Seier i finalen av Akershusserien

Rett etter at en lang NM-uke var over, så var det duket for finale i 1. divisjon av Akershusserien. 
Kisen MSL har i år hatt med to lag i 1. divisjon. Jeg har skutt på 1. laget i alle rundene utenom den runden hvor 1. laget hadde walkover, da var jeg med på å beseire Oslo Østre SKL 1 for 2. laget!

Både Stian Bogar og Øyvind Solbrekken Flatla var soleklare kandidater for en plass på 1. laget i finalen. Men da vi ikke hadde tid til å organisere uttaksskyting, så ble frigeværøvelsen i NM tellende som uttak. Her presterte begge de to nevnte for dårlig. Dermed fikk jeg med meg Vidar Strøm, Hanne Skarpodde og Daniel Sørli på 1. laget. Mens 2. laget ble bestående av Tommy Johansen, Eirin Gromsrud, Marte Ulberget og Maren Kristine Heier.

Årets finale i 1. divisjon er i følge arrangøren Svein Erik Skotterud den jevneste i Akershusserien sin historie. Det var tett som hagl hele veien. Tidlig utpekte det seg en duo i kampen om bronsen og i kampen om gullet. Oslo Øste SKL 1 og Kisen 2 kjempet om den siste pallplassen, mens Kisen 1 og Nordstrand 1 var i hard fight om gullmedaljene og vandrepokalen.
Jeg var ankermann på mitt lag og da det sistelaget gikk inn på standplass, så ledet Nordstrand med et poeng. Jeg var altså nødt til å skyte bedre enn Daniel Tveiten Haig.

Selv om det bare er snakk om serieskyting på en gigastor blink, så kjente jeg faktisk presset som ankermann. Jeg startet hårreisende med 9,5, 10,0 og 10,1 på de tre første skuddene. Deretter så klarte jeg heldigvis å roe meg ned, fant rytmen og teknikken satt bra.
Jeg endte til slutt opp med 448 poeng og da jeg gikk ut for å følge spent med på livevisningen og Daniel Haig som sto alene igjen på standplassen, så var ikke jeg den eneste som trodde at gullmedaljene i år ville havne hos Nordstrand. Haig hadde igjen 10 skudd og hadde kun mistet et poeng.

Men igjen: Ingenting er avgjort i skyting før alle skuddene er skutt. Haig åpnet de siste 10 skuddene med 10,7 10,1 10,0 10,0 og 9,4! Deretter prikket han inn tre innerblinker og med to skudd igjen, så hadde Nordstrand fortsatt ledelsen med et poeng til Kisen 1. Men på skudd nr 44 så kom det en 9,9 og med 10,4 på skudd nr 45, så måtte det innerblink-regning til. 

Der kapret Kisen seieren med fem innerblinkersmargin!!  

En utrolig spennende og artig kveld i skytterkjelleren på Rælingen. I tillegg til finaleseieren så fikk vi også sammenlagtseieren i serien med 12 av 12 poeng, altså seks av seks mulige seiere! 

I kampen om 3. plassen vant Kisen 2 med to poengsmargin ned til Oslo Østre SKL 1! 

På vårt lag skjøt: Simon K. Claussen: 448, Daniel Sørli: 447, Hanne Skarpodde: 445 og Vidar Strøm 444. 

Norgesmester i frigevær på 15 meter

Rett etter hjemkomsten fra Kuwait, så rakk jeg en trening med RTT på Trosterud, før NM 10 og 15 meter i Alfhallen sto på programmet. Siden jeg selv er Kisen skytter, så bød uken på mye arrangørjobb i tillegg til at jeg også skulle skyte hele fire øvelser. Det ble ikke helt den rette oppskriften for formen. 

På de to første øvelsene synes jeg derimot at jeg fikk det bra til. På standardgevær (sauer) på 15m skjøt jeg 298 poeng på øvelsen 30 skudd stående. Siden jeg ikke har rørt saueren på lenge, så synes jeg at jeg skjøt ganske bra. Jeg slet litt med å være riktig offensiv, altså ikke holde for lenge og trekke av rent da det er rundt. I steden ble det til at jeg “tokk’n” noen ganger, som det så fint heter. Det skjedde på fire skudd, to gikk inn og to gikk ut. På denne øvelsen var det et meget høyt nivå i senior menn og med 298 så ble det ikke mer enn en 10. plass. 

