Fantastisk åpning på banesesongen!

Jeg fikk en fantastisk åpning på banesesongen i dag. Den desidert beste sesongåpningen jeg har hatt noensinne faktisk, uansett skyttergren (bane, felt, 15m, luft, 50m).

Det er alltid litt småspenning foran sesongåpningen. Man er gira, spent og gleder seg. I tillegg så hadde jeg kun hatt en trening (fredagen), siden Nordisk i fjor høst med saueren på bane. Kort fortalt så gjorde jeg idag det KIL spillerne IKKE gjorde i går. Tenke på arbeidsoppgaver, arbeidsoppgaver og ikke noe annet. Jeg holdt meg til denne slagplanen så og si hele veien, og det fungerte perfekt. Et sted slapp det litt opp og det var på første kneserien i Skogbygden, og der kom også nieren. En 50 – 50 åpning på første stevne, med kun 50 skudd i kroppen før sesongstart ble en liten “oi oi” opplevelse, og når man da tenker slik KIL spillerne gjorde i går: på konsekvens, fadese og resultat, istedenfor arbeidsoppgaver, så blir det ikke bra. Jeg slet med å komme i gang, fant rytmen etterhvert, men en nier ble det altså her.

Med 99 på grunnlaget og omgangen, så ble det 347 poeng med et fint sentrumsantall (22*).

På Nord-Odal hadde jeg en fantastisk mulighet til å oppnå 350 poeng. Men den missbrukte jeg dessverre på slutten av grunnlaget. På dette stevne var det ganske bra med vind, og varrierende vind. Vimpelen skiftet fra høyre – venstre – rett ned, hele tiden. Dermed så jeg ca. 50 – 50 på både min egen skive og vimpelen. Spesielt på kneserien min var det litt utfordrende, da vinden skiftet midt under serien. Men med en god gjennomføring, samt godt øyet på vinden, så ble det 15 blinker i starten.
På grunnlaget så fokuserte jeg dessverre mer på vinden, enn på egen skyting. Og det førte til at jeg tilslutt var i en veldig tidsnød. Ja, faktisk 4 sekunder igjen på de to siste liggskuddene, og da glapp det. 9,9 og 10,0 på disse skuddene, hvor jeg trakk av med skulderen pga spenninger. Akkurat der og da var jeg mer sint på meg selv, enn glad for faktisk å ha prestert 249, men da omgangen satt der den skulle, så var det en jublende glad Høland/Bjørkelangen skytter og Setskauing på standplassen etter å ha satt ny pers og banerekord på Nord-Odal: 349 (18*).


Slike skiver må rammes inn 🙂 349 poeng i Nord-Odal 🙂


Får gratulasjoner av Nord-Odal skytterlag etter å ha satt banerekorden!

Resultater fra Nord-Odal finner du her 

På Nord-Odal ble det seier med 4 poeng! Skogbygden har ikke lagt ut sine resultater ennå, men har fått tildelt på tekstmelding at jeg vant også der, hårfint med EN INNERBLINK foran Kim Andre Lund!!!! Skogbygden sine resultater vil komme her 

Dermed ble årets banesesong en stor suksess. Toppform eller flaks? Tja. Det blir feil å si at jeg er i toppform, med tanke på det lille treningsgrunnlaget jeg har med grovkaliber, foreløbig denne sesongen. Men seieren min i Oslo Open i desember 2010, har på mange måter blitt en stort gjennombrudd i seniorsammenheng. Bare noen få måneder senere så følte jeg at jeg hadde masse poeng inne før og under uttak til 50m EM, men med en kresen pipe så lot poengene vente på seg. I tillegg så var det også denne våren DFS’en startet å gå veldig bra med blant annet 348 i Nittedal og Rælingen for snart 1 år siden. Og etter å ha fått nytt løp fra Anschütz fabrikken fra NM av, så begynte også matchen å komme. Og alt dette kommer som en følge av de tre fantastisk gode treningsårene på NTG Kongsvinger, hvor jeg har lagt grunnlaget for all suksessen jeg har hatt.

Så jeg slår fast at dagens sterke poengsummer kommer som en følge av: Litt det å ha dagen, men samtidig knallhard trening over lang tid (år), og av særlig mye matchtrening på både luft og 50 meter!

Tilbake på skytterbanen og BANESKYTING!

