God finaleskyting i Eskilstuna International Grand Prix

Jeg har denne helgen vært på det råflotte skytterannleget til Eskilstuna i Sverige (110km fra Stockholm) for to 60-ligg konkurranser og en helmatch-konkurranse på 50-meter utendørs. Helmatch-konkurransen og den ene liggende-konkurransen var stevner som går inn under Eskilstuna International Grand Prix, med finaleskyting i Gøteborg 10-11. august. 

Med kun to treninger på 50-meter etter hjemkomst fra München, så var vel forventningene heller labre, og resultatene innledende kom også der etter. 

På Grand Prix ligg-stevne startet jeg godt med 104,1 på første-serien, før det blir tull med stilling, jeg får høydespredning, blir usikker og ingen rytme eller flyt på skytingen. Heldigvis fant jeg tilbake til de på de siste 20-skuddene og med 105,1 og 104,5 på de to siste seriene, så landet jeg på 620,1-poeng, noe som akkurat holdt til 8.plass og finaleskyting. 

I finalen var hovedmålet å finne tilbake til de samme innstillinger og teknisk følelse som på avsluttingen etter innledende. Det klarte jeg godt i starten og med 10,9, 10,7 10,6, så ledet jeg med 1,5-poeng etter de første tre skuddene. Startet neste 3-skudd serie med 10,6, før jeg plutselig får 9,2 og 9,7 ned til venstre. Skrudde og kom meg inn i sentrum igjen.

Var med i teten hele veien, men tabbet meg ut på et skudd som jeg ventet for lenge på og jeg skjøt en unødvendig 9,8. Denne burde jeg spart meg for, da kunne jeg nok også klart 2.plassen. Men 3.plass og bronsemedalje var likevel en opptur på liggende. 
Suveren seier til Harald Stenvaag, som i en alder av 61-år presterte 631,4 (600) på ligg-stevne dagen før.

En halvtime senere var det kveldstevne på liggende. I mørke og skiftende vind ble det bare tull og et stykke ned på lista med 611,2-poeng.

I dag var det helmatch Grand Prix som sto på programmet. Kne fungerte greit. God start og god avslutning, mens det var noe tullete midtveis. 390-poeng etter 98-96-96-100. Liggende fungerte ok gjennomføringsmessig, men viste bare 393-poeng.

Da jeg hadde noe dårlig tid før stående, så ble det en teknisk-gjennomføring i mye rykk og napp, samt om og men. Jeg fant flytsonen bra på andre og siste-serien, men likevel så er jeg et langt stykke unna det jeg viste tidligere i vår og i vinter. 376 etter: 93-95-90-98.

1159 – 5.plass innledende i et tett felt som ble satt i skyggen av Are Hansen sine fantastiske 1182-poeng.

I helmatch-finaler så er det stående som er den avgjørende stillingen. Det skiller ikke de store summene fra kne og ligg, men i stående kan man for ta inn over 2-poeng på et skudd. Hovedfokuset lå på å klare å få inn den gode avslutningen på innledende inn i fingrene på finalen i denne stillingen.
Etter ok kne og dårlig ligg, så var jeg 110% skjerpet i siste stilling, og klarte å gjenskape akkurat denne tekniske følelsen. Jeg startet med en høy 8,8, men resten av skuddene var meget godt gjennomført. Utrolig deilig å skyte sentrum på stående, når det dunker litt ekstra under jakka.


Med ok liggende-skyting, så ville jeg nok vunnet. Men ny 3.plass og bronse er jeg likevel fornøyd med. Finaleskytingene fungerer veldig bra, men resultatene på innledende skyting er ikke annet enn for dårlig. Jeg må trene mer, ha ennå mer struktur på teknisk gjennomføring og ofre ennå mer tid for å komme opp på det nivået som skal til for å bli sendt til internasjonale-konkurranser.  

100-poeng fra ankeretappe og seier i samlagsskytingen

Det ble en stor jubeldag for Akershus under lørdagens samlagsskyting på Viken II i Frogn & Drøbak. 

Halvor Thrane Svendsen har vært fast makker på laget helt siden ESE-gullet på LS i 2009. Undertegnede har vært litt av og på fra år til år, mens Lars David Øvrum og nykommeren Stine Cecilie Granlund debuterte på 1.laget under årets samlagsskyting. 

