Vant både ligg og helmatch på Flisa!

Oppturen på 50m rifle fortsetter. Jeg klarte å følge opp suksessen fra Kisen med et nytt godt stevne i dag på Flisa. 590 poeng på 60 skudd liggende med seriene: 98 99 96 99 98 100 og 1153 på helmatch med seriene ligg: 98 99 96 99= 392, stå: 94 93 96 92 = 375, kne: 97 97 97 95 = 386.

På Kisen hadde jeg en maks dag på stående, hvor nesten alt fungerte perfekt. Like bra var det ikke i dag, men jeg var offensivt i angrepsposisjon, var ikke redd for å skyte dårlig og jobbet samtidig veldig bra. Når jeg itillegg også da skjøt godt på ligg og kne, så ble poengsummen på helmatch kun to poeng dårligere enn persen.

Nettopp den gode offensive rytmen og teknikken må utvikles videre. Når dette sitter på topp skyter jeg veldig bra, men med en gang tankene flytter seg i gal retning detter jeg ut. Særlig gjelder dette på slutten av seriene.

Det ble seier med 16 poeng på helmatchen, ned til Håkon Sørli fra NTG Kongsvinger som skjøt 1137. På liggende ble det også seier med tre poeng ned til Jonas Dahl også fra NTG Kongsvinger som skjøt 587. Siri Mortensen tok dobbelseier i juniorkvinner med 591 poeng liggende og 575 poeng på halvmatch. Det må nevnes i junior kvinner at Sina Busk fra samme lag som meg “Østre Romerike”, viste meget solid stående skyting med 189 poeng og perset på halvmatch med 568. Litt mer stabli ligg og kne skyting, så er hun straks over 570.

Jeg ser spent fram videre mot 50m sesongen. Med dagens resultat leder jeg i skrivende stund rankinglisten til uttakskytingen i EM med 1155 og 1153 som de to beste resultatene. Fokuset rettes nå mot utendørsskyting, 50m rifle er jo tross alt en utendørsidrett. Klarer jeg å få to stevner på 1150 tallet der også, så tror jeg det skal mye til om en uttaksskyting ikke skjer, og i såfall blir et veldig stort mål i karrieren nådd. De tre beste med den høyeste summen av de to beste innestevnene, de to beste utestevnene, samt de to resultatene på uttaket kommer til EM. Men alt kan skje i denne sporten, hvor ingenting er avgjort før siste skudd, så tar ingenting for gitt. Charlottenberg og Løvenskiold arrangere flere stevner i mai/juni, mens Jordbru og Lausgarda er også baner i nærhten hvor det arrangeres stevner, så det blir nok å henge fingrene i utover våren/sommeren.

 

245 poeng på Nord – Odal

På dagens DFS stevner i Vormsund og Nord – Odal, skjøt jeg 245 poeng som best på Nord – Odal og har dermed skaffet meg et meget godt utgangspunkt for å kvalifisere meg til den populære avisskytingen på Romerike “Romeriksblinken”, som arrangeres for 22 året på rad. Fra før av har jeg 246 poeng i Buer/Kornsjø som det beste resultatet. De tre beste 25 skuddene på nesten tjue forskjellige stevner teller, føre finalistene i de ulike klassene blir offentliggjort i juli.

Jeg startet perfekt på Nord – Odal med 50 ligg og 50 stå. Deretter fikk jeg en høy kneserie på 48. Grunnlaget viste 97 poeng med en nier i hver stilling. Omgangen var egentlig veldig fin, men jeg fikk tre litt uforsårlige niere ned venstre, mens resten satt godt plantet i innerblinken. 342 poeng holder nok ikke til noen topp plassering.

På “ulykkes” banen min Hovind, skjøt jeg 241 poeng, noe som er mitt desidert beste resultat på denne banen. En skjev kneserie på 47, sørget for at resultatet ikke helt stod i stil med gjennomføringen.

I morgen skyter jeg utvidet helmatch 50m på Flisa 🙂

The special one sviktet da det gjaldt som mest!

Verdens nestbeste manager Jose Mourinho mistet besinnelsen da det gjaldt som mest i “El clasico” semifinalen av Champions League. Han blir derfor etter all sannsynlighet ikke historisk i årÅ vinne Europas største fotballklubb turnering med tre forskjellige lag. Dette var en av hovedårsakene til at han forlot Inter ifjor, som var Europas beste lag på den tid, til fordel for Real Madrid. Real hadde de største ressursene, den beste stallen, de beste omgivelsene, de var et lag hver manager drømmer om å lede og hvis han skulle klare å vinne CL med tre forskjellige lag, så var Real den “tredje” klubben han selv mente at han hadde størst sjans til å oppnå det raskest med. I går så mistet en ellers så alltid godt behersket “Mourniho” besinnelsen og ødla for sin egen drøm i år.


