3x 347 på Norgescupen i Nord

Jeg er på plass i Bodø og har hatt en meget god generalprøve føre sesongens høydepunkt på DFS fronten. Ettersom at stevnene forrige helg i Dokka ble avlyst, har ikke programmet og oppkjøringen blitt helt som planlagt. Derfor var jeg litt småspent på formen. Det var derfor en stor lettelse å få de flotte svarene jeg fikk på Mosjøen i går. 50 48 50 99 + 100 = 347 poeng. Ikke bare var poengsummen bra, men gjennomføringen var også meget bra levert. Her ble det forøvrig 2. plass bak Espen Berg Knutsen.

I Røvassdalen skjøt jeg igjen 247 etter en ny god gjennomføring med seriene: 50 49 49 99 + 100 på omgangen og 347. Her ble det 5. plass. I dag har jeg vært i Bjøllåsen og levert en av mine aller beste 25 skudder i karrieren gjennomføringsmessig. Både teknikken stemte perfekt og holdingen var også svært bra. 150 på klassen. På grunnlaget skjøt jeg en 9,6 første skuddet, som jeg så veldig godt. Resten satt i blinken og 249. Omgangen startet meget bra med 6 blinker før omladning, så gjorde jeg en håpløs slurve feil. Da magasinbyttet skulle finne sted slurvet jeg med ladegrepet og patronen havnet skjevt inn i kammeret. HELDIGVIS presset jeg ikke for hardt, og patronen datt ut da jeg tok magasinet ut igjen. Etter å ha fått ladet om hadde jeg 18 sekunder igjen på fire skudd. Pulsen og stressende tanker tok overhånd, og dermed ble det napping. 98 på omgangen var likevell ikke noe stort nederlag, selvom det var litt ergelig der og da å miste en klar topp plassering.

Det er godt å vite at formen er til stede og vite at man er god nok til å kjempe blant de store gutta i toppen. Mandag starter mitt LS for fult. Da er det felt + stang og felthurtig. Tirsdag er det samlagsskyting. Onsdag baneskyting. Før eventuelle finaler venter de resterende dagene.

Bilder fra Bodø kommer etterhvert.

Sorgens dag

Jeg er som hele Norge sjokkert over gårsdagens hendelser. Det hele er egentlig litt uvirkelig, nesten så man skulle tro at det hele var et mareritt da man våknet opp i dag tidlig. Dessverre var gårsdagens handlinger virkelige, isteden for en vond drøm.

I dag blir en sorgens dag for hele nasjonen. Heldigvis kjente jeg ingen som befant seg på Utøya i går. Alle mine tanker går til de rammede og pårørende av gårsdagen, som er landets mest tragiske hendelsen siden 9. april 1940.

I morgen skulle jeg dratt til Dokka for å skyte de årlige stevnene som forberedelse til LS, i Nordre og Søndre Land. Disse har helt korrekt blitt avlyst av DFS som en følge av gårsdagens tragedie. Flere store arrangementer som blant annet helgas runde i tippeligaen/adeccoligaen og dagens V75 på Sørladet er også avlyst. Noe som gir et bra inntrykk av hvilken tung tid dette er for nasjonen. Etter min mening en helt riktig avgjørelse å ta. Det hadde ikke føltes riktig å dratt på stevner og skutt, når en av landets mest tragiske hendelser akkurat har skjedd, hvor foreløbig 91 har mistet livet, og tallet kanskje vil stige til over 100.

Vi tenner et lys for alle rammede og pårørende, og lar det brenne helt ned i dag!



Formen ser fin ut!

Helt fra pinsehelga og til Romeriksblinkfinalen har jeg vært i kalasform og skutt poengsummer som jeg aldri før har opplevd. Etter Romeriksblinkfinalen, hvor jeg hadde oppnådd to av sesongens største mål: Vinne aftenposten i Viken II og topp 3 i finalen av blinken, datt jeg muligens litt nedpå og hvilte litt for mye på laubærne. Det er alltid farlig. Iallefall i denne idretten, hvor det så og si aldri er noe sesongstopp, men derimot sesong HELE ÅRET! 

På den kommende onsdagen – torsdagen etter søndagens blinkfinale, var jeg på Grasåsen til de vanlige treningene og skjøt helt elendig. 8 ere på kne og stå og grunnlag på 94 – 95. Kroppen var sliten og jeg bestemte meg da for å ta ferie. Etter en 1,5 uke med avslapping og moro, så har oppkjørringen nå virkelig startet fram mot LS. 