19-år gamle Granlund som vant uttaksskytingen innledet med 96-poeng, mens Øvrum fulgte strålende opp med 98-poeng. Thrane Svendsen prikket inn 99-poeng. Oslo 1 skjøt ennå bedre med Bjarne Muri, Nils Thomas Vaaland og Tobias Lillekvelland i spissen og ga Jens-Kristian Larsen skive 1. Jeg fikk skive 2, mens Østfold ga Pål Øyvind Ørmen skive 3 på samme poengsum som oss (Akershus). 

Samlagsskyting er alltid spennende og jeg har “dummet” meg ut på dette flere ganger. Det er noe eget når du ikke bare skyter for din egen del, men også for tre andre. Spenningsnivået var greit høyt i starten og jeg måtte ta opp og starte på nytt både på første og andre stå-skuddet. Men når du er i form, så sklir ting merkelig nok på likevel. På så og si hvert eneste skudd smalt det når det var rundt, og jeg hadde en god følelse før anvisning. Da Pål Øyvind Ørmen fikk anvist 97, så visste jeg på forhånd at vi ville slå Østfold. 

Jeg sa før anvisning at jeg ikke trodde jeg hadde 100, men at det heller ikke var så mye dårligere enn 99-poeng. Innerst inne hadde jeg et lite håp om 100-poeng, men grunnlag er noe av det mest vanskeligste å spå på forhånd, og man vet aldri hva det er før siste skudd er anvist. Men serien satt meget trykt og godt med 10,2 som dårligste skudd. 100-poeng var utrolig gledelig. Det er sjelden jeg har jublet så høyt på standplass før. 

Jens-Kristian Larsen fikk sine ståskudd anvist skjevt i åttere over, og kun 94-poeng. Dermed ble det seier med tre poeng ned til Østfold og 393-poeng totalt for laget. 

PS: Akershus har kun skutt 393 en gang tidligere. Det var når Jan Ole Skotterud, Halvor Thrane Svendsen, Sigbjørn Lunner og Vebjørn Berg satte poengrekord i ESE-skyting på LS og vant suverent. Lagsrekorden er faktisk ennå et poeng hvassere. På Viken II i Åsnes 2005 skjøt: Jørn Olsen 96, Sigbjørn Lunner 98, Thomas Bråthen 100 og Vebjørn Berg 100. 

PS: Første gang jeg deltok på samlagsskyting var i 2009. Jeg skjøt for Akershus 2 og åpnet ballet med 96-poeng på Moss & Våler banen. Sammen med Åse Marit Myrvang, Hege Jødahl og Øyvind Kongtorp Lier ble vi nummer 3. 

PS: Forrige gang Akershus vant samlagsskytingen på Viken II var i 2011 på Løvenskiold. Jan Ole Skotterud, Kjell Aarskog, Halvor Thrane Svendsen og undertegnede skjøt på laget. Vi måtte ut i omskyting mot Østfold før seiersjubelen kunne slippes løs. 

PS: Jeg har også vært med å vunnet samlagsskyting på Viken II 15-meter i 2012 på Oslo Østre. Den gangen var det Lars David Øvrum, Ola Herje, Halvor Thrane Svendsen og undertegnede som skjøt Akershus til seier. 

 

Prins på Viken II – mistet seieren etter taktisk bommert

Jeg ble i helga prins for andre gang i karrièren under landsdelskretsstevne i baneskyting (Viken II). Viken II ble i år arrangert på Frogn & Drøbak sin lekre bane med hele 498 deltakere. 

Med en perfekt gjennomført 15-skudd som ga full uttelling og 150-poeng, så fulgte det et nervøst grunnlag. Jeg har nå skutt 150-poeng så mange ganger at jeg begynner å bli litt vandt med følelsen under et åpent stevne. Men det rister litt mer når det er under en så stor konkurranse som et landsdelskretsstevne. 

Før anvisning spådde jeg 97-poeng med to tapere på stå og en på kne. Jeg hadde flaks på stående og fikk de to første skuddene som så verst ut inn i 10,0. Deretter satt det andre kneskuddet mitt under i 9,5 som bekreftet, mens dessverre alle liggende skuddene mine satt under, og der snek det seg ut en 9,9. Men 98-poeng var uansett nesten maks ut i fra gjennomføringen på grunnlaget, så jeg er godt fornøyd med 248-poeng. 
Halvor Thrane Svendsen møtte opp 1-time senere og prikket inn samme poengsum, men 12* mot mine 11* og fikk skive 1 i finalen.