På frigevær 45 skudd stående klarte jeg et av sesongens største mål: Jeg ble individuel Norgesmester for aller første gang som senior. Jeg merket tidlig at ting stemte veldig bra. Det gjaldt egentlig bare å holde kontroll på nervene og fokuset, for teknikken gikk nærmest helt av seg selv. 
Etter 20 skudd og 20 blinker, så merket jeg at nervene så smått begynte å komme, og etter 25 skudd så var det beinhard jobbing hele veien. Tiden som nå er blitt knappet ned fra 1 time og 15 min til 1 time begynte etterhvert å gå veldig fort. Etter 40 skudd og 40 blinker og fem minutter igjen, så begynte pulsen virkelig å gå febrilsk. Jeg klarte meg godt gjennom skudd 41, 42 og 43 men på de to siste skuddene var det helt forferdelig. Faktisk noe av det verste jeg har vært borti på skytterbanen noensinne.
Det var ikke mulig å holde geværet i ro. Pulsen var som på en 3000 meter, og med det gjaldt ikke hvor mye jeg tok ned eller hvor mye jeg prøvde å puste avslappet og roe meg ned. Med den knappe tiden, så var jeg bare nødt til å sjanse og satse på timing. Det gikk bra på skudd 44 med en 10,4, men sisteskudde gikk av på vei ut og viste en 9,4.

Der og da var det veldig skuffende, men da jeg raskt fikk gratulasjoner, så ble en liten nedtur forvandlet til en stor opptur! 449 med 24 innerblinker var to innerblinker mer enn Kim Andre Lund. Daniel Haig tok 3. plassen også han med 449 og en nier på sisteskudde


Et stort mål for sesongen ble nådd under NM på hjemmebane i Alfhallen. Jeg skjøt meg til min første individuelle NM-tittel som senior! Kim Andre Lund fulgte like bak med to innertiere på frigevær 15 meter. 

10 meter luftrifle gikk dessverre dårlig. Ting stemte ikke og jeg fant ingen flyt eller rytme på det jeg gjorde. Med 611,9 poeng var jeg 0,6 poeng bak nettopp Kim Andre Lund som tok den siste finaleplassen. Gull ble det til storfavoritten Are Hansen fra Krapfoss. 

I tillegg til å jobbe som arrangør under NM, så skal det nevnes at jeg også jobbet som video-journalist for TV8 Østfold og TV8 Romerike under NM. Trykk på linkene under for å se reportasjene om henholdsvis Malin Westerheim og Sina Busk! 

 http://vzaar.com/videos/1207171

http://vzaar.com/videos/1207165 

 

Avsluttet oppholdet i Kuwait med sølv på helmatch — RÅTT!

Når enden er god er all ting godt! Og slik er det jo også virkelig nå, med det nye finalesystemet i ISSF. Det spiller overhode ingen rolle hva du får, så lenge du blir blant de 8 beste og får en plass i finalen. Noe den Serbiske toppskytteren Nemanja Mirosavljev godt kan skrive under på. Med fantastiske 1178 (391 i stående), så var han helt overlegen innledende. Men i finalen, klarte han i følge ham selv ikke å nullstille seg. 

For meg startet det i motsatt rekkefølge sammenliknet med Serberen. Jeg klarte dessverre ikke å gjennomføre kneskytingen slik jeg gjorde på treningsdagene. Rytmen satt ikke, og det ble hele tiden mye gode niere rundt hele blinken. Både usikkerhet og frustrasjon gjorde det ennå verre og med 382 poeng, så var jeg et godt stykke unna finale etter den første stillingen. Liggende gjennomførte jeg ganske bra, selv om poengsummen ikke helt stod i samme stil. Jeg bommet på vinden to ganger og skjøt 4×9,9 = 394 poeng. 

