren, Sør-Skogbygda skytterlag. De beste sammenlagt går videre til finale, som arrangeres på Stange og Romedal sin bane i starten av februar. 

Her klarte jeg for tredje gang innendørs og skyte 350 av 350 mulige poeng, på 35-skuddsprogrammet. De to første gangene var i Fet og Drammen på tampen av 2016-sesongen. 

Med helt ny Kurt Thune-dress fra Våpensmia, så fikk jeg full klaff i dag. Jeg hadde også flaksen på min side, for dressen har ennå ikke helt tilpasset seg kroppen 100 %. Balansen i stående var ikke helt hundre, men jeg berget meg inn med suveren timing, godt nullpunkt, og ved å ha en tydelig plan for hver eneste serie ved å gå på hardt. Var offensiv hele veien. 
En flott start på det som blir en lang og tøff treningsuke 🙂 

Foreløpige resultater fra november-stevne i Fet finner du HER

Mandag morgen……

Min kanskje aller største svakhet er balanse og svaiing i stående skytestilling. Videre er jeg kjent for å ha en svært god innebygd timing, noe som innebærer at jeg er flink til å få skuddet til å gå av på rett tidspunkt. Det er en av grunnen til at jeg kan skyte svært gode stående-serier på både 50m og 300m. Jo lengre avstanden er, desto mindre utslag får svaiingen og du får større sjanse til å redde deg inn ved blant annet god timing og fine avtrekk. 

Men effekten gjelder også motsatt. Desto nærmere avstanden er, desto større utslag får svaiingen. Jo nærmere målet du sikter på er hullkornet, jo mer vil du merke svaiing og ubalanse i kroppen. Dette er kanskje også en av grunnene til at jeg egentlig aldri, utifra treningsgrunnlaget mitt, har fått det til å stemme veldig bra på 10m luftrifle

Luft er enorm god trening for stående

Øvelsen er derimot olympisk og er jo perfekt stående-trening til de andre disiplinene jeg hevder meg bedre i. Derfor kommer jeg også til å være aktiv med luftrifla kommende sesong. Mest på trening, og en del i konkurranser også, selv om jeg i 10m-konkurransene ikke kommer til å fokusere så mye på resultatene. 

I dag startet uka med en noe langtrekkelig 10m økt i Alfhallen. Tørrtrening og balansetrening, på det jeg kaller for “prikk mot vegg”. En liten prikk på vegen, cirka 10-15 centimeter fra hullkornet. Jobbe med å holde prikken dønn midt i hullkornet, bli kjent med egen balanse, jobbe med balansepunktene i fotbladet og leggene, samt pusting. Det er sinnsykt vanskelig. Bare å prøve selv. Da merker du automatisk flere ting som det er verdt å ta tak i. 

90 minutter sto jeg der mot veggen og jobbet, før jeg ikke klarte mer å måtte skyte noen skudd. Det er lenge. Litt for lenge, til å bare se på en prikk. Men det skal hjelpe, og det er derfor jeg gjør det 🙂