Fra den dypeste fortvilelse til glede og lettelse på kort tid!

Juni er snart her og Norges Cupens 1. runde i DFS-sammenheng nærmer seg med stormskritt!! Veldig mange har denne pinsen i likhet med meg vært på blant annet Nittedal og Rælingen for å teste formen føre sesongens første store begivenheter smeller i gang i Gjøvik, Nordre Land og Etnedal! 

Jeg startet banesesongen forrykende med seier i både Skogbygden og Nord-Odal og henholdsvis 347 og 349 poeng. Etter dette har det derimot gått tråere (med unntak av 247 i Frogn og Drøbak). Det har vært mye skjeve serier som har bært preg av de noe lave resultatene, men også spesielt liggende skytingen og særlig ligg skytingen på grunnlaget og omgangen har sviktet. Når dette går over en lengre periode, blir man usikker både på seg selv og på utstyret, og man glemmer fort hva man skal gjøre på standplass. 

Skytingen på Nittedal bar preg av at jeg følte jeg måtte prestere. Jeg tenkte ikke på det jeg skulle og leverte nok sesongens dårligste gjennomføring. I tillegg til en skjev kneserie på 47 og en fryktelig skjev omgang på 96. 242 og 338, som er sesongdårligste på 35 skudd. 

På Rælingen klarte jeg heldigvis å fokusere på det jeg skulle. Slappet av i kroppen og fokuserte stort sett på å utføre riktige avtrekk. Da kom også resultatet. 50 49 49 100 og 99(8*) = 347 poeng(18*) og delt 3. plass, lik poengsum med Eileen Torp som leder med 347(21*). Kim Andre Lund på 2. plass med 347 (19*). 
Jeg trengte virkelig denne nå! Nå blir det fokus på riktige arbeidsoppgaver på trening i morgen og onsdag, RomeriksCup skyting på torsdag, før det blir NC-tur med en god gjeng fra Høland/Bjørkelangen på lørdag.  

PS: I fjor ble 1. runde i NC arrangert før pinsehelgen. Jeg fikk det ikke til og endte uten Norges Cup poeng etter 338 i Oslo Østre, 340 i Asker og 244 i Frogn og Drøbak. 

PS: For nøyaktig 1 år siden, kom det som på mange måter ble vendepunktet mitt i fjorårssesongen. Etter NC 1. runde, så byttet jeg til en rød Våpensmia pipe, som jeg fortsatt bruker i dag. Det gav nærmest perfekt:utelling. På Rælingen og Nittedal skjøt jeg 2×348 poeng. Vant i Rælingen og 2. plass i Nittedal. Roger Ottosen skjøt også 2×348 og slo meg i Nittedal, mens jeg fikk revansj på Rælingen. Jeg skjøt aldri lavere enn 340 poeng(på LS i Bodø) med denne pipa resten av sesongen og ble blant annet samlagsmester, nr 2 i Romeriksblinken og nr 2 i Viken II. 
Det er viktig å trene mye, men det er også VIKTIG å ha utstyr som går!  

PS: Lørdag var jeg på 50m stevne i Lausgarda. Sesongens første stevne hvor jeg fikk prøvd meg på lei vind. Endte til slutt på 580 liggende og 1143 på helmatch. Malin Westerheim og Sina Busk imponerte i vinden og skjøt henholdsvis 581 og 579 på halvmatch! Sterkt! 

PS: Odd Kolsrud fortsetter sin imponerende bragd. 350 poeng atter en gang i Nittedal og Rælingen med 32 sentrum på begge. Etter mine beregninger så har han nå 13 strake stevner med 350 poeng. I Lausgarda imponerte han også stort i vinden, og skjøt kun et poeng under sin egen Norgesrekord i 60 skudd liggende: 587 poeng. Norge har aldri sett maken til veteranskyting! 

Resultater fra stevnene på linkene under!

http://raelingen.skytterlag.no/
www.nskl.no 

Med blikk på rifle Norges OL-plasser

Det er i skrivende stund 67 dager til åpningsseremonien i OL. Lørdag 28. juli starter den første rifleøvelsen, da kvinnene skal i aksjon på 10 meter luftrifle. Mens gutta skal i aksjon på samme øvelse, kun to dager etter. Deretter går 50m øvelsene av stabelen i tur og orden. 30. juni er siste fristen for å offentliggjøre laget. Hvem norske utøvere får vi se under verdens mest prestisjetunge og mediedekkende skytterkonkurranse? Etter min mening, så begynner det å tegne seg ut et klart lag nå. 

