5. plass i Romeriksblinkfinalen

Nerver, forkiling, puls, sprekk, god opphenting og små marginer er sentrale ord etter dagens finale i Romeriksblinken på Nittedal. Jeg endte til slutt opp på 5. plass etter å ha skuffet innledende, men skjøt meg opp i en finale som holdt et meget høyt nivå. 

Jeg tror den vanlige mannen i gata hadde fått seg litt av et sjokk, hvis utøverne hadde hatt pulsklokke på seg under et “større” DFS-stevne, for du verden for et adrenalin det er til tider. Spenningsnivået mitt var som jeg selv vurderer det “slik det skal være” før et større stevne. Men at det betydde litt ekstra ble helt tydelig da jeg fikk trøbbel på stående serien. 
Da “ild” ble kommandert og jeg ladet om, så ville ikke patronen inn i kammeret. Jeg dyttet og dyttet, men inn ville den ikke. Heldigvis fikk jeg rykket opp sluttstykket og patronen kom ut. Da måtte jeg ut av stilling, ned i kofferten og lade om en ny patron i magasinet og starte helt på scratch.

I og for seg ikke noe big deal, når man tenker på det nå i etterkant. Men denne hendelsen kom jeg meg dessverre aldri over, under den innledende skytingen. Jeg prøvde å bruke pusten ordentlig og slappe godt av, men det dirret til tider som en waier kroppen. Jeg jobbet i herdig for å få ut alle skuddene på en god måte, og siste ståskudde smalt da det gjensto 3-sekunder. Resultatet ble 48: 10,2 10,4 9,8 9,9 og 10,1. Smått utrolig. 
Adrenalinet ga seg heller ikke under kneserien, men med god timing, så smalt alle skudde på vei inn og jeg fikk anvist en fin 50-serie.

Til tross for gode prøveskudd på grunnlaget, så klarte jeg ikke holde hode kaldt. Jeg havnet på utur og måtte ta opp to ganger på stående i starten, og når jeg først gikk offensivt på, så smalt det på galt tidspunkt. Med både 8,9 og 8,8 så raste jeg nedover på 242 poeng. Skuffende så klart, men god læring og erfaring å ta med seg.

I finalen hvor det skytes 5-kne og 5-stå skudd med speaker tjeneste på hvert ståskudd, så fungerte kroppen mye bedre. Spenningsnivået var perfekt og jeg leverte en finale jeg er godt fornøyd med. På siste skudde så ble jeg litt for sein og denne satt i 9,9 ut høyre. Hadde dette blitt 10,0, så hadde jeg blitt med i omskytingen om sølvet, nå ble det i stede 5. plass. Små marginer.

Tobias Lillekvelland beviste at han er Romerikes klart beste DFS-skytter på bane per dags dato. 248 innledende og 99 i finalen = 347 poeng og tangering av Vebjørn Berg sin rekord i Romeriksblinkfinalen.

Meget høyt nivå i finalen. Hanne Skarpodde skjøt utrolige 100 poeng og kapret sølvet etter omskyting med både Halvor Thrane Svendsen (3) og Jens-Kristian Larsen (4). Jan Ole Skotterud på 6. plass en sentrum bak meg. I tillegg til Skarpodde sin superfinale, så hadde både jeg, Jens-Kristian Larsen, Tobias Lillekvelland og Thomas Bråthen 99 poeng. Halvor Thrane Svendsen hadde 98.

 
SUVEREN: Tobias Lillekvelland
Fyldige resultater: www.nskl.no  

JOBBER ALLTID FOR Å BLI BEDRE
Selvsagt etter å ha 148 poeng på 15-skudden og “94” på grunnlaget på et stevne, hvor du er favoritt og tittelforsvarer, så strømmer jo kommentarene og tilbakemeldingene på etter skyting. At jeg “sprakk” vil jeg vel egentlig ikke si. Kroppen var like urolig gjennom hele 25-skudden i dag.
Etter at jeg skjøt 350 poeng på Rælingen, så har jeg nå en stund følt at forventningene rundt meg er litt vel høye. Det er selvsagt moro å bli hausa opp av både lokalpressen, kjent folk, skyttervenner og konkurrenter. Men det å forlange at jeg skal gå til topps på hver eneste store konkurranse etter et resultat med bare blinker, blir å forlange for mye.