Har ikke tatt i den grovkalibrede saueren siden Baneskytingen på Nordisk for over et halvt år siden, og generelt ikke skutt på to uker, så det var ekstra deilig å høre det smelle skikkelig igjen i dag! Jeg fyrte av 50 skudd på Grasåsen sin flotte 200 metersbane i grensetraktene mellom Høland og Bjørkelangen, og jeg må si meg godt fornøyd. 

Etter 15 skudd innskyting i alle tre stillinger, så skjøt jeg en 35 skudd med følgende oppsett: 5 skudd stå + 5 skudd kne + 5 skudd stå + grunnlag + omgang. Resultatet ble: 50 – 50 – 48 – 98 – 100 = 346 poeng. En slurvete tredjeserie på stående, hvor jeg ikke var bestemt nok, og en tulle nier på siste ligg skuddet på grunnlaget, hvor jeg fokuserte mer på tiden, enn på hva jeg skulle gjøre. Ellers er jeg godt fornøyd med resten av treningsskuddene, igjen må jeg trekke frem knestående som satt nærmest helt perfekt og ser nesten ut til å bli min favoritt og ekspert stilling.

Søndag debuterer jeg årets banesesong. Først braker det løs i Skogbygden, før jeg tar turen til Nord-Odal. Det er alltid noe “eget” når man kommer til konkurranse. Flere jeg har pratet med i sesonginnledningen som har skutt flere stevner allerede, forteller at de på trening nesten bare banker ut blinker, mens det baller seg på med skjeveserier og uforstårlige dårlige summer når det virkelig gjelder. Dette er skyting på sitt beste, så det er alltid litt farlig å være kjepphøy, spesielt kanskje i sesonginnledningen. Men formen ser iallefall fin ut, etter dagens trening å bedømme.


Alle skuddene fra dagens 35 skudd trening i en serie: Stå – Kne – Stå – Grunnlag – Omgang


Søster var litt mer seriøs, og trente 50 meter (simulert 15 meter)

 

Før den tid, gjør jeg meg i skrivende stund klar til slaget om Hedmark. Kongsvinger vs Ham-Kam foran et forhåpentligvis stort Gjemselund publikum på 4000! Den største hatkampen i Addecoligaen, uten tvil og med medieoppslagene om KIL forsvarer Arnar Førsund sine uttalelser dangen før dagen, så kan jo ikke dette bli annet enn en fest. At Kongsvinger har tre seire på tre forsøk, og Ham-Kam ditto tre tap, gjør jo ikke interessen mindre. Sjekk linkene under for å lese om Førsund sine utsagn om erkefienden fra Mjøsa.  http://www.dagbladet.no/2012/04/27/sport/fotball/tippeligaen/21345266/ http://www.glomdalen.no/kil/article6032058.ece http://h-a.no/Sport/Sport/tabid/355/articleView/true/moduleid/160354/Default.aspx

Av mine stort sett 50 – 80 daglige lesere på denne bloggen, så regner jeg med at det stort sett kun er folk fra skyttermiljøet. Men dersom det er skytterfolk fra Glåmdalen distriktet, så håper jeg virkelig at vi ses til folkefest på Gjemselund i morgen. 

Bilder fra USA turen

Da er man endelig kommet tilbake til Norge, etter to fantastiske uker i USA. Har opplevd det som vel er å oppleve i USA på to uker, på de stedene jeg har vært. I tillegg til strålende foredrag av journalister, skuespillere, artister og filmprodusenter, så har jeg BLANT ANNET vært med på følgende: 

* Handla i alle de kjente gatene i Hollywood: Santa Monica, Lagunabeach, Beverly Hills, Walk of Fame+++

* Besøkt Universal studios, Warner Bros studios og selvsagt Hollywood skiltet

* Kjørt igjennom Nevada ørknenen og vært en hel dag i Las Vegas

* limousin sitsing i Los Angeles

* Vært på L.A. Lakers kamp i MBA (Basketball) og L.A. Dogers kamp (Baseball)

* Sykla over Golden Gate Bridge

* Pluss mye annet utrolig kult med en flott mediegjeng fra Drammen

Har mellom slagene også fulgt med Malin Westerheim sine strålende prestasjoner i Prøve-OL, så har også jobbet litt på ferien. 