KVINNER: 

Norge har kun en kvoteplass på kvinnesiden. Både fagkomiteen og landslagstrenere har fått stor kritikk for at kvinnene tross alt ikke fikk sjansen til å kjempe om flere kvoteplasser, da ingen kvinner ble sendt til EM 50m i fjor sommer, noe som er forstårlig. Men en kvoteplass fikk vi nå og det er mye bedre enn ingenting. 
Kampen står etter mine øyne helt klart mellom de to ungjentene: Malin Westerheim og Marte Torvik. Før de siste og avgjørende WC rundene + Prøve-OL, så var alt blikke rettet på Trønderlagsjenta Torvik, som jo også på denne tiden var landets klart beste luftskytter på kvinnesiden med sterke resultater her hjemme og en 6. plass i EM.
Malin Westerheim ble sendt med til Prøve-OL, og 18 åringen fra Krapfoss og NTG Kongsvinger har utnyttet den muligheten hun fikk på beste måte. I sitt aller første ordentlig møte med verdens desidert beste skyttere, har hun levert fantastiske resultater. 5. plass (Prøve-OL luft) 23. plass (Prøve-OL 50m), 18. plass (WC Milano luft) og 17. plass (WC Milano luftrifle) er så sterke prestasjoner av ei som fortsatt har 2 år igjen i juniorklassen, at folk hjemme i godstolen selv ikke klarer å fatte det. Det bor en ekte mesterskapsskytter i Malin Westerheim som faktisk har 10. plass som dårligst i junior EM luft, og har deltatt i både VM, Nordisk og Ungdoms OL i tillegg.
Marte Torvik sliter litt med formen og har ikke fått ut det hun er god for i Prøve-OL og i Milano. Når da Malin har slått (FLERE) MEDALJEKANDIDATER i OL under disse WC-stevnene og er potensial for en god plassering i både luft og 50m i OL, så synes jeg at det foreløbig ikke er så mye å lure på, om hvem som bør få plassen på kvinnesiden. Men WC i München gjenstår, hvor også Christina Langeland Teigen skal delta. Ingenting er avgjort, men med et nytt godt resultat fra Malin i München, så er det vel egentlig ikke så mye å lure på, mener jeg!

MENN: 

Det er rundt disse plassene at det har vært stor diskusjon og tankegang. Nivået har etter min mening med hånden på hjertet ALDRI vært høyere enn det er nå. Den som representerer Norge i OL på rifle blant herrene er en klar finalekandidat, og muligens også en het medaljekandidat. Det sier i grunn sitt. En nrk journalist som dog ikke er ekspert på skyttersporten (ville ikke bli nevnt ved navn), har sagt til meg at hvis det hadde vært lagskyting i OL, så hadde Norge vært gullfavoriter (i helmatch) Noe jeg også er enig i! Fire kvoteplasser har Norge, det betyr at minimum en skytter kommer til å få prøve seg i flere øvelser. På luft virker laget klart, muligens også på helmatch, mens liggende fortsatt er meget vanskelig. 

LUFT: På denne øvelsen er dog ikke nivået like høyt som på 50m, men på en god dag er finaleplass overhodet ikke utenkelig. Dette er den øvelsen jeg mener det bør være minst tvil om hvem som bør stille. Are Hansen har helt siden EM gullet i 2008 vært blant Europas beste luftskyttere. Flere finaler i spesielt EM, men også WC og andre store stevner i årene etter EM gullet har det blitt på Krapfoss skytteren. Hansen er landets beste på denne øvelsen og med dagen, så kan han få til det helt store. Selvskreven til OL! Med seg på luftrifle bør han etter min mening få Ole Magnus Bakken. Sett ut i fra internasjonale resultater, så har Bakken ikke vært langt bak Hansen, og alle resultater viser at det er disse to som er Norges desidert beste kort i denne øvelsen og begge bør bli sendt. Noe annet ville overraske meg. 