Folk kan selv prøve å stå på skive 1 innledende på Romeriksblinkfinalen som tittelforsvarer, 3xbarometervinner og med overskriftene i RB, dagen før stevne “Kan noen senke Claussen fra tronen?” Selvsagt er jeg ikke fornøyd med 7. plass på Viken II og 5. plass på Blinkfinalen. Jeg ønsker jo alltid å få ut det jeg er god for. Men å gå inn på slike stevner med de forventningene av alle rundt, er et press jeg tror folk selv skulle ha kjent på, før de kommenterer og tenker sine tanker etter sluttresultatet. 
Jeg jobber hardt hele tiden på trening for å bli bedre, både skyteteknisk og for å takle situasjoner som dette. Etter å ha satset mye på match i hele høst, vinter og vår, før jeg nå akkurat har rukket å dra fram saueren ordentlig, så synes jeg at sesongen til nå på DFS har vært bra, selv om Viken II og Blinkfinalen ikke gikk helt etter forventningene. Når man brått skifter mellom to ulike rifleøvelser og driver med en sport, hvor det er så små marginer, så må man regne med motgang titt og ofte. Og det håper jeg også at folk der ute også forstår, uansett hvilket navn det måtte gjelde. 

Jeg jobber hele tiden for å bli bedre, og den jobben fortsetter i morgen. Da skyter jeg stevner i Trøgstad og Båstad, hvor jeg skal prøve en ny variant med reimen på grunnlaget. 

Prioriterer mye DFS fram mot Landskytterstevne

Da er jeg hjemme igjen etter noen få fine dager i Frankrike med familien. 

På standplass så har saueren blitt prioritert i dagene etter hjemkomsten. Både tørrtrening og grovt. Landskytterstevne er selvsagt hovedmålet om å få inn en formtopp i mot. Etter en hel høst, vinter og vår med kun hovedfokus på luft og 50 meter, så kommer sommeren til å bli prioritert til nettopp dette –> DFS og landskytterstevne. 
Tilbakemeldingene på den prioriteringen har jo vært både og, noe jeg selvsagt forstår da det jo er match som jeg satser mest på. Men jeg tror mange skyttervenner der ute forstår meg at jeg vil kose meg litt med saueren etter og kun ha prioritert matchskyting i de tre øvrige kvartalene som har vært fra høsten 2012 av.
Det er jo tross alt DFS jeg har vokst opp med og startet med og det var gjennom DFS at jeg ble kjent med skyttersporten.

På første trening etter hjemkomsten fra Frankrike så prøvde jeg for første gang ut reim på stående “inn action”. Tidligere har jeg kun prøvd det få ganger på tørr-treninger. Jeg har blitt opplært til å skyte uten reim og har før aldri brukt reim på stående. Men etter å ha prøvd det ut på flere 5-skudd serier på tirsdag, så konkluderer jeg med at holdeområdet mitt er roligere med reim, enn uten. Ikke mye roligere, men litt, føles nesten som om det er det lille ekstra, på en måte. 

Problemet er at det er mye justeringer som må gjøres på kort tid etter de tre stående skuddene på grunnlaget, så til nå har jeg kun brukt reimen på 5-skudden, og latt være å bruke den på grunnlaget. Men med mer trening, så håper jeg at jeg finner ut en rytme på det, slik at det blir likt hver gang.