SKRUDDE MEG VEKK FRA SEIEREN 
Under prøveskuddene på finalen kom det som skulle bli utslagsgivende. Jeg innledet med 8 prøveskudd i omgangstempo, og skjøt åtte fine tiere med kanskje en ørliten høyretendens. Så skjøt jeg et nytt skudd da det gjenstod 20-sekunder av tiden og fikk en 10,3 rett ut høyre. Jeg stilte et knepp til venstre og avsluttet med en høy 10,5*. 

Da jeg også så at det dro på et lite vindtrekk fra venstre, og kruttrøyken dro til høyre under omgangen, så hadde jeg en god følelse. Følelsen ble heller ikke mindre dårlig da flere andre fikk anvist skjeve omganger på høyresiden (deriblant Kurt Eirik Bekkevold, Ståle Vilumstad og Helene Farestveit). 
Det lovet også godt da jeg innledet med en 10,7*, men så fikk jeg dessverre resten av skuddene anvist i 10,0 – 10,2 kanten ut på venstre siden. På første skuddet etter omladning snek det seg ut en 9,8, tross for at resten av skuddene satt klistret i 10,1 – 10,3.
Halvor Thrane Svendsen skjøt 100 (4*) mot mine 99 (2*) og ble Viken II mester. En fortjent seier til en god skytter, som jeg unner suksess. Men med fasit i hånden så tapte jeg seieren på dette ene kneppet. Hadde jeg ikke skrudd, hadde jeg vunnet ganske så klart, men sånn er det. I dag gikk det ikke min vei.

Formen på DFS ser uansett ikke til å svikte og har vært helt fenomenal i år. Jeg har aldri skutt så jevnt-godt som jeg har gjort i år, tross for at matchskytingen har kommet foran DFS denne våren. Matchskytingen kommer fortsatt først fram til VM-uttaket i juli, så får vi prøve å spisse sauer-formen fram til LS og Romeriksblink-finalen i slutten av august/september, hvis det da ikke skulle bli et VM i Granada.

HISTORIK

Jeg har deltatt i Viken II i baneskyting fem ganger som senior. Under kan du lese hvordan det har gått siden debuten i 2009.

I FJOR ble Viken II arrangert på Fet-banen. Lei vind på omgangen gjorde at mange høyt oppe falt av og det var kun Jan Andre Runhovde som hadde 100 på omgangen. Jeg fikk 343 og ble nummer 7. Tobias Lillekvelland vant med 345 og tok sin andre strake Viken II seier i bane. Det er det kun Thomas Bråthen ( i 2004 og 2005) som har gjort før ham. 

FOR 2-ÅR SIDEN ble Viken II arrangert på Sarpsborg sin 300-meters bane. Tobias Lillekvelland ble Viken II mester etter at Vebjørn Berg fikk anvist en 9,9 på sitt sisteskudd, og Lillekvelland gikk foran på 10-er regelen. 347-poeng ble vinnersummen. Jeg endte på 343-poeng og tok en 7.plass etter 100 (8*) på omgangen.  

FOR 3-ÅR SIDEN ble Viken II arrangert på Løvenskiold-banen av Skarpskytten. Her skjøt jeg nesten identisk som i år (50-50-50-98=248) og hadde skive 1 i finalen. Olaf Aanerud fra Blaker skive 2 med 247 og Thomas Bråthen skive 3 med 246. Dette var aller første gang jeg hadde skive 1 i et større stevne, og nervene tok meg nok litt på omgangen. Med 98 (6*) i finalen måtte jeg se at klubbkompis Thomas Bråthen gå øverst på pallen etter 100 (8*) på sin finale. Dette var Bråthen sin tredje Viken II triumf i karrieren. Eileen Torp tok 3.plassen. 

FOR 4-ÅR SIDEN ble Viken II også arrangert på Fet-banen. Jeg var her for første gang i et “kongelag” i et størrestevne og kjempet mot Eileen Torp om Aftenposten-tittelen. Torp skjøt 100 (7*) og jeg 99 (5*) og Torp tok seieren på sentrum da begge endte på 342. Espen Berg Knutsen ble Viken II mester med 347, poenget foran Vebjørn Berg. 