HELMATCH: Klart tettere om plassen her, men det begynner for meg å bli klart hvilke to som bør få representere Norge. Ser man på alle internasjonale resultater fra 2009 og til i dag, så heter Norges beste helmatchskytter: Ole Magnus Bakken. Stangesokningen er vel kanskje verdens beste rifleskytter på den innledende skytingen. Fra og med 2009 sesongen og til i dag, så har han vært i utrolige 14 WC FINALER! Tre av disse har endt med medalje: bronse i Changwon ligg 2009 og Wuxi helmatch 2009 og gull i helmatch Bejing 2009. To 4. plasser har det også blitt i Milano 2009 og München 2009 på ligg og hel. 
At han er i form også i år er det ingen som helst tvil om. 1184 poeng i Dortmund og seier etter finalen fra skive 1, sier sitt.
Finaler er et ord som blir mye brukt om Bakken. Undertegnede har hørt av flere at Norge skal kjempe om medalje i OL, ikke 8. plasser. Ja, dog sant. Men Ole Magnus kommer da iallefall til finaler!! Selv på en litt stang ut dag, så kan han komme til en OL-finale. Så stor er kapasiteten til denne skytteren. Og hvis Ole Magnus får ut bare sitt normale jeg, i en finale, så kan det fort bli medalje. Det kan også fort bli gull! Han kan også være i den posisjonen som han var i Dortmund: skyte godt over 1180 og lede OL-finalen med FLERE poeng! 
Spør du meg så er det ingen som helst tvil at Bakken bør få plass også på denne øvelsen. 
Med seg på lasset får han Verdens beste rankede Helmatchskytter: Ole Kristian Bryhn. Røyken skytteren hadde en helt fantastisk fjorårssesong og ser også ut til å holde på formen frem mot OL. Det ville blitt for galt å ikke sende 1. plassen på ISSF sin ranking på helmatchøvelsen til OL. Bryhn har vist at han mestrer vindforhold, kan prestere under press i finaler, ja han kan også slå hvem som helst! Den mest sikkreste OL-plassen sammenlikent med Are Hansen på luft, mener jeg.

Mange om beinet

På helmatch florerer det av sterke Norske skyttere. Både Hans Kristian Wear, Kim Andre Lund, Odd Arne Brekne og Stian Bogar har vist at de på en god dag er på toppen av 1170 tallet. Men de to hovedutfordrerne til helmatch-plassen har vært Vebjørn Berg og Are Hansen. Berg har dessverre hatt en tung sesong, etter VM i München 2010. Synsproblemer og en selvfølge av frustrasjon grunnet dette, har skapt trøbbel for Norges desidert beste skytter i OL året 2008. Berg har slått både Bryhn og Bakken på stevner hjemme i Norge, men internasjonalt så har han ikke kunnet utfordre dem det siste året. Resultatene taler for seg, og Berg blir nok ikke å finne på standplass i London OL denne sesongen, men jeg håper av hele mitt hjertet at han ikke gir opp og fortsetter å kjempe på. Norsk skyttersport trenger en som Vebjør Berg! 
Flere måtte vel se både to og tre ganger på resultatlistene fra Rolvsøyhallen da Are Hansen presterte 1189 poeng. Hansen har også skutt 1180 denne sesongen. Helt enorme prestasjoner, men dessverre så har Are vist seg å være noget ustabil på internasjonale konkurranser i helmatch. På en god dag, så vet vi jo hvor god han er. Men internasjonalt så har han ikke helt klart å komme på høyde med Bryhn og Bakken i helmatch. Laget er jo selvsagt ennå ikke satt, og Hansen kan fort snike seg inn også på helmatch, men etter varierende og ustabile prestasjoner internasjonalt, så tror jeg Hansen kun skyter luft i OL. Når nivået er så beinhøyt, så må man nesten prestere hele tiden. Og der har Bryhn og Bakken vært sterkest i sesongen før og under OL.

LIGG: Den plassen som det pr. dags dato nok er mest spørsmål og tanker rundt. Mest sannsynlig får nok Bryhn, Bakken og Hansen skyte OL. Det betyr at en av disse også må skyte liggende. Ser man igjen på internasjonale resultater, så er Ole Magnus den beste. Bryhn har vært på høyde og kanskje også bedre enn ham hjemme på stevner i Norge, men ser man på de internasjonale resultatene, så har Bakken fått det til best.
Under gårsdagens WC Milano skjøt derimot Are Hansen 595, men dog i mqs. Dette resultatet hadde gitt ham shoot-of om finaleplassen, i hovedkonkurransen. Jeg tror at ingenting er bestemt hvem av disse tre som får skyte ligg, men holder en knapp på Bakken, selvom 592 i Milano i går, nok ikke var til hans fordel.