Jeg har så langt skutt to stevner siden hjemkomsten mandag. Onsdag var det Romerikscup på Nannestad sin noe vanskelige 300-meter. Jeg skjøt 242/341 poeng etter en gjennomføring jeg ikke kan si meg helt fornøyd med. Jeg var skjev på stående på grunnlaget, og fikk en uforstårlig dårlig kneserie og da forsvinner poengene fort. Men gjennomføringen sett under ett var under pari, så i bunn og grunn fortjente jeg kanskje ikke så mye mer poeng. Ingen av de øvrige på laget hadde heller en god dag, og vi tapte knepent med 3 poeng. Nannestads Jon Granlund tangerte persen sin med 345 poeng etter solide 247 på 25-skudden.

I går var jeg på Eidsberg og skjøt et oppvarmingsstevne før dagens finale i Romeriksblinken. En ok-gjennomføring ga 246/345 poeng. Jeg jobber bra, men er nødt til å være mer bestemt og klar fra første sekund av.


Sist jeg skjøt på Nittedal ble det jubel i sommersola. 347 poeng holdt til seier under det åpne sommerstevnet senest for ikke mange ukene siden. 

I dag er det finale i Romeriksblinken på Nittedal. Jeg skyter fra skive 1 etter å ha vunnet barometeret for tredje år på rappen. I fjor vant jeg også finalen, mens jeg tok 2. plassen i 2011. Favorittstempelet er allerede høyset stort i lokalpressen og forventningene rundt meg er store. Holde hode og fokuset på plass hele veien, blir den viktigste oppgaven i dag.  

Ny pers og 2×1170 tallet på helmatch!

ALFHALLEN: Plutselig satt stående skytingen på 50 meter nær sagt som et SKUDD igjen etter en del trøbbel og motgang. Da ble det også to meget gode dager under junistevne til Kisen MSL! 

Jeg merket det på mandagens RTT-trening. Med god coaching av Kristina Vestveit og automatiserings trening, så fikk jeg det til å klaffe ordentlig på stående igjen. På øvelsen: “Flest mulig tiere på 6 minutter” hvor jeg skjøt 17 skudd og 14 tiere, så fant jeg tilbake til den gode flyten og teknikken igjen. I tillegg trente jeg en del inn og ut av stilling på knestående, som også gikk veldig bra. 
Nå gjaldt det bare å fortesette i samme spor og levere samme gode gjennomføring dagen etter på stevne i Alfhallen.

Og det klarte jeg også, noe jeg er veldig godt fornøyd med og som selvsagt er utrolig deilig. Etter en litt så som så start på kne, så fant jeg virkelig ut av det på slutten. Avsluttningen var veldig bra og jeg rodde i land 390 poeng etter iherdig jobbing. På liggende var det også noe plunder i starten, men etter å ha justert litt på både reim og håndstopper, så satt stillingen som et skudd. De gode tierne uteble, så på desimal ble det ikke det helt store resultatet (621,6), men på heltall ble det: 397 og 595 poeng.  

Så var det opp til eksamen på mange måter i stående, hvor det som sagt har vært litt trøblete den siste tiden. Jeg hadde gode prøveskudd og bestemte meg tidlig for å kline til. Å kline til rent offensivt, klarte jeg vel kanskje ikke. Men jeg jobbet som en helt og det ga god utelling. Jeg tok opp flere ganger enn jeg skjøt, men ga meg ikke før det var rolig i sikte og da klarte jeg også å presse fram et rent avtrekk, sånt blir det tiere av! Det fløt til tider helt enormt på, selv om det offensive skytingen som jeg ønsker å få frem uteble, så ble det tiere likevel. 

Noe av det jeg er mest stolt over er tankegangen underveis i stående skyting. Ettersom tierne rant inn, så ble jo poengsummen mer og mer lovende. Men jeg kikket aldri eller tenkte aldri på sammenlagt poengsummen. Jeg kikket kun på monitoren for å registrere hvor skuddet satt hen, så var det å lade om på nytt å konsentrere seg om neste skudd. 


To fornøyde 1170-gutter!