 

Her er noen bilder fra skoleturen:


Helt enestående

Med et enestående mot, vilje av stål, klare målsetting og troen på seg selv skjøt Malin Westerheim seg inn i mange norske skytterhjerter torsdag formiddag. 5. plass i Prøve-OL av en 18 år gammel skytter som ennå har to år igjen i junior, er rett og slet helt enestående og vanvittig.

Det er enestående på så mange måter. Å stå side om side med verndens og da mener jeg VERDENS desidert beste skyttere av samme kjønn, som har tatt flere OL, VM og WC medaljer er et press av en annen dimmensjon. Stå side om side ved verdenskjente utøvere, med flagget på brystet og du vet at du må prestere for å nå ditt største mål. Å kjenne på dette presset i en alder av kun 18 år, det tørr jeg påstå at det er ytterst få som hadde klart. Av den researchen som jeg har gjort, så er Malin sin prestasjon den beste i et Prøve-OL av en norsk kvinne på riflesiden noensinne.

Skytterforbundet skrev at “store deler” av verdenseliten var med. Store deler?? HELE verdenseliten var da med. Hvem var det som ikke var med? Jeg kan telle til det brister av kjente navn: Sonja Pfeilschifter, Yi Siling, Ivana Maksimovic, Jessica Mager, Beate Gauss, Lioubov Galkina, Hannah Etula, Du Li, ja listen på store navn vil nesten ingen ende ta. For dette var et Prøve-OL. Et av de store og kanskje den også aller største generalprøven for verdensbeste skyttere til det store store mesterskapet finner sted i samme by i juli. Og med unntak av de to første navnene jeg nevnte, havnet resten bak 18 år gamle Malin Westerheim. Ja, tenk selveste Du Li. Du Li fra Kina: Olympisk mester i Athen 2004 på luft og på hjemmebane i Bejing 2008 på 50 meter 3×20 skudd. Regnet for å være blant de beste skytterne i historien på kvinnesiden. Hun hadde ikke nubbsjans, da hun møtte Westerheim i shoot-off til finalen. Ja, så stor er prestasjonen Malin leverte på torsdag. Det er noe flere bør tenke over.

 

Og slike prestasjoner vokser heller ikke på trær. Det er et enormt arbeid som Malin har lagt ned, særlig de siste tre årene. Igjen peker jeg på at “skyttergymnas” er veien man må gå, og i dette tilfelle er det NTG Kongsvinger, ved Øyvind Sirevaag som har gjort en formiddabel jobb. Men også familie og venner rundt er viktig, og når de fleste vennene dine rundt er andre idrettsutøvere og treningskamerater på skytterbanen fra NTG, da er man jo i en god sirkel hvor det å skape slike øyeblikk er mulig. Det er viktig at alt det “rundt” er bra, når man trener 2 økter om dagen, og noen ganger også 3! I tillegg så er det viktig å ha trua på seg selv. Man må tro at man kan få til ting som Malin fikk til på torsdag. Hvis man ikke tror man er god nok, eller ikke kan klare det, da klarer man det ikke. I alle intervjuene jeg har hatt med Malin for Glåmdalen frem mot dette mesterskapet, har hun aldri tvilt på at hun er god nok. Det fikk hun betalt for på torsdag!

Hva skjer nå videre frem mot OL?

Ja, jeg er nok helt sikkert ikke den eneste som stiller meg dette spørsmålet. Jeg er glad jeg ikke er Trond Kjøll eller Leif Steinar Rolland, for et vanskeligere OL-uttak har vel aldri noen rifle-landslagstrenere stått ovenfor i norsk rifle historie. Det er så jevnt at dagsform og tilfeldigheter mest trolig blir avgjørende. Men en ting som er HELT SIKKERT det er at Malin Westerheim virkelig skal regnes som en brennhet kandidat, helt på lik høyde med Marte Torvik. Med en god prestasjon på halvmatchen neste uke, så mener jeg bestemt at hun nesten bør regnes som førstevalget. Av det jeg vet, så har Malin eksamenstart under WC München, men kan delta i WC Milano. Hvis hun ikke blir tatt ut til Milano er det jo en skandale!

For så jevnt er det, at WC rundene i München og Milano muligens blir avgjørende for OL uttaket. I tillegg så må nok Malin kanskje også prestere godt på halvmatchen neste uke. Det er beintøft å vite at man må slå de aller beste flere ganger, for å nå den støre drømmen. Men med samme positive innstilling, mot, vilje og trua på seg selv som under torsdagens match, så er det selvsagt høyst mulig.