Hvem er så den fjerde herreskytteren som blir sendt til OL?? Dette er et utrolig vanskelig spørsmål. Odd Arne Brekne ble suveren Norgesmester med 600 poeng i Alfhallen + en god finale. I Milano i går viste han igjen mestertakter med 595 poeng, videre fra shoot-off og finalens nestbeste poengsum på 103,1 poeng. Men vi kan jo ikke glemme Stian Bogar. Hallingdølen som var så nær så nær atter en kvoteplass for Norge i EM 50 meter med 6. plass på 60 ligg. I Prøve-OL tok han er flott 4. plass. Han var nære på ny i Milano, men bare 98 på sisteserien ødela mulighetene.
Harald Stenvaag skal selvsagt også nevnes. 600 poeng i Fredrikstad og 597 + suveren finale og overlegen seier i Hannover under VANSKELIGE vindforhold. Utrolig sterkt. Stenvaag er mer rutinert enn noen annen norsk idrettsutøver, og det er overhodet ikke et sjansespill å ta med Harald til et nytt OL. Sett fra mine øyne er det faktisk bare en fordel! Vi skal heller ikke glemme Vebjørn Berg oppi det hele, som sikret Norge kvoteplass i VM 2010 med 5. plass på 60 ligg. Men det var som sagt før synsproblemene kom.
Det blir utrolig spennende å se hvem som får plassen på ligg. INGENTING er her avgjort på noen som helst måte, og jeg tror WC runden i München blir avgjørende.

Men pr dags dato: Så ser mitt OL lag slik ut:

KVINNER: Luft: Malin Westerheim, 50m halvmatch: Malin Westerheim. 
MENN: Luft: Are Hansen og Ole Magnus Bakken.  50m helmatch: Ole Magnus Bakken og Ole Kristian Bryhn. 50m ligg: Ole Magnus Bakken og Stian Bogar

 

  

Delta i debatten og diskusjonen! Hvordan ser ditt OL-lag for Norge i rifle ut? Kommenter i kommentarfeltet på bloggen! 

 

Seier i Stange

Om ikke DFS skytingen går helt på om dagen, så går matchskytingen på 50m fortsatt meget bra. I går var jeg på stevne i Stange og er særlig fornøyd med stående skytingen jeg presterte. Startet gnistrende med 98 poeng, og fulgte opp med 96 (med en åtter) på serien etter. På de to neste seriene satt ikke flyten like bra, og det ble veldig mange niere, 92 + 95 gav til sammen 381 poeng i stående. 

Liggende skytinga var godt under pari fra Charlottenberg. Ingen i laget mitt klarte å prestere på liggende, under helt greie forhold. Jeg følte jeg hadde en god rytme, men fikk anvist mange rare skudd som satt i hytt og pine. Etter en grei avslutning, så klarte jeg å ro i land 587 poeng (390 på 40). 
På knestående fikk jeg 386 poeng, med også der litt for mange niere. Ingen dårlige skudd (9,5 som dårligst), men manglet liksom det siste lille ekstra. 390 + 381 + 386 gav 1157 poeng på helmatch og seier, to poeng foran Kim Andre Lund.

Min søster Sofie viste frem knallsterk kneskyting (196) i tillegg til grei stående skyting (186) og da ble det også seier: 574 poeng på halvmatch. Sina Busk vant liggende i juniorkvinner med 589 poeng. Jens Kristian Larsen presterte 1151 poeng på sin helmatch, vant junior menn og viser at han er i rute før EM-uttaket for juniorene i juni. 

 

God skyting i Charlottenberg – Skjev DFS dag

Jeg er godt fornøyd med egen prestasjon under 50m stevne i Charlottenberg, som var mine første skudd med cal. 22 på 50 meter siden begynnelsen av april. 

Jeg startet dog urytmisk på liggende. Ble liggendes å nøle til tider og hadde ikke noe rytme eller system på det jeg drev med. Hadde også muligens litt flaks med faktisk bare fem borte på de første 30. Men herfra og inn så fant jeg rytmen. Klarte å repetere likt fra gang til gang og da kom også resultatet. Avsluttet med strålende 33 blinker på rad og 595 poeng!