Den iherdige jobbingen gikk selvsagt etterhvert utover kondisjonen og på slutten var jeg utrolig sliten. Faktisk merket jeg det allerede etter 15-skudd, men på de siste fem så var det virkelig ille. Jeg måtte ta meg sammen og samle krefter fra kjelleren på det sterkeste! På skudd nr 38, så ga dessverre dette utslag. Jeg holdt dønn rolig, men avtrekket uteble. Da ble jeg irritert på meg selv, og isteden for å ta ned og begynne på nytt igjen, så leverte jeg en klassisk napp. Da jeg samtidig var på vei ut, så kunne det ikke bli annet enn en 7-er. 

Men jeg lot ikke det gå utover de to neste skuddene. Jeg gikk ut av stilling, pustet rolig og avslappet og nullstilte hode, uten å sutre over feilen. Jeg hadde puls på de to siste skuddene, men to fine avtrekk, samt helt ok holdeområdet ga 9,5 og 10,0. 390 – 397 – 386 = 1173 poeng og NY PERS!!! 

594 og 1171 på dag 2

Den dobble stevnedagen i Alfhallen, var kun aprobert som et stevne. Men jeg fikk lov til å skyte et såkalt “treningsstevne” den andre dagen og slengte meg med. Målsetting: Å bygge videre på og gjenskape den gode følelsen som jeg hadde levert dagen før. Det klarte jeg, noe jeg kanskje er ennå mer stolt over. Det er aldri lett å kopiere en god prestasjon på helmatch, dagen etter ditt livs stevne. 
Jeg startet som på tirsdag, med litt urytmisk kneskyting og slet med å finne flyten. Men det satt igjen som et skudd på de siste 20-skuddene og med litt flaks på de 20 første, så ble poengsummen på gode 393.

Liggende startet veldig bra med 297 (3×9,9) på de første 30. Deretter så falt jeg dessverre litt ut av det. Sliter veldig med at jeg får vondt i håndleddet og må ta mange pauser. Jeg klarer å skyte 16 – 17 skudd på rappen, men så begynner det å gjøre vondt og jeg glir i stilling. Er per dags dato på vei til å kjøpe meg ny reim, noe som jeg håper kan få en bukt på problemet. Jeg endte til slutt opp med 395 og 594.

Stående startet veldig bra, og da jeg hadde den offensive flyten inne fra starten av, så ble det nærmest som en kopi fra gårsdagens start, men med litt mer utur i dag. Så viklet jeg meg inn i en ond sirkel og begynte å gjøre feil. Da blir man hardt straffet på 50 meter og tredjeserien viste 92 poeng med to åttere.
Heldigvis klarte jeg igjen å nullstille meg bra og sisteserien var veldig bra gjennomført. Med 97 poeng der, så ble det til slutt: 393 – 395 – 383 = 1171 poeng.  


De siste 10-stående skuddene fra onsdagens treningsstevne

Det er kanskje for mye å forvente at jeg fra nå av skal være jevn på 1170 tallet. Det er det ikke mange i denne verden som er, men det er utrolig deilig å se at jeg kan prestere slike summer når jeg er i form og når jeg har dagen. Nå blir det fysisk trening i dagene framover, før jeg fredag reiser på familetur til Frankrike og kommer hjem igjen mandag. 

Ellers må Jørgen Elstad sin fantastiske prestasjon på tirsdagen selvsagt nevnes. 1172 poeng og pers med 13 poengsmargin er ikke hverdagskost på en helmatch. Så vidt jeg vet, så er det vel kun Ole Magnus Bakken som har prestert et høyere enkeltresultat på stevne som junior. Veldig moro for en hardtsatsende unggutt som ofrer veldig mye tid på denne idretten. 
Ole Magnus Bakken og Stian Bogar endte bak meg på helmatchen med henholdsvis 1169 og 1163, mens Siri Mortensen leverte en fin halvmatch på 581 poeng!  

7. plass på Viken II bane

Formen har holdt seg bra gående etter Rælingen stevne. Den kommende tirsdagen skjøt jeg 1. runde i Østlandscupen, hvor Høland/Bjørkelangen vant en overlegen seier mot Randsfjord med 2692 poeng mot 2595. Jeg ble beste skytter med 347 poeng. Dagen etter ble jeg klubbmester på bane med 345 poeng, etter en rufsete omgang på 98. 