På den avsluttende stillingen – stående, så begynte vinden å ta ganske mye. Man måtte flere ganger stoppe opp, da vinden tok i kroppen og det var mange som falt av finalelasset her. Selv syntes jeg at jeg taklet forholdene ganske bra. Holdt opp når jeg måtte og skjøt effektivt med fin flyt når det var skytbare forhold. Fikk igjen flere gode niere og endte opp med 377 poeng etter en ganske fin gjennomføring.

Med 1153 poeng så havnet jeg akkurat med i finalefeltet, en finale som hittils er min største opplevelse innen internasjonal skyting.

Både i finalen og under forberedelsene var jeg veldig flink til å bruke pusten på riktig måte. Puste rolig og avslappet, lukket gjerne øynene og lot meg overhodet ikke under noen omstendigheter stresse. Det siste kvarteret før prøveskuddene på kne, så duppet jeg av litt og gjennomgikk arbeidsprosedyrer og ombygging av våpen i hodet flere ganger. Om dette var en avgjørende faktor for suksess, vet jeg ikke. Det som iallefall er sikkert er at i finalen fløt nesten apsolutt alt fantastisk bra på. Det var helt sinnsykt, har nesten aldri opplevd noe lignende.


Happy boys

Kneskytingen var helt fenomenal. Med unntak av 1×9,5 1×10,0 og 1×10,1 hvor jeg var litt for ivrig, så satt de øvrige 12 skuddene godt plantet i innerblinken. Jeg ledet med nesten 1,5 poeng til Bryhn og Debevec!! Så og si alt gikk på, og skudd som gikk ut innledende gikk nå inn! 
I liggende slet jeg dessverre med høydespredning. Skjøt 4×9,9 og havnet likt med Bryhn føre den første 5-skudden på stå, mens Debevec var 2,5 poeng bak. Jeg var litt stresset på den første ståendeserien og havnet nesten to poeng bak Ole-Kristian med kun en tier og fire heller dårlige niere. Men med tankene tilbake på den gode finalegjennomføringen på NM i sommer gjorde sussen. Selv om pulsen var forhåndsvis høy, så klarte jeg å gjennomføre perfekte avtrekk og skudde smalt hele tiden av på rett tidspunk. Med en rekke gode blinker på rad, så forlot både jeg og Bryhn konkurrentene og den ene etter den andre datt av.


Nasjonalsangen spilles. Rørende øyeblikk!

Det hele roet seg også ned en del da Iranske Norouziyan og Peter Sidi falt ut. Med seks skyttere igjen og fire av dem nordmenn, så hadde vi uansett en individuell medalje. Dermed føltes det nesten ut som et lite NM i finalehallen, noe som roet nervene ned en del. Jeg koste meg på resten av stående skuddene og gjennomførte arbeidsoppgavene riktig helt til det siste skudde. Jeg var plutselig 0,3 poeng bak Bryhn, da det avgjørende skudde skulle skytes. 
Da jeg la ned hode på kinnstykke og åpnet øynene, kunne jeg til min store drøm se at blinken satt dønn midt i og at jeg holdt rolig. Med spenningsnivået som selvsagt alltid er høyt i slike situasjoner, så kom dette nærmest som et lite sjokk på meg. Tankene slo dessverre feil med en gang. “- Oi, f***!! Nå er det jo nødt til å smelle” Det resulterte i at jeg ble altfor kjapp med fingeren, rekylen vippet nedover og skudde satt i 8,8 rett under. Litt ærgerlig var det, da Bryhn heller ikke skjøt godt med sin 9,2. 


Gull og sølv – RÅTT

Men du verden for en opplevelse. Det å slå Peter Sidi, Nemanja Mirosavljev og Rajmond Debevec med henholdsvis 9, 7,5 og 4,7 poeng i en finale, hadde jeg aldri trodd skulle være mulig i mitt første møte med disse gutta på 50 meter. At all blodslitet i høst og vinter gir resultater er igjen så utrolig deilig å se. 

Samtidig er det viktig å ikke ta av. 1153 poeng under ganske behagelige forhold er altfor dårlig til å hevde seg i en World Cup eller lignende konkurranser.

Det er ennå mye å jobbe med for å bli stabil på et høyt nivå. Med gud hvor deilig det er å se hvor god jeg kan være når jeg har flyt på ting og ting stemmer!