På helmatchen startet jeg knallgodt i stå, mens det dalte litt på slutten, men likevel 379 poeng skal jeg ikke klage over. Kne var også litt av og på, men jeg skal ikke klage med tanke på at treningsgrunnlaget den siste måneden ikke er all verden. 388 poeng i kne og 1162 poeng på helmatch!

2. plass på begge øvelsene. Evigunge Harald Stenvaag vant liggende med 596 poeng, mens Anders Johansson vant helmatchen med 1168 poeng. God skyting av Jens – Kristian Larsen i junior menn på helmatch med 1161 poeng, noe som er klar pers. 
Ellers var det gledlig å se at det lysnet for Siri Mortensen igjen, etter en lang motgangsperiode. 579 poeng på halvmatch og 2. plass bak Sina Busk fra NTG Kongsvinger som seiret med 580 poeng.

SKJEV DFS DAG

I dag har jeg vært på farten med saueren en liten tur på morningen (Blaker og Hølad/Bjørkelangen). Jeg synes selv at jeg leverte to fine gjennomføringer, men skjeve serier ødela i dag for en topp poengsum. På Blaker satt jeg til venstre på knestående (48), men værst var grunnlaget (97 ut venstre) og omgangen (98 ut høyre) som med kun et lite finknepp til siden hadde vært 100 poeng med god margin. 242/340 poeng på Blaker.

Ennå verre var det på hjemmebane i Høland/Bjørkelangen. 50 på ligg, 48 (to 9,9) på stående, 47 på kne (alt rett under), 98 på et svært godt grunnlag med 10,2 10,0 9,8 og 9,9 rett under på liggende skuddene. 99 poeng på omgangen ut høyre. 243/342 poeng på et stevne, hvor jeg iallefall følte at jeg burde hatt 4-5 poeng mer enn hva jeg fikk. 

Men sånn er det i denne sporten, når det butter litt i mot og marginene ikke er på din side, så forsvinner poengene fort. Hadde jeg hatt litt dagen i dag, så hadde jeg hatt 100 poeng på begge grunnlagene, som begge to var svært godt gjennomført. Jeg tror ikke det er noe i veien med formen, og håper på at det løsner til helga i Nittedal og Rælingen, føre 1. runde i Norges Cupen. 

God trening

Jeg har ikke fått trent noe skyting, bortsett fra DFS stevner, siden hjemkomsten til USA. Lørdag sluttet jeg på Mediefolkehøgskolen i Drammen, som kun var ettårig og nå har jeg fri frem til eventuelt nyskoleplass i August. Så det blir deilig å få trent godt i sommer. 

Det har som mange sikkert vet, vært MYE vindt på østlandet de siste dagene. I går så dro jeg alene opp til Grasåsen for å trene 50m for første gang siden en måned. Jeg bestemte meg selv for å kline til å skyte på 50m banen utendørs på Grasåsen, selvom det var så sterk vind at jeg måtte ståkke beina for å gå rett. Da jeg omsider kom meg ut og gikk for å ta av plasten på skiva, så kom det ei furubusk deisende mot meg, og jeg måtte hoppe unna for å ikke bli truffet. Da sa jeg til meg selv at det i grunn bare hadde vært å kaste bort skudd, ved å skyte i slik storm. Så det ble trening på 15m isteden. 

Og treningen gikk kanonbra. Litt variabelt var det på liggende, men etter å ha hatt opphold på en måned, så hadde jeg ikke forventet noe slikt. Det ble totalt 50 skudd på ligg, 35 skudd på stå og 35 skudd på kne. På stående hadde jeg: 295! Nei, jeg tuller ikke: 295 på 15m simulert 50 meter. Det samme hadde jeg i knestående. 

Den gode gjennomføringen tar jeg med meg til Charlottenberg i dag. Der får jeg også høyst trolig testet meg ut på vinden. Det er spådd 4 sekund/meter i Charlottenberg i dag. 

På rett vei

Selvom det ikke ble noen topp poengsummer i helgen, så var avslutningen på Fet et steg i riktig retning. 

På Urskogstevnet leverte jeg en variabel gjennomføring, mens stod likevel bokført med 244 poeng etter 25 skudden. Men dessverre så ble det 341 poeng totalt, etter at liggende igjen sviktet. Fem poeng borte på ligg, er alt for dårlig. Nierne på ligg kommer når det går fort, og det er tydelig at jeg ikke klarer å slappe godt nok av, blir for anspent og for fokusert på tiden. 