FOR 5-ÅR SIDEN skjøt jeg mitt aller første Viken II stevne i baneskyting, og stevne ble arrangert på Moss og Våler sin blytunge 300-meter. Skuffende 239-poeng innledende, ble fulgt opp med en strålende finale på 100-poeng. Flere falt av i finalen og 339 holdt såvidt til medalje. Ketil Gundersen fra Nittedal ble noe sensasjonelt Viken II-mester med 100-poeng fra skive 1 og 347-poeng. Øyvind Kongtorp Lier fra Høland/Bjørkelangen ble nummer 2 i sin eneste sesong som senior, mens Vebjørn Berg fullbyrdet pallen. 

 

 

God jobbing, men skuffende resultat i München

Fin erfaring og meget god kjemping og jobbing er det jeg tar med meg hjem fra årets MQS-konkurranse på 50-meter helmatch. 

Jeg synes også at jeg fikk levert en fin gjennomføring på treningen dagen før, med mye god vind-trening da det blåste en del. 

Dagen etter på selve konkurransen, var forholdene ganske så like som på treningsdagen. Overhodet ikke enkelt, men likevel fine muligheter for å skyte godt. 

God kneskyting
Knestående er den stillingen jeg helt klart er best fornøyd med under konkurransen. Jeg ble lurt av vinden på 3-4 skudd, men ellers synes jeg at jeg gjennomførte veldig bra med tanke på teknikk og med tanke på å lese vinden riktig. Med unntak av Ole Kristian Bryhn sine fabelaktige 395-poeng, så var det faktisk ikke så mange andre i laget som hadde bedre enn meg på kne. 389-poeng. 

For offensiv og dårlig vindskyting på ligg
På liggende skjøt jeg godt og trykt på prøveskuddene, og trodde jeg hadde god kontroll på vinden. Det varte i de to første skuddene på konkurranseskiven, så sa det stopp. Jeg mistet uforstårlig mye poeng i siden, noe som nok også kan komme av at jeg kanskje var litt for gira og skjøt kanskje litt for offensivt. Men høyst trolig bommet jeg en del på vindbildet her. Jeg var inne i en god periode fra skudd nummer 28 – 31 som kun viste blinker. Hellers ble det altfor mange niere. 391-poeng. 

God avslutning i stående
Stående ble en gedigen nedtur rent poengmessig, men jeg jobbet veldig bra. Varmen tok på i de 30-grader, svetten rant og jeg brukte mye energi underveis. Mange tiere, men de skuddene som ikke sto rolig gikk ut i 8-er med en gang. En grei avslutning på 95 – 96 på de to siste seriene. 375 og 1155-poeng totalt. 

Resultatmessig: Skuffende
Gjennomføringsmessig: Godkjent
Innsatsmessig både før og under stevnet: Meget bra.  

Trøsten får være at det ble en 9.plass i MQS-konkurransen der nok mange andre også slet litt med varmen og vinden. Og jeg slo alle svenskene, pluss alle danskene (med unntak av Steffen Olsen). Jeg skjøt også offensivt og turte til tider å slippe meg veldig bra løs i en stor konkurranse, selv om jeg nok har ennå mer å hente her. 

 

Klar for MQS i WC München 2014

I morgen tidlig setter jeg kursen mot München og er klar for det som blir min eneste WC-konkurranse i 2014-sesongen. 

Jeg skal heller ikke skyte World-cup, men MQS-konkurranse på 50-meter 3×40-skudd helmatch. MQS er skyttere utenfor selve konkurransen, som gis mulighet til å skyte for å klare det internasjonale kravet til OL i Rio i 2016. MQS-skyttere skyter i samme lag som de øvrige som deltar i eliminasjons-runden til selve World-cupen, men har en egen konkurranse for seg selv og deltar altså utenfor verdenscupen. Så uansett hvor godt man skyter, kan man ikke gå videre fra eliminasjonsrunden til hovedrunden. 

I fjor deltok jeg også i MQS på helmatch i München. I varierende og skiftende vind presterte jeg 1155-poeng, en poengsum som bør være mulig å forbedre betraktelig, slik resultatene mine har vært denne sesongen. 

Men jeg drar til München med noe blandede følelser. Det har ikke gått helt på skinner i det siste. Jeg har alt i alt skutt fire konkurranser med mitt nye frigevær på 50-meter. Debuten på Lausgarda var veldig oppløftende. Det ga 622,4 (594) på 60-ligg og 1169-poeng på helmatch (390-395-384 med 5×9,9 på ligg). På Stange ble det 1155 i håpløse vindforhold. På stevnemaraton dagene denne uken i Alfhallen ble det to middels liggende-serier på 620,4 og 618,8, og en grei helmatch på 1169. Mens jeg avsluttet med en håpløs helmatch, hvor nærmest alt gikk galt på torsdag med 1158. 