Takk for en flott og lærerik tur! 

 

PS: Det ble vist mye god stående skyting i helmatch-finalen. Kanskje overraskende, så var det kne og liggende hvor de store poengene skilte. Spesielt Peter Sidi var virkelig ute å sykle og innledet første kneserien med både 7-er og 8-er og 45 poeng med desimal! 

PS: Kim Andre Lund tok 4. plassen, mens Stian Bogar røk ut som nummer 6. Sterk norsk laginnsats. På Lund sitt utslagningsskudd så er det verdt å nevne at alle de fire gjenværende skytterne (Bryhn, Claussen, Debevec og Lund) skjøt innerblink. 

PS: 2. plassen på helmatchen ga også fine 3000 amerikanske dollar i premiepenger. Om disse pengene brukes på en eventuell World Cup reise, er ennå ikke sikkert. 

PS: Det er viktig og ikke hvile for mye på laurbærne. Etter å ha landet på Gardermoen 0900 i dag, så var fatter’n klar med bilen utenfor flyplassen 0930. Derfra gikk turen til Blaker og KM-felt, rett ut i siste laget klokken 11.00! Jeg skjøt 26/09 i leie vindforhold, noe som holdt til skive 5 i finalen da flere mistet mange treff i ruskeværet. 
På 1/8 (6kne+6ligg på 1min og 40sek) på 300 meter var Jeg og Rune Herje fra Urskog de eneste med 12 treff (5 inne) i finalen. Vi måtte begge ut i omskyting om sølvet, hvor jeg prikket inn 12/8, mens Herje sprakk og fikk 4/1. Dermed ble min første medalje i et KM-felt som senior sikret, kun 4 timer etter at jeg gikk av Lufthansa på Gardermoen. 
Øyvind Haugen fra Urskog ble kretsmester med 29 + 11/7 i finalen og 40/7.

 
Kun 4 timer etter at flyet mitt landet på Gardermoen, ble dette bildet tatt på Blaker sin skytterbane. Finalen fra KM felt. I midten kretsmester Øyvind Haugen, meg til høyre og Rune Herje til venstre. 

4. plass og beste nordmann i liggende!

Det er når man har minst forventninger og som oftest i den svakeste stillingen man får det. Plutselig satt liggende som et skudd igjen. Litt små justeringer på både håndstopper og reim, så fant jeg tilbake til godfølelsen igjen.
Jeg fulgte planen min til punkt og prikke på gårsdagens liggende-match. Det blåste, men vinden holdt heldigvis en jevn retning. Jeg skjøt meg inn på vindbildet, kastet et-to kjappe blikk på vimpelen på hvert skudd, mens resten av fokuset var på det skytetekniske.
I starten gikk det veldig bra, men plutselig så kom det en regnskur. Da fikk jeg flere merkelige skudd, og jeg holdt opp litt. Etter regnskuren var ferdig, så stoppet også vinden. Vimplene hang rett ned og rikket seg ikke. Da slet jeg litt med å komme meg ordentlig inn, og følte ikke at jeg var ordentlig inne føre de siste 12 skuddene. De siste 12 viste også kun to ytterblinker og resten innerblinker og med suverene 104,9 poeng på sisteserien, så smøg jeg meg inn på 7. plass og finale!

Finalen på 50m liggende går etter det samme nye systemet som på luftfinalen, men med ennå kortere skyttertider. To 3-skudd serier på 150 sekunder føre det går over til enkeltskudd på 30 sekunder. Dårligste skytter etter 8 skudd ryker ut, føre dårligste deretter går ut etter 10 skudd, 6. plassen etter 12 skudd osv.

Selv om det var betydlig høyere spenningsnivå på de tellende skuddene enn på prøveskuddene, så hadde jeg fokuset på rett plass og klarte å gjennomføre slik jeg hadde planlagt på forhånd. Jeg fikk betalt med flere gode skudd og var en stund helt oppe i ledelsen. Men etter som en og en røk ut, så ble det jo ennå mer spennende for hver gang. Da Ole Kristian Bryhn røk ut som nummer 5, så ble dessverre spenningsnivået for høyt. Medalje og minimum 5000 kr i pengepremie tok fokuset vekk fra gjennomføringen.
Et dårlig avtrekk som resulterte i en 9,5 ut høyre var dog ingen krise. Jeg var fortsatt med, men da neste skudd igjen viste en 9,5 under (som jeg egentlig ikke helt forsto noe av) så var det kjørt, og jeg endte på den litt sure 4. plassen.