Oppkjøringen startet forrige uke, men denne uka har sålangt vært den beste med både skyting og fysisk trening hver dag. Som de fleste vet, så hadde ikke Gudbrandsdalen sivilpoliti mye medfølelse for meg da jeg 24 mai kjørte forbi en Audi TT sivilpolitibil i 116 km/t i 80 sona på E6 ved Hamar. De tok fra meg det kjæreste en aktiv skytter muligens eier. Dermed har jeg måtte ta sykkelen fatt i sommer. Hjemme i fra meg og til Grasåsen er det nøyaktig 3 mil en vei, så denne uka har det også blitt trening med ømme og slitne bein i stående + høyere puls enn vanlig. Jeg har også tatt mål, sjekket tabell og skutt godt inn på felt. 

Den beste treningsdagen denne uka hadde jeg på onsdag. Da kom min generøse skytterkompis Jens Kristian Larsen og hentet meg, og vi tok turen til Løvenskiold. Larsen som kjent skal til EM trente match, mens jeg trente sauer 22 på 50m skiva simulert 200m DFS. En veldig bra økt, hvor jeg fikk 200 skudd i kroppen. For de som er interesserte i resultater, så kan jeg informere om at jeg blant annet skjøt: 25 skudd ligg: 249, 25 skudd stå: 246, 25 skudd kne: 248 og et vanlig program på 243 hvor alle liggskudda på grunnlaget satt i nieren ut høyre. Da ble jeg forbanna og skjøt et program til på ny personlig rekord: 249 🙂 

Bilder fra onsdagens trening på Løvenskiold med Jens Kristian:







Unge Larsen i et heller deperimert øyeblikk


Mine siste ti skudd: Grunnlag med 100 (5*) og 249 poeng som er ny treningspers med Sauer 22. 


I går var jeg spent på å se om formen var like god på grovt, som på fin. Etter litt holdetrening og teknikk trening, skjøt jeg et vanlig program og fikk de svarene jeg ville ha med seriene: 50 49 50 99 = 248. 

Dagen i dag har så langt gått med til en knallhard intervalløkt sammen med en langrennskompis, og det med 6 mil på sykkelen i beina fra dagen før. I og med at formen sitter, så blir det ingen trening i dag, men muligens en liten tørrtreningsøkt for å finpusse litt på teknikken fram mot søndag. Da skyter jeg de tradisjonelle stevnene i Dokka. Felt og bane på Nordre Land og bane på Søndre Land. 

Tour de Norvège!

I disse Thor de France dager, så må jeg ta meg tid til å gi en hyllest til Thor Husovd og Edvald Boasson Hagen. To nordmenn i verdens største sykkelritt og du verden som de herjer. Selve idretten sykkel ser jeg selv på den verdensberømte idretten som er mest fysisk krevende og krever størst utholdenhets trening (bak triathlon). Å sitte på sykkelsetet i godt over 6 timer på en over 200 kilometer lang etappe krever tæl. Men å sitte på en sykkel 6 timer hver dag (med unntak av to hvile dager), hvor den korteste etappen er 125 km (sett bort ifra tempo etappen), krever noe MYE mer enn bare tæl. Det krevet guts, killerinnstinkt, en enorm stahet, vinnervilje, sterk utholdenhet som er bygd opp over flere år, og i tillegg må det bo et lite udyr inni deg.

Selv oppdaget jeg hvor mye timer med blodslit som skal til for å bli god innen denne idretten i min tid på NTG. Hver eneste morgen syklet syklistene i klassen min 2-3 timer med innlagte intervaller, før skolestart. Etter skolen venten 1-2 timers joggetur eller styrketrening. I helgene var det enten ritt eller langturer på sykkelsetet. 20 timers utholdenhetstrening i uka, var LITE for en syklist på det nivået. Mens vi vanlige folk “iallefall jeg” er meget utslitt og støøl med 10 timers utholdenhetstrening i kroppen på 1 uke.

For de fleste syklister som trener så mye som på NTG nivå, så er det bare en drøm å være med i Tour de France. Det å kunne prestere å komme med på et lag, og få delta på Touren som en HJELPERYTTER er en stor guttedrøm. Selvom mange leverer blodslit hver eneste dag for å nå denne drømmen, så er det mange som aldri når ditt. Dette sier igjen litt om hva slags idrettsstjerner som bor i Husovd og Boasson Hagen.