Det er det siste stevne på 1158 som gjør at jeg drar til München med litt blandende følelser. Jeg synes jeg jobbet bra og egentlig presterte godt, i tillegg med splitter ny og nytestet ammunisjon, men så og si alt gikk ut. Det har dog vært VELDIG mye den siste tiden. Jeg hadde egentlig planlagt en siste finpuss med en halvmatch-test i dag (lørdag), men det sa kroppen rett og slett nei til, da jeg nærmest følte meg utmattet på morningen i dag. 

Siste dagen i dag har bestått av pakking og sosialt samvær med familien, så håper jeg at jeg får nødvendig med overskudd til den kommende uken. Jeg har PET-trening både mandag og tirsdag, før jeg er i aksjon på standplass sammen med verdenseliten på onsdag. 

Formen er usikker, men jeg stiller alltid til start med mottoet om å jobbe hardt, kjempe på og gjennomføre så godt jeg kan. Så får vi se hvordan det går. Uansett så er jeg 99% sikker på at jeg skal være mer stabil og på et bedre stadiet rent taktikk og teknikk-messig, enn hva jeg var under fjorårets WC-runde i München. 

Ny matchbørse

Jeg har slitt litt med å få det til å kladde skikkelig på 50-meter den siste tiden og har nå fått meg nytt frigevær. Gruning Elminger som er mest kjent for grovkaliber har nå for alvor kommet på finkaliber-markedet innen internasjonal-skyting det siste året. 

Jeg kjøpte Ole-Kristian Bryhn sitt gamle frigevær 6mm 300-meter (grovkaliber) før NM i fjor, og har nå kun kjøpt Gruning og Elminger sin nye kaliber 22-mekanisme. Dermed kan jeg nå skru ut stokken og benytte den samme stokken både på finkaliber og grovkaliber. Det vil også si at jeg bruker de samme krokene på grovt og fin, slik at det hele blir mest mulig likt. 

Etter to treninger, prøvde jeg det nye våpenet på stevne i Lausgarda og noterte meg der for 622,4 (594) og 1169-poeng. Spesielt var geværet deilig på stående, hvor jeg var skuffet over og ikke få mer enn 384-poeng. 
Liggende-skytingen min med Anschützen har vært helt horribel om dagen, så det er mest deilig å se at det der begynner å kladde på litt ordentlig igjen.

Etter en benk-test i Alfhallen torsdag i forrige uke, har jeg funnet Lapua-ammo som går bra og det blir veldig spennende å se hva jeg kan prestere med dette geværet nå videre utover i sesongen.  

 

2.plass sammenlagt etter 1.runde av Norgescupen

Det flyter helt fenomenalt på med saueren og DFS-skytingen på bane om dagen. Med resultatene: 349 – 348 – 346, og 1043-poeng totalt ligger jeg på 2.plass sammenlagt etter 1.runde. 

På grunn av pliktig helgejobb på Rena militærleir, så var jeg nødt til å skyte alle tre stevnene på Kristi-himmelfatsdag på torsdag. Med kun fire treningsøkter med saueren før i vår, så var jeg meget spent på om formen fra frigjøringshelgen og trippelstevnene i Aurkog-Høland/Blaker fortsatt satt. Det fikk jeg bekreftelse på allerede på prøveskuddene klokken 0900 om morningen på Brattåsen i Fet. 

Jeg skyter alltid de 2-3 første prøveskuddene på stående og holdingen var rett og slett formiddabel og helt prima. Jeg skyter med en indre ro, har det gøy og tenker rett og slett ikke i det hele tatt. Jeg bare står, sitter, ligger der og skyter, uten å gjøre så mye mer stort ut av det. 


Jeg satte ny banerekord på Fet med 348. Den varte i ganske nøyaktig 48-timer. 