Og er det noen som kan klare det, så er det vidunderbarnet fra Karpfoss!

(PS: Les morgendagens papirutgave av Glåmdalen, hvor Malin er hovedoppslag i sporten for tredje dag på rad!)

100 år siden Titanic forliste

Titanic sitt forlis natten 15. april 1912 slutter aldri å fascinere, sjokkere eller interessere folk. Jeg er en av flere historieinteresserte med spesiell fasinasjon over ulykken til datidens verdens største skip, og markerer 100 års dagen med et historisk tilbakeblikk.

Titanic var gigantskipet som selv ikke Gud kunne senke. White Star Line-skipet var da det ble bygget verdens desidert største skip gjennom alle tider, med sine 270 meter (i lengde). Skipets skrog var delt i flere seksjoner, såkalte vanntette skott, slik at selv om en del av skroget ble fylt med vann så ville skipet fortsatt holde seg flytende. Dette var kanskje den aller største grunnen til sitatet “God himself couldn’t sink that ship”. Aldri før i verdenshistorien hadde det blitt bygget et skip, som kunne seile, selv med flere vannfylte skrog.

Hvem i White Star Line som kom frem til dette sitatet, er ikke sikkert, men mye tyder på at det var sjefen selv Joseph Bruce Ismay (kjent som Bruce Ismay fra James Camerons film fra 1997). Denne påstanden skapte også naturligvis stor interesse over hele verden, og “alle”, ville være med på jomfruturen til gigantskipet på 46.000 tonn. Eierne skrøt av at det ikke var spart på noen ting ved byggingen av kjempeskipet. Det hadde både svømmebasseng, gymnastikksal og bibliotek, så vel som fine restauranter og luksuriøse lugarer. Men noe manglet: Skipet hadde ikke mange nok livbåter. Tallet på livbåter var redusert, nettopp fordi vanntette skott skulle kunne holde Titanic flytende selv om deler av skroget ble fylt med vann. I tillegg var reglementene anngående livbåter på den tiden, at antall livbåter skulle ta hensyn til skipets vekt, og ikke antall passasjerer.

Edward John Smith var kaptein på Titanic, mens skipets kontruktør Thomas Andrews (kjent som Mr. Andrews fra 1997 filmen) og White Star Line sjef Bruce Ismay også var blant kjente personer som var ombord. Som sjef var Bruce Ismay veldig opptatt av all mediedekningen om Titanic, som fra før av hadde gått verden rundt. Ismay var imdertidig opptatt av at farten til Titanic også skulle frem i avisene, for verden skulle også se at verdens største skip også hadde en enorm fart i seg. Derfor hevdes det at han hele tiden gav klar beskjed til kaptein Smith om å holde full fart hele veien. Skipet forlot Southampton klokken 12. 10. april, og planen til Ismay var å komme frem tidlig om morningen 15. april, for å overraske Amerikanerne.

Titanic fikk flere advarsler om isfjell og tok hensyn til dette ved å sette kursen om lag 20 km lenger sørover enn planlagt. Imidlertid ble ikke farten på skipet satt ned. Klokken 23.45 14. april, traff skipet et stort Isfjell, ikke langt unna Newfoundland coast. Det var styrmann William McMaster Murdoch (kjent som Mr. Murdoch i 1997 filmen) som styrte skipet da ulykken intraff. Det blir både sagt at kaptein Smith hadde gått og lagt seg, og at han var nede i lugaren og drakk konjakk under hendelsen. Uansett så rev skipet opp en revne under vannlinjen som gikk langs fem av de vanntette rommene i skroget. Dette førte til at vann strømmet inn i fem av de vanntette avdelingene, ett rom mer enn det skipet kunne tåle for å holde seg flytende. Titanic konstruktøren Thomas Andrews kjente skipet ut og inn, og var den som brakte nyheten til kaptein og resten av staben at det usynkelige skipet ville gå under. Andrews hadde aldri gått ut med “at han visste skipet ikke kunne seile med fem fylte skrog”, grunnet de store forventningene og alt trøkket som ble skapt rundt skipet før jomfruturen.