Og når heltene har sittet og tråkket time på time, kilometer på kilometer, så får man GÅSEHUD, da Thor og Edvald begge går i brudd. Man får gåsehud når både Thor og Edvald feller tårer som et preg av idrettsmerte og tråker ut den siste melkesyre spruten. Man får gåsehud når Thor og Edvald passerer mållinjen først i verdens største ritt i verdens kanskje mest fysisk krevende idrett. Man får gåsehud når Thor og Edvald hever armene over hodet og hyler ut sitt seiers skrik. Det er rett og slett helt fantastisk 🙂

Fortjente straffer for Romsås trio

Den 13. april dekket jeg sesongpremieren i 3. divisjon i Inder Østland fotballkrets mellom LSK 2 og Romsås i LSK hallen. En kamp som lenge kommer til å sitte i minnet på både meg og etter hva jeg har hørt de tilreisende som også var å overværte kampen. Les mine ord om kampen og de mange negative, men også rosende kommentarene her

Etter nedskalling, drapstrusler og rasisme utbrudd fikk de tre utviste Romsås spillerne henholdsvis syv, fem og fire måneders straff for sine handlinger i LSK hallen. Jeg har både hørt at det er for strengt og for lavt. Selv mener jeg at straffene er fjortjente som de er. Slik oppførsel som ble vist av de tre straffede spillerne er helt tragisk og skammelig å se på en idrettsarena. Slikt hører ikke hjemme og må selvsagt slås hardt ned på. Likevell er det ingen vits i å overdrive ved å utestenge vedkommende personer i over 1 år fra fotballen. Det koker over for mange i kampens hete, men slik oppførsel som jeg og flere forskrekkede tilhengere i LSK hallen var vitne til den 13. april, er selvsagt helt uakseptabelt og skal aldri forekomme. Straffen er etter mitt synspunkt derfor både fortjent og verken for streng eller for mild.

I etterkant har Romsås derimot slått hardt ned på “pøblene” eller bråkmakkerne. Etter det jeg vet er iallefall et av disse medlemmene sparket ut av stallen, og klubben har lagt ned nulltolleranse for slik oppførsel, noe som er flott å se og er et tegn på at klubben vil forbedre seg og komme seg videre.

Les hva Dagbladet skrev om dommen her

Les hva Groruddalen skrev om treneravgjørelsene dager etter kampen  her

Tross mye fine ferdigheter utenom den usportslige oppførselen i seriepremieren mot LSK 2, så har Romsås slitt i årets 3. divisjon og ligger med sine 13 poeng, 5 poeng over nedrykksstreken. Mandag 1. august møter de LSK 2 til ny duell på hjemmebane. En kamp jeg dessverre ikke får dekket, da jeg befinner meg i Bodø på landskytterstevnet.

Skyter samlagsskyting på LS for første gang!

Akershus skyttersamlag ved leder Mette Lofthus og ungdomsleder Thomas Bråthen offentliggjorde lagene som skal representere Akershus under samlagsskytingen på LS i Bodø, under premieutdelingen av blinkfinalen i helga.

Jeg ble tatt ut til å skyte tredjeetappen for seniorlaget. Dermed skyter jeg samlagsskyting på landskytterstevnet for aller første gang. Jeg har tidligere vært svært nære flere ganger i min karriere på 100 meter, både i eldre rekrutt og junior, men fikk dessverre aldri sjansen. Den har jeg fått nå, og skal gjøre mitt ytterste for å ta vare på den 🙂 Vi stiller et sterkt lag på senior siden. Jan Ole Skotterud starter det hele, mens Viken II mesteren Thomas Bråthen skyter 2. etappe, jeg 3. etappe, mens Halvor Thrane Svendsen er ankermann.

Vi stiller med et meget sterkt lag, og utifra årets resultater å bedømme så er det liten tvil om at det er Akershus sine fire beste skyttere som er tatt ut (med unntak av Vebjørn Berg selvsagt, som også blir å finne i Bodø), har vi en grei dag på jobb, og kontrollerer spenningsnivået bra, så kan det bli spennende å se hvor langt det rekker.

Les mer om lagene Akershus sender til Bodø på www.dfs.no/akershus

2. plass i finalen av Romeriksblinken

DFS formen holder seg gående. I går ble det 2. plass i finalen av årets Romeriksblink, etter at jeg leverte en knallgod finale, som jeg er kjempegodt fornøyd med, og slo kamerat Jens Kristian Larsen i omskytingen om 2. plassen. 