Torsdag skjøt jeg den innledende 25-skudden på Viken II i Fet. Det er ikke til å stikke under en stol, at jeg nok kjente presset litt. Etter å ha vært på forsiden i lokalavisen, fått daglige gratulasjoner og blitt lansert som den store favoritten, så merket jeg at det ikke var et vanlig stevne jeg skjøt. Likevel synes jeg at jeg taklet presset ganske greit, men noe skuffende, så var det kneskytingen som ødela for et toppresultat. 

Jeg var uheldig på stående og havnet ut til høyre og fikk 47 poeng, på en meget fin gjennomført serie. Før det hadde jeg skutt 50 poeng på ligg. På kne ble det 49 poeng, med en håpløs nier på siste skuddet. Med 146 på klassen, så var piffen delvis borte, men jeg klarte å holde et godt fokus og fikk fin flyt på skytingen med tre gode stående skudd. Men på kne så ble jeg for sein og alle tre skuddene gikk av på vei ned. Her sløste jeg igjen bort to poeng og da endte det opp med 244. 

Overhodet ingen katastrofe og med litt flaks, så hadde jeg vært helt oppe i teten. Men kneskytingen var for dårlig, mer er det ikke å si.

På finaledagen var jeg ankermann for Akershus skyttesamlag sitt 1. lag på samlagsskytingen. Et greit gjennomført grunnlag ga skrekkelige 94 poeng, etter at blant annet alle stående skuddene satt i 8-er 9-er kanten ut høyre, merkelig. De øvrige på laget hadde heller ingen god dag, og vi havnet langt bak. Akershus 2 derimot overrasket stort og da Lars David Øvrum som troll i eske prikket inn 100 poeng på ankeretappen, så gikk laget helt til topps!

I den individuelle finalen lå jeg på skive 7, to poeng bak Tobias Lillekvelland på skive 1. Jeg gjennomførte en ok omgang, men havnet som de aller fleste i laget skjevt, da vinden helt klart tok mer enn hva vi trodde. ALLE skytteren i hele laget startet på venstre siden, og det var kun Jan Andre Rundhovde som skjøt 100 poeng av de 12 i det beste finalelaget. Jeg hadde den best samlede omgangen, men da alt lå ned til venstre, så snek det seg også ut en 9-er og jeg beholdt 7. plassen som jeg hadde før finalen.

Lillekvelland åpnet med 9,9 og 10,0 ut til venstre, men holdt seg godt innenfor tieren på resten og ble dermed den andre i historien som vinner Viken II to år på rappen. En bragd kun Thomas Bråthen har klart før (2004-2005).

 
Tobias Lillekvelland ble i år som i fjor banemester i Viken II

Seier på Nittedal

Før stevne på Rælingen, så var jeg på tokt i Nittedal. Et godt gjennomført stevne resulterte i 347 poeng etter seriene: 50 – 49 – 49 – 99 – 100 (18*). 

Det ble seier også med to poeng ned til Roger Ottosen og Hanne Skarpodde som fullbyrdet pallen. 


FOTO: Nittedal skytterlag. 

 

 

Revansje til 350 poeng!

For et kick, for en gjennomføring, for en dag, for en opplevelse, for en REVANSJE! Jeg velger ikke å skrive mer enn det og gir heller pennen til min frilanskollega Straume i Romerikes Blad som også blir å finne på landskytterstevnet i Oppdal! 

CLAUSSENS REVANSJ

Rælingen: Etter å ha endt sist på EM-uttaket med sin dårligste helmatch på fire år, så klinket Simon Kolstad Claussen inn 35-blinker på Rælingen sitt sommerstevne. En prestasjon kun to andre skyttere har gjort før ham i år. 