Akkurat der og da var jeg veldig sur på meg selv for at jeg ikke klarte å håndtere nervene bedre. Pengepremiene var det som ødela mest. Dersom jeg tok sølv eller gull, så var planen å bruke disse pengene på World Cup i Fort Benning, da forbundet ikke har penger til å betale for utøvere på denne konkurransen. Før konkurransen så såg jeg på dette som usansynlig, men når jeg plutselig var så nære, så var det veldig surt at tankene på dette var akkurat det som skulle ødelegge.
Men jeg er for all del kjempefornøyd. Å slå skyttere som Peter Sidi, Lionel Cox (sølv i OL) og bli beste nordmann var utrolig gøy. Helt klart min aller største bragd så langt på 50m internasjonalt!


Min standplass på dagens PET-helmatch

I dag har det vært PET foran morgendagens 3×40 skudd helmatch. Vindforholdene har vært dårlige i dag, men skal etter værmeldinene bedre seg til i morgen. Jeg skjøt mye bra på både kne og liggende, mens det på stående ble litt tråere. Vinden kom inn på standplassen og tok i kroppen, men etter å ha prøvd seg litt fram så gikk det også etterhvert helt greit mot slutten.

Morgendagens helmatch starter på samme tidspunkt: 0700 norsk tid og 0900 lokal tid. Det blir skutt etter det nye reglementet, og vi starter nå på kne, legger oss ned på ligg og avslutter på stående. Det blir spennende å se om de 40 siste skuddene på stående får noen innvirkning på resultatene.  


Stor og fin 50m bane. God nok kapasitet til å arrangere World-Cup her nede

 

PS: Halvparten av skytterne i liggende finalen var nordmenn. Med også Stian Bogar, Ole-Kristian Bryhn og Kim Andre Lund (som alle er sterke liggende skyttere) ved min side, så hadde vi god tro på medalje. Det skjedde dessverre ikke, noe vi selvsagt er litt skuffet over. Lund røk først ut, før Bogar som hadde trøbbel med forsiktet røk ut som nummer 7. Bryhn tok en ny 5. plass, før jeg fullbyrdet den norske innsatsen.

PS: Snart 50-år gamle og rutinerte Rajmond Debevec fra Slovenia (OL-gull i Sydney og OL-bronse i Bejing) skjøt jevnt godt hele veien og tok gullet etter shoot-off mot Alexandr Yermakov fra Kazakhstan. Nemanja Mirosavljev fra Serbia tok bronsen. 

5. plass til Bryhn på luften

Første øvelsen i Kuwait Open ble skutt klokken 0700 norsk tid og 0900 lokal tid, 10 meter luftrifle.

Jeg merket tidlig at spenningsnivået var ganske så høyt. Kuwaitisk presse dekker stevne med store ressurser, og da jeg sto nesten midt i mellom både Rajmond Debevec og Nemanja Mirosaljev, så hadde jeg ikke mindre enn to kameraer mer eller mindre plantet i fleisen.
Selvom spenningsnivået var høyt, så er jeg fornøyd med innledningen. Jeg jobbet knallbra, var sta og åpnet med to 99-serier. Dessverre så satt begge nierene et stykke god ut, og tierene var ikke altfor gode, noe som ble en gjenganger og er en god beskrivelse av hele 60-skudden. Da det kom en nier, så satt den som oftest langt ut, og jeg hadde flere skudd på 10,2 – 10,4 enn på 10,6 og oppover. Da blir det vanskelig å få til det helt store, når det er desimaler som teller.
Jeg brukte veldig lang tid i starten, i hovedsak for å få kontroll over pulsen og for å prøve å finne flyten og rytmen. Den klarte jeg dessverre ikke helt å finne i dag. Dermed ble det etterhvert kort med tid igjen, men jeg skjøt ikke noe spesielt dårligere på de siste 30 enn på de første 30. Totalt ble det 613,0 poeng etter seriene: 102,9 – 102,8 – 101,7 – 101,8 – 102,8 – 101,0 og 590 poeng på heltall.