På Fet derimot leverte jeg en fin gjennomføring. Dessverre satt stående serien skjevt. En kjempesamling ut til venstre på 47 poeng. 147 poeng på klassen og med et litt uforstårlig svakt grunnlag på 97 poeng, så ble det 244 igjen. Omgangen var denne gangen godt gjennomført, med unntak av en litt uforsårlig høy 9,9 på første skuddet, så fikk jeg anvist en 10,2 og åtte sentrumer. 343 poeng med 20 innerblinker, noe som var nestmest innerblinker antall på hele stevne. 

Gjennomføringen på Fet var god, og tar med meg den videre. Nå er skoleåret mitt på Danvik i Drammen over, og det skal bli godt å komme hjem og få trent skikkelig i sommer 🙂 

http://www.skytterlag2.no/urskog/

http://www.skytterlag2.no/fet/

 

Den største av dem alle

Det har nå gått 1 uke siden vi nordmenn fikk det tragiske budskapet, som vi ikke trodde var sant ved første øyekast. Mange av oss tror det kanskje til og med heller ikke nå, men det er sant, så dyster og brutal som både idretten og verden kan være. Aleksander Dale Oen er død, kun 26 år gammel. Død av hjertestans. Hjertestans i en alder av 26 år. Det er så utrolig uforklarlig og så utrolig leit at folk fortsatt sliter med å fatte det, nå en uke etter at han gikk bort.

Det er ikke uten grunn at forsidene til Norges tre største aviser: VG, Dagbladet og Aftenposten hadde Dale Oen på førstesiden i de fire – fem neste dagene som fulgte etter dødsfallet hans. Aleksander var et menneske som selv folk uten idrettsinteresse kunne hatt som et forbildet. Både på grunn av hans sympatiske væremåte og gode medmenneskelighet, men også fordi at han alltid så etter løsninger og måter å bli bedre på. Det finnes så mange i denne verden som kun blir innbitt og fokusert av det negative. Aleksander fokuserte på det positive, og tok det negative som læring. Finne løsninger på problemene, teste ut og hva må gjøres for å bli ennå bedre.

Svaret på disse spørsmålene var i hans tilfelle stort sett: Trening, trening og atter trening. Og om han trente! Det er også det som gjør han så stor. Jeg vil påstå at han jobbet, gråt og spyttet mer blod enn noen annen norsk idrettsutøver har gjort tidligere. Helt vanvittige 1500 treningstimer i året var et tall som Aleksander Dale Oen ønsket å ligge på i året, og det var dette han lå på føre OL sesongen også. Til sammenlikning så trente Bjørn Dæhli 1000 timer i året og Marit Bjørgen trener i dag ca. 850 timer i året.

Mange er sikkert uenige i min overskrift: Størst av dem alle. Bjørn Dæhli, Hjallis, Ullvang, Bjørndalen og ikke minst Vebjørn Rodal, alle er fantastiske navn, spesielt sistnevnte som kanskje har stått for det største øyeblikket i norsk idrett. Men i likhet med Rodal, så kjempet Dale Oen i en idrett som HELE VERDEN forsøker å bli best i. Det er en grunn til at langrennsløpere ikke vil sammenlikne deltakerantallet med sommeridrettene. Og svømming er vel den idretten i likhet med friidrett som har størst deltakelse i verden. Og da kreves det nesten en umenneskelig treningsmengde for å bli best, når du kjemper mot “resten av verden”. Men det var Dale Oen klar over, han gjennomførte den umenneskelige treningsmengden, og presterte så utallig mange store resultater. Kanskje større enn hva vi nordmenn forstår, for vi er ikke vant til å bli gode, i det som resten av verden er gode på. Han ble verdensstjerne i en verdensidrett!

Aleksander ble Norges første mannlige europamester i svømming, den første mannlige norske svømmeren i en OL finale,olympisk rekord i semifinalen og sølv i finalen. Ingen hadde noen før prestert noe lignende, men Dale Oen var ikke ferdig. Han ville videre. OL gull i London 2012 ble det store store kariere målet. På veien ditt ble han vår aller første mannlige Verdensmester i svømming. Mens Norge gråt over den største katastrofen i landet siden krigen, var Dale Oen i Kina på svømme VM. Typisk nok spurte han de hjemme om han kunne komme hjem for å hjelpe. Han tenkte ikke på svømming, men ville hjem å hjelpe de han var glad i. Men etterhvert som sjokket sank inn, bestemte han seg for å svømme for Norge og å vinne for Norge.
– Jeg svømte ikke for meg selv, men på vegne av det Norske folk. – Jeg svømte ikke med hjernen, men med hjertet. Dette er sitater som en hel verden kjenner til. Hele de emmosjonelle løpet kan du se igjen
HER