Jeg var faktisk ganske spent og litt nervøs da jeg entret standplassen på Rælingen. I avisene hadde jeg blitt rost opp i skyene og hadde fått favorittstempel på meg. I tillegg skjøt jeg fra skive 1, i det best seedede seniorlaget. Det virket nesten som at jeg hadde noe å forsvare. Dette og hele forventninspresse skapte litt smånerver før skyting. Heldigvis forsvant disse fort, da det hele startet, noe som jeg ser på som ennå et steg i riktig retning på den mentale biten. 

Selve skytingen bar preg av leie forhold. Det blåste såpass mye at man kunne kjenne det ta i kroppen på stående, noe jeg selv syntes at jeg taklet dårlig. Etter 50 liggende, kom jeg godt i gang på stående med to sentrumer, så kom vinden i kroppen og jeg ble for defensiv, skjøt en åtter, nier og 10,0 på de tre neste skuddene, hvor vinden selvsagt får en del av skylden, men også som en følge av at jeg ble for defensiv i de leie forholdene. 


På kne ble jeg igjen for defensiv og skjøt en dårlig 48 serie. Med 145 på klassen, spøkte det for en finaleplass og jeg visste at jeg måtte levere et godt grunnlag for å komme med. At vinden tok i kroppen på stående gjorde heller ikke spenningen mindre. Heldigvis tok jeg kontroll på situasjonen og var offensiv, og da gikk det bra selv i den vanskelige vinden. 98 med to niere i stå og 243 poeng gav skive fem i en finale som muligens har vært en av de jevneste noensinne. Fra sistefinaleskive til Jan Ole Skotterud på skive en, skilte det kun 3 poeng. 

Happy winner!

 

Finalen er jeg kjempegodt fornøyd med og var veldig godt gjennomført. Finalen bestod av 5 skudd kne, pluss 5 enkle skudd stående med speaker tjeneste for hvert eneste skudd. Jeg prikket inn 50 på kne, og skjøt en nier og 4 tiere på ståskuddene. Jan Ole skjøt 98 på sin finale og stakk med det av med seieren. Både jeg og Jens Kristian Larsen skjøt 99 og måtte ut i omskyting om 2. plassen. Her kjente jeg spenningsnivået ganske godt, men fokuserte veldig bra på arbeidsoppgaver og presset av to perfekte avtrekk. Første skuddet viste 10,6*, og Jens skjøt 10,5*, og vi måtte ut i ny omskyting. Her skjøt jeg en 10,3, mens Jens fikk anvist 9,8. 

Buddies etter omskytinga, smørblid han der til venstre!

Jens Kristian er forøvrig i flott form om dagen. I helga stakk han av med Margrethekjeden etter å ha skutt 149 poeng på Oslo Østre og 150 poeng på Skarpskytten sitt stevne. Med det viser han at formen er på plass føre EM i Serbia. 

Ellers når det gjelder min egen skyting, så er det moro å se at ting fortsatt fungerer veldig bra. Jeg har aldri vært så god, som det jeg er nå. Nå gjelder det bare å trene fokusert og riktig fram mot LS i Bodø 🙂 

Resultater fra Romeriksblinkfinalen 2011 finner du her 

God generalprøve før romeriksblinkfinalen

Etter å ha tilbringet to avslappende dager på hytta, kjørte vi på hjemveien forbi Årvoll sin skyterbane, hvor Oslo Østre arrangerte sitt åpne stevne. Etter en kjapp titt i ammokofferten, så jeg at det lå 38 patroner igjen fra onsdagens Ø-cup skyting. Dermed ble det skyting.

Med 38 skudd, så ble det da kun tre prøveskudd, som jeg tok på første prøveskudd serien. Og man trenger vel strengt tatt ikke skyte mer, så lenge man ser at det går i midten og vet at det er kun poden bak som har skyld i det som skjer??

Jeg skjøt en god gjennomført 35 skudd med seriene 50 48 49 99 og 100. 346 poeng med 15* holder foreløbig til en 7. plass. Mye god skyting. Hele fem skyttere på 347 poeng, best av disse er Ola Tore Dokken med sine 23 inneblinker.

Alt i alt så var det godt å se at formen fortsatt er fin og at ting fungerer bra føre morgendagens romeriksblink finale, hvor de beste skytterne fra Romerike møttes til dyst i den populære avisfinalen, arrangert av Romerikes Blad.