Sisteserien på dagens 60-skudd. Dessverre også den dårligste


Forberedelser til konkurranse


Finalehallen

Kort oppsummering: En grei/godkjent gjennomføring på en dag, hvor spenningsnivået er betydelig høyere enn på et vanlig stevne hjemme. Hvis jeg ikke regner med turene til Sävsjø, så har jeg kun Hannover 2010 og München 2013 som utenlandske konkurranser i blodet føre Kuwait Open. Konkurransen i dag er dermed fin erfaring å ta med seg videre.

Ole-Kristian Bryhn ble beste norske skytter med 617,1 poeng etter innledende skyting (han hadde også forøvrig 590 poeng på heltall). Peter Sidi var helt suveren innledende og hadde kun en serie på under 105,0 poeng. Resten av seriene var over 105,0! 600 poeng på heltall og 632,5 poeng. RÅTT!!
Men i finaleskytingen, så var Sidi flere ganger ute å kjøre. Etter å ha startet finalen fryktelig, var han svært nære ved å ryke ut som både nummer 7, 6 og 5. Men et godt skudd på det siste enkeltskudde reddet ham i siste liten. Han karret til slutt velfortjent med seg bronsemedaljen og 1500 dollar i premiepenger.


Ole – Kristian i midten på skive 6 i finalen. Til høyre for han står Alexey Kleimyonov fra Kazakhstan og til venstre står Pourya Noruziyan fra Iran som tok sølvet.

Ole-Kristian som ikke har rørt luftbørsa utenom dagen før avreisen til Kuwait denne vinteren, havnet til slutt på en 5. plass etter å ha tapt shoot-off’en mot Slovenske Zeljko Moicevic. Vant gjorde Nemanja Mirosjalev med en suveren 10,7* på det siste avgjørende finaleskuddet. 2. plassen til Pourya Norouziyan fra Iran.


Nemanja Mirosavljev var blant forhåndsfavorittene og innfridde fra skive 2 i finalen. Serberen kunne innkassere fine 5000 dollar for seieren.

Rett etter finalen var det lunsj, føre PET på 50m liggende sto for tur. Jeg klarte dessverre ikke å finne godfølelsen før morgendagens konkurranse. Det begynner å bli en smule frustrerende i liggende nå, da jeg har prøvd ut veldig mye, men fortsatt ikke treffer som ønsket. Vimdforholdene var veldig varierende, men bedre enn på mandagen. Dersom forholdene er fine i morgen, så blir det bare å kline til og være bestemt på det man driver med, så får det heller bære eller briste.

Resultater fra de Norske etter dagens 10m luftrifle

6. Ole-Kristian Bryhn: 617,1 (5. plass etter finalen)
17. Simon Kolstad Claussen: 613,0
19. Stian Bogar: 612,6
22. Odd Arne Brekne: 612,1
33. Kim Andre Lund: 606,9

Oppdatering fra Kuwait

Da har vi fått avklimatisert oss og slått oss til rette i olje-landet Kuwait. Et spesielt land, med en helt annen kultur enn den jeg fra før av er vandt med, dog er de mer vestlige her enn i nabolandene Irak, Iran og Saudi Arabia.

The Amir of Kuwait International Shooting Grand Prix er en stor begivenhet for nasjonen. Det skytes øvelser i rifle, pistol og lerdue. Lerdue-øvelsene er også regnet som Asiamesterskap for de aktuelle. Prinsen i Kuwait ved navnet Sheikh Sabah Al Ahmad Al Jaber Al Sabah har satt sitt preg på stevne ved å spandere flyreiser, påmeldingsavgift og hotellopphold på ikke mindre enn 150 utøvere fra hele 39 nasjoner. Sammen er vi samlet på et fantastisk annlegg med en enorm banekapasitet på både 10m, 25m og 50m, samt flotte lerduebaner og stor finalehall. Annlegget er også finansiert av det Kuwaitiske prinsen.