Fortvilelse ble omgjort til gledestårer og elleville jubelscener på under 24 timer for Simon Kolstad Claussen denne helgen. 21-åringen fra Setskog har vært en av de bedre matchskytterne på 10m og 50m denne sesongen og lørdag var han en av syv seniorer som kjempet om en plass på landslaget i EM på øvelsen 50m helmatch. Det endte med et gedigent mageplask. 

– Det er enormt mange gode jeg konkurrerer mot, så at jeg ikke kommer til EM i år er i og for seg ikke så veldig surt. Men det er måten det skjedde på som gjorde det hele så vondt. Jeg syntes jeg skjøt ok, men ting ville ikke stemme. Jeg skjøt dårlige samlinger og på kne som har vært min beste stilling i det siste, så fikk jeg flere åttere og mange andre rare skudd jeg skjønte lite av. Når man skyter sin dårligste helmatch siden 2009, på et EM-uttak og går ut av standplass som et spørsmålstegn, da blir man frustrert, sier Simon som samme dag bekreftet på sin skytterblogg at han ville ta grep for å komme ut av situasjonen. 

– Jeg er iallefall nødt til å evaluere all treningsarbeidet mitt det siste året og planlegge hver eneste konkurranse nøye, for man skal ikke skyte så dårlig på et så viktig stevne, når man trener så mye, sier han. 

FOTO: HALVOR THRANE SVENDSEN

Ga umiddelbar suksess
Og dagen etter fadesen på EM-uttaket, så ga den systematiske planleggingen Simon selv bekreftet å gjennomføre suksess. God oppvarming og en nøyaktig plan for hvordan hvert skudd skulle gjennomføres, ga 350 poeng, gledestårer og selvtilliten tilbake. 

– Når kroppen min kommer i gang fysisk, så presterer jeg ofte godt på skytterbanen. Jeg varmet opp magen og ryggen med styrkeøvelser, og kjente allerede på prøveskuddene at kroppen fungerte bra. Planen var å bruke pusten godt og nøye til å slappe godt av, og være offensiv i avtrekksprossesen, men levere rene avtrekk hele veien. Det klarte jeg til punkt og prikke og jeg er litt stolt av meg selv i dag, flirer 21-åringen som kun sier at det er tre skudd han ville ha skutt om igjen før de to siste anvisningene. 

– På grunnlaget så gikk det siste kneskuddet av litt for tidlig, men det satt heldigvis i 10,1. På omgangen, så brukte jeg nok litt for god tid og ble stresset på slutten, slik at de to siste skuddene ble klippet av. Men de hang heldigvis på de også. Akkurat nå så føles dette som min største opplevelse på skytterbanen.

Satser fult videre på matchskytingen
Kun Kim Andre Lund fra Jondalen har skutt 350 poeng i en yngre alder, og det er kun Tor Gaute Jøingsli og Hans Kristian Wear som har skutt 350 poeng før Simon i år. Men tross for søndagens store kick og mange gratulasjoner, så er Claussen tydelig på at det er match som får hovedfokuset også de neste sesongene.
– Jeg har ikke gjort annet enn å skyte luft og 50m det siste året, så nå i sommer blir det nok en del DFS fram til landskytterstevne. Men 12. august starter jeg i militæret på Terningmoen og er innstilt på jobb som idrettsassistent, og der starter jeg oppkjørringen til en ny matchsesong med mye 10m og 50m trening. Hovedmålet for 2014 er VM i Granada, sier Claussen som vil anbefale andre hardtsatsende skyttere og aldri miste troen på seg selv, selv om resultatene uteblir.

– Selv om jeg var utrolig skuffa i går, så mistet jeg aldri troen på egne ferdigheter. Det fikk jeg betalt for i dag, og selv om dette ikke er matchskyting, så viser jeg i dag at jeg er en meget god skytter, sier Simon.

– Du under deg vel en liten feiring i dag?  
– hehe, nei. Nå har jeg akkurat kommet inn fra 1 times lang løpetur, nå er det middag så blir det vel tidlig i sengen. Jeg har 50m trening med RTT-Oslo/Akershus på Løvenskiold i morgen, sier Simon Kolstad Claussen.  