Til NRK sa han en gang: Når du trener, så spiller du på noter, men du hører ingen sang. Men når du kommer på dette nivået her, så begynner alt å flyte som en sang. Sangen har nå stilnet, men vil fortsatt leve videre i minner. Aleksander Dale Oen går fra oss, så altfor altfor altfor tidlig. Men han gjør det som tidenes norske idrettsutøver.

Takk for sangen Aleksander. Den slutter aldri å spille! l

Spol til 05.30 for å se MINNEVIDEO laget av NRK.

 

 

Uforstårlig dårlig liggskyting ødela topp plassering

Jeg har i dag skutt de tradisjonelle Frigjøringsstevnene i regi av Moss & Våler og Frogn & Drøbak skytterlag. Follo turen startet i Våler på den vanskelige 300 metersbanen til Moss & Våler, hvor man ofte kan miste både fem og seks poeng, og likevel havne på pallen. Resultatene ifra Moss har i skrivende stund ikke blitt pubelisert, men i følge ryktene skal vinnerpoengsummen i år være på 344 (uoffesielt).

Jeg har deltatt på disse stevnene siden eldre rekrutt, og som senior så har jeg ikke så gode erfaringer fra Fjell skytterbane. Faktisk bare 340 poeng som beste notering på 300 metersbanen, føre dagens skyting. Jeg startet med 147 poeng etter 49 poeng på de tre første seriene. Fire knallgode skudd, men med en hårfin nier rett over på kne og ligg serien, mens jeg fikk annvist en litt lav serie i stående. På grunnlaget hadde jeg et møkkaskudd i stående, som dessverre akkurat snek seg ut i åtteren (8,9). På kne havnet jeg dessverre helt ute i venstre kanten (8,9, 9,0 og 10,0 på de tre kneskuddene) og 95 poeng + 99 på omgangen = 341 poeng. Mye fin gjennomføring, bortsett fra det ene ståskuddet på grunnlaget, men hele åtte poeng dårligere enn på Nord-Odal forrige helg. Igjen så sier jeg: Det er dette som gjør skyttersporten så enormt fascinerende.

I Frogn & Drøbak som etter min mening har landets fineste og beste 200 metersbane, startet jeg godt med 50 – 50 og en lav kneserie på 49. Grunnlaget var knallgodt gjennomført, men ble for ivrig på første ligg skuddet som smalt alt for tidlig. Dette var en 9,6 over, mens resten satt i et hull ut høyre (10,2 10,0 og 9,9). 98 og 247. Så fulgte en uforklaring dårlig og varierende omgang med seks skudd fra 10,4 og bedre, men fire dritt skudd som satt ned til høyre (3×9,7 og en 10,0) 97 poeng og 344 poeng med hele fem poeng borte på liggende.

Ser man negativt på det, så er det jo utrolig surt og frustrerende å somle vekk to topp plasseringer på grunn av liggende skytingen. Hele 7 poeng borte på liggende på to stevner er altfor mye. Men er det noe jeg har lært i dette gamet, så er det å tenke på det positive, og jeg tar med meg det som var bra i veien videre, for det er det jo tross alt mye av. Stående har aldri vært bedre. På mine fem stevner denne sesongen så har jeg skutt: 50 Skogbygden – 50 Nord-Odal – 48 Ski (skeiv), 49 Moss – og 50 i Drøbak på serien 5 skudd stående. Selvtilliten er bra, jeg gjør det jeg har planlagt på forhånd og jeg står rett og slett å koser meg på standplass under stående skuddene. Kne sitter også bra (sett bort i fra det skeive grunnlaget i Moss i dag). På Romeriksblinken så er mine tre tellende resultater 249 – 247 – 247 fordelt på de fem stevnene jeg har skutt, så det er feil å sutre.

På en ellers litt mellomdag på skytterbanen, så er det viktig å tenke på det positive, og bygge videre på det, samt å fundere kjapt på det som ikke var bra og fokusere på dette på trening i fortsettelsen fremover.

Resultater Frogn og Drøbak her
                 Moss og Våler her