Med et ble det sendt ut nødsignaler og rigging av de få livbåtene. Passasjerskipet Carpathia var det nærmeste skipet som fanget opp signalene, men var fire timer unna. Dermed var en av de største katastrofene i fredstid og verdens største skipskatastrofe ikke til å unngå. I tillegg var redningsmannskapet ombord på Titanic uerfarne og utrente på katastrofesituasjoner. Kvinner og barn hadde den desidert største prioriteten, det ble løsnet skudd for å holde særlig “paniske unge menn” unna, og noen skudd ente også i folkemengden, slik at folk døde. De fleste livbåtene hadde plass til 60 personer, men den uerfarne staben turte ikke fylle båtene, ettersom de var redd for at vekten skulle bli for stor under nedstigningen. Derfor endte ennå flere sine liv i det isklade atlanterhavet denne natten.


Albert Moss fra Bergen (bildet opp til venstre) var en av de nordmennene som overlevde Titanic katastrofen.

Tallet er aldri blitt fastslått 100% sikkert, men man regner med ca. at 1500 omkom, mens 700 overlevde. Blant de omkomne ble kun 328 funnet igjen, tatt med hjem og begravet. 31 norske statsborgere var ombord på Titanic, kun 10 av disse overlevde. Kaptein Smith, Styrmann Murdoch og konstruktør Andrews endte også alle i atlanterhavet. Kaptein Smith gikk som en mann ned med skipet, mens døden rundt Murdoch er uvisst. Mange mener at han tok selvmord, etter å ha skutt en uskyldig passasjer (slik som i filmen fra 1997). Thomas Andrews anses som en ekte helt, som hjalp folk helt til han selv frøs i hjel. Blant annet kastet ham bord, stoler og gallerier, for at folk skulle ha noe å flyte på. White Star Line sjef Bruce Ismay derimot hoppet oppi en halvfull livbåt i smug, og overlevde ulykken. Dette fikk han senere fryktelig pepper for i media, hvor han også ble konfrontert med at han gav ordre om full fart på skipet hele veien.

Titanic sitt forlis sjokkerte menneskeheten, og fikk store overskrifter verden over. På linken finner du et avisutklipp fra New York Herald, dagen etter forliset her . Etter forliset ble det også skapt krav om vesentlig bedring av sikkerheten til sjøs. Det ble satt i gang organisert patruljering for å oppdage og advare om isfjell i Nord-Atlanteren, samt at livbåts reglementet skulle ta hensyn til alle passasjerer om bord. Forliset var også et stort nederlag for ikke bare hele Storbritania, men også Europa. Verden hadde gått fremover, opptimismen var stor og troen på videre utvikling innenfor industrien vokste enormt med lanseringen av Titanic. Mennesket hadde klart å få verdens største passasjerskip på vannet, et skip som ikke kunne synke. Men samtidig var det en spent forventning: var dette så fantastisk som alle sa det skulle være? Et isfjell var det som skulle til, og det hele ble en gedigen nedtur, ikke bare for White Star Line og Storbritania, men også generelt i hele Europa. Selvom bedringer, nye regler kom og folk lærte, kom også nederlaget, skuffelsen og uenigheten om hvem som hadde skyld. Kun to år senere braste 1. verdenskrig ut, og ikke mange år etter, startet den andre.

Titanic ligger den dag i dag på bunnen av atlanterhavet. Vraket ble funnet 1. september 1985 av et fransk-amerikansk team ledet av Jean-Louis Michel og Robert Ballard. Flere gjenstander og deler har blitt hentet opp fra skipet. Man frykter dessverre at vraket vil kolapse sammen til støv om 50 år, grunnet metallspisende bakterier.

Titanic er dramatisert i flere filmer. Den mest kjente i gammel tid er filem “A night to remember” fra 1958, men den desidert beste er James Camerons film fra 1997. En film som mange mener fortsatt er verdens beste film noensinne. Filmen går i disse dager i 3D kino overalt i Norge, 100 år etter forliset. Jeg var på plass på premieren, og måtte som for aller første gang jeg så den finne frem lommetørklet! Gå å se den nå som du har sjansen. Det du sitter igjen med er både besvarte og ubesvarte spørsmål, vakre og triste tanker, samt en herlig opplevelse fra en tragisk, trist, men verdenskjent historisk hendelse.

Ny pers på 60 skudd luftrifle: 590!!