NITRIST!!!!

Og det skriver jeg med STORE bokstaver og stort UTROPSTEGN!!!!

Det er mye motgang med matchskytingen nå om dagen. Etter et meget sterkt fjorår, spesielt på sommeren/høsten med NM-medalje og tre resultater på 1170-tallet, så har nå virkeligheten for alvor slått ned igjen som lyn fra klar himmel. Jeg trener mye og jeg trener bra og skyter bra på trening, men på konkurransene som har vært på 50m i år, så får jeg ikke ut det jeg er god for. 

Dagens stevne på Borgen er mitt værste resultat siden 2009 (altså på fire år) og må glemmes så raskt som mulig. Men med den vonde-opplevelsen som var på skytterbanen i dag, så er ikke det så enkelt. Det ser ikke så ille ut, men på monitoren vises det skudd som sitter i hytt og pine. 
Jeg startet likevel ikke så ille (følte jeg) på liggende, men slet voldsomt med høydespredning, i tillegg til at jeg nok undervurderte vinden litt. Det blåste nok mer enn hva vi trodde, en felle som nok flere gikk i under stevne i dag. Jeg jobbet hardt og gjorde mitt beste på de første femti skuddene, men det var først når jeg ga (F***) på de siste ti, at jeg fikk betalt i form av poeng. Da viste monitoren ironisk nok 100-poeng med syv innerblinker.
På stående jobbet jeg igjen bra, men startet med en 7,9 ned til høyre på første skuddet, som jeg ikke kan gjøre rede for. Da sprer både usikkerheten og tvilen seg i hode og kropp, og det blir veldig tungt. Jeg prøvde å få flyt på det, men det ville ikke på. Da jeg viste tendenser til å gi opp igjen, så satt det plutselig. På tredje-serien så rant det plutselig inn med tiere, uten at jeg følte at jeg gjorde det noe teknisk annderledes. På sisteserien, så prøvde jeg å følge det samme mønsteret, men her hadde jeg uflaks med flere gode niere. Likevel så var 377 poeng med en syver på første skudde, ikke så veldig ille.

På kne fant jeg dessverre aldri stillingen. Jeg skjøt vel totalt 80 skudd og gikk ut og inn av stilling totalt 7 ganger, uten at det noen gang ville sitte på. Jeg prøvde å nullstille meg selv og starte på nytt flere ganger, men apsolutt alt gikk ut, noe som akkurat ikke hjalp på frustrasjonen.
Med 1143 poeng, så var fiaskoen et faktum. Fortvilelsen og spørsmålene er mange. Jeg har aldri trent mer, jobbet hardere eller ofret mer tid på skyting, enn hva jeg har gjort i høst/vinter og vår. Hvorfor det da kommer en slik blemme på en så viktig konkurranse, er uforstårlig.
Nå må jeg ha en kraftig evaluering av treningsarbeidet den siste tiden og legge en god plan for veien videre, for dager som i dag vil jeg helst slippe og oppleve igjen. Når du ikke har det gøy på den arenaen som du befinner deg på i store deler av livet ditt, da er det tøft.

PS: Det blir nok trolig ingen enkel jobb for landslagstreneren å ta ut laget til EM. Det eneste som vel er helt klart er at Ole-Kristian Bryhn skyter i alle øvelser. Bryhn var igjen suveren når det gjaldt, også i dag.  

Klar for EM-uttak i Østfold

I dag skyter jeg vurderingsstevne til EM-50 meter på Borgen SSL sin utendørsbane i Østfold. Det er jevn og hard kamp om EM-plassene i senior, og selv om ikke stevne er et direkte uttaksstevne, så blir stevneresultatet der meget sentralt, når landslagstrener Øyvind Sirevaag skal ta ut troppen som skal representere Norge i Osijek i juli. 