Lørdag var det treningsdag og utstyrskontroll. I utstyrskontrollen var de meget bestemte og skulle se apsolutt alt som var av utstyr. Til og med håndstopper, alle kroker, forsikter og baksikter måtte vises frem. Jeg måtte også flytte på knapper, og brukte ikke mindre en 1,5 time i den spesielle utstyrskontrollen. Fikk lagt meg ned så vidt det var på 50m og sjekket at utstyret var i orden etter reisen i flotte værforhold. Senere på dagen var vi på åpningsseremonien og fikk igjen et nytt innblikk i hvor stor denne konkurransen er for skyttersporten her nede.

Søndag hadde vi fridag, mens det i dag har vært PET på luft og en ny treningsøkt på 50m. Jeg skjøt ca. 60 skudd på 10m og er godt fornøyd med gjennomføringen, så det gjelder bare å være klar i hode og kline til i morgen. På 50m var det forferdelige forhold i dag. Vind opp mot 9,5 m/s. Dermed ble det mye vindtrening og forskjellig testing på skyting i vanskelige forhold.

I morgen braker første konkurransen løs med luft klokken 0700 norsk tid. Du kan følge konkurransen live på www.sius.com.

Av internasjonal motstand så er Peter Sidi, Nemanja Mirosjalev og Rajmond Debevec helt klart de sterkeste navnene. Ellers er det mange navn fra midtøsten som jeg ikke kjenner til.

Se bilder fra lørdag – mandag under!


Det er ikke penger det skal stå på i det Kuwaitiske skytterforbundet. Utøverne har tilgang på et helt vilt annlegg som jeg her har tatt et oversiktsbilde av ved hovedinngangen fra motorveien.


Klare og spente på åpningssereonien


Fin og tydelig presentasjon av hver nasjon under åpningsseremonien.


Fyrverkeri på slutten


Happy boys


Lader opp til mandagens PET på luft med en svømmeøkt i poolen


Halve luftbanen sett fra publikumscenen. Totalt 60 skiver


Mine avsluttende skudd under dagens PET på luft


Skive 1 – 14 på 50 meters banen


Matsalen. Felles lunsj hver dag til alle utøvere og arrangørene.


Tangering av pers i knestående og 1165 i generalprøven

Onsdag var jeg på farten i Fredrikstad og skjøt mitt aller siste stevne før ferden går til midtøsten og oljelandet Kuwait på fredag.

Liggende fungerte dessverre tungt. Gjennomføringen var helt grei, men jeg klarer ikke å få rytme eller flyt i skytingen, når jeg får flere niere som jeg ikke kan gjøre rede for. Til det ble frustrasjonen dessverre for stor. 392 og 585 poeng er og blir for dårlig. Etter liggende serien prøvde jeg derimot flere ulike innstillinger med børsa, og endte til slutt opp med å sette håndstopperen veldig langt fram, slik at børsa sitter nærmest limt inne i skulderen. Med denne innstillingen skjøt jeg 8 av 8 innerblinker på prøveskiva i stående, så da går vi også for denne innstillingen på første treningsdag i Kuwait.

Stående var også for dårlig poengmessig, men med mye stang ut, så ser jeg ikke noe svart på dette. 379 poeng etter seriene: 94 96 95 94

For første gang prøvde jeg ut den nye knestillingen i konkurranse, og det kunne vel nærmest ikke fungert bedre. Etter seks blinker på de seks første, så glapp jeg dessverre litt på det mentale og skjøt tre strake unødvendige niere. Men så fant jeg tilbake til det igjen og på de 23 neste skuddene fikk jeg kun anvist en 9,9 2x 10,1 og resten satt i innerblinken. Rytmen var nærmest perfekt og rekylopptaket var tilnærmet likt hver eneste gang. Trengte nesten ikke å se på skjermen, for jeg visste at det var tier.


Den nye knestillingen satt som et skudd på onsdagens matchstevne i Fredrikstad

At en 9,9 på det siste skudde ødela for ny pers, gjorde overhode ingenting. 394 poeng og tangering av pers i kne på første konkurranse med helt ny stilling, synes jeg selv at var veldig sterkt!