På gårsdagens harde dobbeltstevne i Alfhallen, hvor jeg selvsagt skjøt begge øvelser på en dag, så klarte jeg endelig 590 på 60 skudd luftrifle: en øvelse som egentlig er anntatt for å være min svakeste. Jobbinga var faktisk litt varierende, det var flere skudd som jeg faktisk tulla en del på, og hadde mye stang inn i dag. Men jeg var veldig flink på det mentale hele veien. Da jeg etter 24 skudd hadde bare tapt to poeng, og fikk en 8er på det 25, så brydde jeg meg ikke om den, og tenkte kun på hva jeg hadde gjort på de 24 forrige. Da neste skuddet igjen ble en 9,9, tok jeg meg pause og fokuserte på de gode periodenen, og hvordan jeg skulle komme inn i flyten igjen.

På den måten ble de dårlige periodene mine som før har vært skrekkelige, mye bedre, og de gode periodene ble lengre og ennå bedre enn før. Og når i tillegg lysten til å jobbe og gjøre ting riktig, er større enn frykten for å skyte dårlig, ja da blir det bra!! 🙂

Jeg måtte ha blinker på de tre siste skuddene for å se 90 tallet. Det var tøft, men jeg svarte med samme våpen –> den samme gode mentaliteten og innstillingen hele veien, og skjøt tre innerblinker, noe som var veldig gøy.

På 50 meteren startet det veldig bra med et poeng tap på de 20 første ligg skuddene. Så gjorde jeg den klassiske tabben på neste serie: Jeg ville mer enn jeg klarte. Burde helt klart tatt pause her, når følelsene begynte å ebbe ut i hånda. Skjøt to hårfine niere, før jeg fikk en uforklarlig 9,0 på det 30 skuddet. Deretter tok jeg pause, før jeg fikk en 7,7 på neste skudd. Protesterte på dette, og i mens arrangøren sjekket dataen, så falt like sågodt hele løpsforlengeren (tuben/tuten) av. Skruene var altfor svakt strammet. Da jeg fikk strammet de til ordentlig, fikk jeg en 3,3 på det neste skuddet, og alt var da i realiteten ødelagt. Fikk dog skrudd meg inn og skjøt til slutt 385 på ligg.

Med det utgangspunktet kunne jeg glemme å håpe på en topp poengsum. Derfor tok jeg resten av stevne som trening. I stående synes jeg at jeg jobba bra og fikk til mye, men fire åttere ødela dessverre for 380 tallet. Resten av skuddene var stort sett gode niere eller blinker.

I knestående synes jeg selv at jeg er veldig flink om dagen. Sitter i kjempegod balanse og har en fin stilling. Er avspent og avslappet, og holder rolig. Det er egentlig bare å måke på. 393 poeng etter 97 98 98 100 på seriene! 1154 poeng ble det da på helmatchen, og etter all den gode jobbingen og flyten, så synes jeg at jeg hadde fortjent 10 poeng til.

Gledli var det også å se at søster Sofie fikk det til å klaffe skikkelig på halvmatchen. Det ble en super pers i stående med 187 poeng, og med god ligg og kneskyting så ble det 577 poeng. Forhåpentligvis holder dette til seier i juniorkvinner!

 

Nå tar jeg meg to ukersferie fra skyting og drar til USA og selveste Hollywood i Los Angeles sammen med over 100 mediefolk fra Danvik Mediefolkehøyskole, skal også innom San Fransisco og muligens Las Vegas! Når jeg kommer tilbake er det klart for banesesong i DFS, noe jeg gleder meg skikkelig til. Jeg årsdebuterer søndag 29 april på stevnene i Nord-Odal og Skogbygden.

Enn så lenge sier jeg adios! Men er bare å følge med på bloggen, kommer nok en del bilder og stoff fra USA turen vår 😉

Godfølelse i stående på dagens trening

Det har den siste tiden vært mye motgang i “stående” for meg under konkurranser (med unntak av Akershusseriefinlaen). Stående som jo også er den stillingen jeg selv liker best, og den stillingen som jeg er kjent for å være god i! 
Under dagens treningsøkt, så kom endelig godfølelsen tilbake. Holdinga fungerte veldig bra hele veien, så da gjaldt det og ikke være slurvete med avtrekket eller timingen, noe som også fungerte bra. Jobba også bra med det mentale under økta, tenke positive tanker og få tankene til å komme tilbake til de gode periodene når et eller to “drittskudd” kommer. Skjøt totalt 70 skudd på stående økta, en økt som gav meg viktig selvtillit og troen tilbake.
Så får vi håpe at jeg tar med meg dagens gode jobbing og positive opplevelse inn på standplass i Alfhallen på tirsdag!