I går trente jeg i 2 timer på Grasåsen og fikk virkelig testet meg i vinden. Det er meldt greie forhold i dag, og hvis det blåser, så håper jeg at vinden er jevn. Skyting i jevn vind, fikk jeg god erfaring og gode resultater med på treningen i går. I kastevind og i vind som blåste i alle retninger, var det mye værre med. Jeg prøvde å holde i ulike retnigner, men følte at dette ble veldig bingo. Men når vinden var jevn, så skjøt jeg veldig mye bra. 
Så gjelder det bare å være tøff og kline til i dag! 

img0604

2. plass i klubbmesterskapet 60 ligg

Tirsdag skjøt jeg klubbmesterskap i 50 meter 60 skudd liggende i Alfhallen. 

Liggende som jeg lenge har slitt mye med har stemt meget bra den siste måneden. Tirsdag følte jeg at det dessverre var et skritt tilbake, da jeg igjen som tidligere slet mye med høydesprening, spesielt mange hårfine niere som jeg ikke ser rett over. 
Men når flyten sitter, så stemmer det veldig bra. Jeg hadde tre veldig gode serier på 105,0 105,3 og 104,5, mens jeg også hadde tre litt svakere serier. Totalt endte jeg på 622,6 poeng med desimal og 592 poeng med heltall.
Vidar Strøm som tidligere har skutt World-Cup for Norge i liggende, var det vanskelig å røre på tirsdag. Selv med en svak serie på 101,8 poeng, så skjøt han fine 625,1 poeng med desimal. Strøm hadde hele fire av seriene sine på over 105,0 poeng!
Det er dermed bare å gratulere Vidar med en fortjent seier, så satser jeg på revansj allerede på neste stevne 🙂

Etter liggende matchen trente jeg en god time stående. Det er ennå litt variabelt, men jeg avsluttet veldig bra og fikk god følelsen, noe som alltid er godt å få som avsluttning på en trening!


Vidar Strøm

 

3×345 poeng på 1. runde i Norgescupen

Jevne resultater er vel noe jeg selv synes at jeg er kjent for, i de 7 årene som jeg aktivt har drevet med skyttersporten. 1. runde i Norgescupen i baneskyting forrige helg var helle ikke noe unntak. Totalt på tre stevner så hadde jeg et avvik på to innerblinkersmargin fordelt på 105 konkurranseskudd. 
345 (16*) i Rollag og Veggli, 345 (18*) i Kongsberg og 345 (18*) i Styrvoll. Jevnere får det vel nesten ikke blitt??

Jeg har skrevet det før og skriver det igjen. Jeg merker at det har blitt lite DFS-trening i år. Holdingen på stående med saueren er ikke bra. Det føles uvant, men man kan vel ikke forvente stort annet etter en hel høst, vinter og vår kun med luftgevær og frigevær på 50 meter.

I Rollag og Veggli leverte jeg en lurvete gjennomføringen, og poengsummen der var maks. Der var jeg ikke et poeng bedre. På Kongsberg stemte det derimot mye bedre, men her satt dessverre hele ståendeserien ut til venstre og jeg mistet hele fire poeng. Med unntak av en 9,9 på grunnlaget, så satt resten av skuddene i tieren. Et godt gjennomført stevne, hvor jeg synes at jeg fortjente litt mer poeng.

På Styrvoll skjøt jeg også egentlig ganske bra, men jeg slurvet på grunnlaget, hvor det gikk mye i rykk og napp og flyten stemte ikke. Der fikk jeg en nier i hver stilling, og dagens tredje 25-skudd på 245 var et faktum. Det positive å ta med seg videre er helt klart omgangsskytingen. 10,3 som det dårligste skuddet på tre omganger, er jeg godt fornøyd med. Ellers så merker jeg jo at det ikke skal så mange skuddene til med sauer på stående, før det sitter sånn nogenlunde.

3×345 poeng gir meg en 9. plass i Norges-cup sammendraget etter 1. runde. Fredrik Fulsaas og Odd Arne Brekne er delt i ledelsen begge med 346, 346 og 348 poeng etter 1. runde.