Dermed ble poengsummen på helmatch ganske fin likevel. 392-379-394 = 1165 poeng, og med det forbedringspotensialet som jeg vet jeg har i liggende, så gleder jeg meg masse til sesongen virkelig starter.

Flere av guttegjengen som skal til Kuwait testet også formen i Fredrikstad. Harald Stenvaag fikk 597 poeng på liggende, et poeng bak Stian Bogar. Bogar har 2×599 og 2×598 på fire liggstevner å vise til i år, og er helt klart en brennhet medaljekandidat i liggendeøvelsen neste uke. På helmatchen var Ole Kristian Bryhn helt suveren med sterke 1177 poeng. Jeg på 2. plass med 1165 og Stian Bogar på 3. plass med 1159 av de som skjøt helmatch denne dagen.

Nå blir det noe så sjeldent som en fridag, føre fredagens lange reisedag. Lørdag er det utstyrskontroll, trening og åpningsseremoni. Skal komme med oppdateringer så godt jeg kan, så FØLG MED!!! 🙂

 

Ny knestilling

På mine 50m stevner så langt denne sesongen (1155, 1157, 1164 og 1168), så er det liggende og knestående som har sviktet mest. Spesielt i Alfhallen for 1,5 uke siden hvor jeg skjøt sesongbeste med 1168, så ødela knestående (385) poeng for et virkelig toppresultat på helmatchen.
Riktig nok, så har jeg ikke skutt mye kne og ligg i høst og vinter. Det har for det meste dreid seg om luft og stående. På tirsdagens Team Kisen trening ble jeg både drillet i en ny stilling og skyteteknisk gjennomføring i kne av Vebjørn Berg.
Nå sitter jeg mye mer rett på skiva, høyre benet er mer innover mot kroppen, børsa er plantet mer godt inni skuldra og jeg har generelt mye mer kropp bak børsa for å håndtere rekylen bedre. Jeg startet forrykkende med to 99-serier på de 20 første skuddene i den nye stillingen, før det normaliserte seg litt etterhvert.
Men jeg har god tro på den nye stillinget, spesielt med tanke på at jeg nå har mye bedre kontroll på rekylen og kan derfor se lettere når skuddene går ditt de ikke skal.

Bildene under er tatt på tirsdagens 3-timers lange Team Kisen økt. I skrivende stund skal det nevnes at håndstopperen og venstre armen ble justert lengre fram, for å få mer trykk i skulderen etter at bildene ble tatt.

FOTO: VEBJØRN BERG.

 

Svett økt på RTT

RTT Oslo/Akershus/Buskerud startet opp igjen i høst og denne gangen med ledelse av Kristina Vestveit Nervold, som var en av europas aller beste kvinnelige skyttere for ikke mange år siden. Hver mandag samles det en god gjeng skyttere i Trosterud, hvor det skytes en god luftøkt først på i underkant av 2 timer, før det er dags for en hard fysisk økt etterpå.

Mandag var også selveste Stian Bogar på besøk. Hallingdølen er kjent for å ha meget gode fysiske egenskaper og treningen ble også lagt deretter. Selv var jeg helt kake, og klarte såvidt å stå på beina da bildet under ble tatt.
Viktig å promottere for fysisk trening i skyttersporten. Man trenger ikke bare utholdenhet i skytestillingene, når man skal holde et beinhardt fokus over en hel 60-skudd og 120 skudd pluss prøveskudd i hver stilling på to skiver som er henholdsvis 0,5 mm på 10 meter og 10,4 mm på 50 meter.

Per dags dato består RTT-gruppa av følgende utøvere:
Marianne Berger
Simon Kolstad Claussen
Vegard Engen Skogly
Tonje Grønvold
Jenny Vatne
Helene Rønningen
Henrik Tvengsberg
Marte Ulberget
Malin Westerheim

Treningen varierer med ulike arbeidsoppgaver, fokus og interne konkurranser, samt fysisk trening. Det er også fysiske tester en gang i måneden. Ta kontakt med Kristina Vestveit Nervold, hvis du ønsker å bli en del av teamet!