 

 

Fantastisk start på NM luftrifle! Dessverre så ble det en veldig trist slutt

Jeg fikk i dag som så mange ganger før erfare, at det mentale har mye å si i skytesporten. Er du ikke på nett mentalt, da har du ikke en sjans. Det er ikke vanskelig å få blink på luftrifleøvelsen, men programmet 60 skudd stående er en tung øvelse, og for å være med i toppen, da kan man ikke skyte altfor mange niere. 

Du må være nøye med alt du gjør, men samtidig ikke være for nøye, også må du være bestemt. Være helt 110% klar på hva du skal fokusere på, hva du skal gjøre og gjøre det. Finne rytmen og flyten, men ikke bli for ivrig heller. Det aller viktigste er derimot å ha en positiv tankegang. Se positivt på ting og tenke at man er flink, skyte med selvtillit og si til deg selv at du er god. I tillegg må lysten til å gjøre arbeidsoppgavene riktig være stor. Hvis redselen for å skyte dårlig er større enn fokuset du skal ha på det du skal gjøre, da har du ingen nubbsjans. 

Og kanskje det viktigste av alt, som jeg strøk på i helgen: Hvis du får et – to dårlige skudd på rappen etter en god periode, ta pause, ikke la frustrasjonen ta overhånd, glem det som har skjedd og tenk kun på den/de gode periodene.

Under gårsdagens NM, så var jeg innom alle disse elementene. Starten var helt fantastisk, kanskje den beste jeg har hatt noensinne på luftrifle. Jeg jobbet godt, men viktigst av alt: Jeg jobbet riktig og fokuserte på de riktige tingene. På 30 skudd hadde jeg 296 poeng, og var vel helt oppe i teten. Men det ble med de gode 30. for på de 30 neste var det helt slutt. Total kollaps, akkurat som å dra ut kontakten. Gardinene ble trekt for, mørkt, svart, svada, alt som gikk galt, gikk galt.

Det er ganske utrolig, hvordan det er mulig å levere to så forskjellige 30 skudder, på en og samme serie/konkurranse. Men når man ikke er på nett mentalt, så er det mulig. På det 31 skuddet fikk jeg en nier, denne skulle jeg rette opp igjen kjapt, og med et litt for kjapt avtrekk da, så ble neste skuddet 8,9. Frustrasjonen og sinnet tok overhånd — Jeg ble mentalt skakk kjørt, og i pausen på 10 minutter som fulgte etter dette, var det kun fokus på de to drittskuddene. 
Når jeg da stiller meg opp i stilling igjen, har jeg fullstendig glemt, hva jeg gjorde på de første 30. Jeg ble usikker på meg selv, trodde jeg var dårlig og turte ikke trekke av. Jeg fant aldri tilbake til flyten, tankegangen og gjennomføringen fra starten av. Dermed ble det  bare tull og en trist slutt på selve matchen. 580 poeng og 18. plass.

Are Hansen beviste nok en gang at han er landets desidert beste luftskytter. Skive 2 i finalen med 594, veldig mye press med mange som var få poeng bak. Startet dårlig på finalen, men tok seg kraftig sammen, og vant til slutt suverent. God finale også av Ole Magnus Bakken, som endte på 3. plass.  

På kvinnesiden ble det en gledlig seier til Marianne Berger, foran Gyda Olsen og Marte Torvik. I juniormenn ble det et suverent gull til Håkon Sørli. Sørli har bortsett fra på EM uttaket, vært den beste junioren på luftrifle denne sesongen. NM gull, tre sølvmedaljer i Swedish Cup og 4. plass i Dortmund er et klekkelig bevis på det. 

I juniorkvinner ble det seier til Christina Langeland Teigen, foran Rikke Rise Hallseth og Malin Westerheim. I finalen for juniorkvinner var skytterne fra skive 1-7 enten elever ved NTG Kongsvinger, NTG Lillehammer eller Skytterlinja på Meråker. Katrine Lund på skive 8 i finalen er også tidligere NTG Lillehammer elev. Et viktig punkt å påpeke for unge fremtidige skyttere, som vil satse på dette her.

Da bør man gå på en av disse skolene, det er det ingen tvil om!