Jeg har fått mange spørsmål om hva hemmeligheten er etter helgen. Og det er klart at det er mye trening over tid og tålmodighet som må til. Men det gjelder også å ha det gøy med det du driver med. Jeg har hele tiden sagt i år at det er VM på 50-meter jeg satser mot, og kun skal kose meg med DFS-skytingen i år og ta det som det kommer. Og det merker jeg godt på egne forventninger når jeg står på standplass også. Jeg tror jeg aldri har skutt med en så god indre ro med saueren, som det jeg gjør nå. 

I tillegg må jeg igjen nevne at jeg nesten aldri har slitt noe spesielt med overgangen fra frigevær/finkaliber til sauer/grovt. Det gjør jo at treningstimene jeg legger ned på 50-meter nok har mye å si for suksessen på DFS, så langt i år også. Det er jo også Vebjørn Berg et godt eksempel på. Berg var kanskje Norges beste DFS-skytter fra 2005 – 2009, men selv trente han nesten aldri med saueren, men kun 50-meter, luft og 300-meter standardgevær på militærlaget.

Gjennomføringsmessig, så var stevnene på Fet og Rælingen helt prima. På Nittedal gjennomførte jeg en meget god liggende-serie, stående-serie og omgang, mens jeg tullet mye på kne og grunnlaget, men endte på 346-poeng likevel, med litt flaks.
Ser man på stillingene så fungerte liggende og stående supert, mens kne var den stillingen som fungerte minst bra. Av alle de 7-poengene jeg mistet, så kom faktisk fire av disse på kne.


På Rælingen har jeg så og si kun gode minner. I fjor ble det magiske 350-poeng, mens det på NC-stevnet i år ble likt som på sommerstevnet i 2011: 349. Til sammen har jeg nå tre 1.plasser de fire siste årene på denne banen. 

På Nittedal ble det 6.plass, mens mine 348-poeng på Fet holdt til banerekord i 2 dager før unikummet fra Jondalen dukket opp. I Rælingen var det ingen som slo meg og jeg sikret her min aller første seier i et Norges-Cup stevne. Jeg har heller aldri vært så høyt oppe som på en 2.plass i sammendraget før noen gang.

Jeg sa før sesongen startet at jeg ikke har noe annet mål på DFS i år enn å skyte Norges-Cupen, Romeriksblinken, Viken II, LS og kjempe så godt jeg kan i disse konkurransene. Fire poeng opp til skytterkongen som virker å være i sitt livsform er kanskje litt meget med tanke på sammenlagtseier. Og selvom jeg ikke har noe annet mål enn å kjempe for å levere perfekte gjennomføringer, så sier jeg som Kim Andre selv sa før han startet sin NC-runde på lørdag. – INGENTING ER UMULIG 🙂

Den fine DFS-formen fortsetter

Tross for minimalt med treningsøkter med saueren denne våren, så fortsetter DFS formen å blomstre. 

Mens flere av de beste i landet var på Lerum-Cup skjøt jeg trippelstevner på hjemmelige trakter i Blaker, Urskog og Høland/Bjørkelangen. 

Jeg startet på 345-poeng på Blaker sin tunge 300-meter etter en litt skjev stående serie, hvor det faktisk glei ut en 8,9. Fortsatte videre med 347-poeng på Urskog og avsluttet med 349-poeng på hjemmebane i Høland/Bjørkelangen. 
På Grasåsen ble det for andre gang i år 250-poeng. Men slik som i Drøbak, så ble det igjen litt for spennende på omgangen. Tørr ikke å gi gass, og blir liggendes å sikre hele tiden. Da får jeg dårlig tid når omladningen kommer på de fire siste skuddene.

Uansett en meget vellykket dag på banen med seier både i Høland/Bjørkelangen og Urskog. Kun skytterkongen fra Jondalen: Kim Andre Lund snek seg foran meg på Blaker.

Dermed har jeg følgende statestikk etter 6 stevner på DFS-bane så langt i år:

Gjerdrum: 344. 3.plass
Frogn & Drøbak: 349. 1.plass
Moss & Våler: 349. 1.plass
Blaker: 345. 2.plass
Urskog: 347. 1.plass
Høland/Bjørkelangen: 349. 1.plass 

Veldig positivt overrasket over meg selv, med tanke på at det er matchskyting som jeg satser på, og det er der jeg legger ned treningstimene. Men når sant skal sies, så har jeg egentlig aldri hatt noen spesielle problemer med overgangen fra frigevær/finkaliber til sauer og grovt. Og jeg tar også DFS-skytingen mest som gøy i år og storkoser meg på standplass. Det har nok også mye å si.