Den ellers så sindige og beherskede Special one, mistet besinnelsen mot erkerivalen både i og etter kampen.



– Gårsdagens kamp var trist for fotballen, sier ekspert kommentator i TV2 Øyvind Aalsaker. Han er ekspert og det er ikke jeg, men så ille som han beskriver kampen, synes jeg ikke det var. Gårsdagens semifinale var et møte med to fantastiske fotball lag. Det var full tenning, trøkk, harde dueller og taklinger fra første til siste minutt. Dessverre oppstod det da veldig mye usportselig, som verken er Real Madrid eller Barcelona verdig.

Det er greit at det er trøkk, tenning, engasjement og at alt kan skje i kampens hete. Men når to av de tre beste fotball lagene i verden møttes, så skal ikke en liten knuffing mellom to spillere på vei inn i garderoben for pause, utvikle seg til et lite “masseslagsmål” som det vel nesten ble. Når man ellers er så profesjonell som disse lagene, så skal man unngå slikt. Fortjent rødt kort til Barca keeper Pinto.

I andre omgang meier Pepe ned Alves med strake ben og med knotter. Direkte rødt, grei nok. Da kokte det over for The Special one. Etter en utrolig usportslig opptreden, ble også han fortjent vist på tribunen. Da hadde Real mistet sin beste angrepsspiller og sin egen manager. Det er klart at slik skaper uro og usikkerthet i laget. Og mot Barcelona er det da klart at det blir vanskelig, selv på hjemmebane. På en måte fikk de også som fortjent. Det er skuffende for den nøytrale tilskuer som sitter foran TV’en og se et så godt lag som Real Madrid ligge såpass lavt som det de gjorde, i en CL semifinale, mot erkerivalen og attpå til på HJEMMEBANE! Når det som skjedde, skjedde i 2. omgangen, så måtte det ende slik det endte.

Jeg ble overrasket over å se Mourninho sin oppførsel etter taklingen av Pepe, som tross alt fortjent var rødt kort. I pressekonferansen etter kampen, hadde jeg håpet på en litt ydmyk og klok Special one, som tok tapet med fatning mot et bedre lag. Men på Pressekonferansen fikk vi se ennå mer sinne i portugiseren.


Hvis Sir Alex får kamper på gjerdet etter sin kritikk mot dommeren etter serietapet mot Chealse, hvilken straff da denne mannen etter sine utalelser?


” – Jeg blir kvalm av å leve i den fotballverden vi lever i”. ” – Barcelona har ikke annet enn flaks flaks”. “- Dommeren i dag var en ny Øvrebo”. “- Kan det være Unicef draktene til Barca som gjør at dommerne dømmer i demmes favær hele veien?” Dette var bare noen av Mourinho sine uttalelser under pressekonferansen. Det er greit at man er bitter for et surt nederlag mot erkerivalen på hjemmebane og attpå til i en CL semifinale. Det er greit at man er uenig i dommerens avgjørelser, men å legge skylden over på at Barcelona har flaks hele veien, det er bare LATTERLIG. Å påstå at de har dommeren på sin side takket være “Unicef” merkene de har på draktene, er et forferdelig usportselig angrep og en påstand som ikke er en manager som Mourinho verdig. Sir Alex fikk flere kamper på gjerde etter å ha sagt ” slike dommeravgjørelser som i dag, kan forandre på alt”. The Special one sitt angrep er BETYDELIG større. Jeg er spent på å se hva Fifa og de på gjerdet gjør etter Mourinho sine uttalelser.

Selvom Mourinho er uenig i dommerens avgjørelser, mener Barca har flaks og er ekstra bitter siden han selv hadde fyrt opp til stor ordkrig før møte med erkerivalen, så bør verdens nest beste manager ta tapet med fatning. Tross alt har han mye skyld i det selv og de tapte for en sterkere motstander. Nå står han ovenfor en umulig oppgave på Camp Nou. Det samme gjør stakkars Schalke 04 som skal til drømmenes teater. De var ikke til å kjenne igjen hjemme mot United, etter at de slaktet fjorårsvinner Inter i kvarten.

Dermed blir det “drømmefinalen” som i 2009. Manchester United<3 vs FC. Barecelona. To fjortjente finalister og tross alt de to beste fotballklubbene på denne kloden.

Sesongens første utendørsskudd på 50 meter!



I annledningen Siri Mortensen og min søster Sofie sin VM deltagelse i fjor, rigget vi opp to 50 meter skiver med megalink elektronikk på Grasåsen i fjor vår. Skivene fungerer perfekt og ble aktivt skutt på både av oss i Høland/Bjørkelangen, men også skytterkongen Vebjørn Berg og skytterprinsessa Marianne Berger har vært til stedet og skutt gode treningsøkter på skivene under fjorårssesongen.

I går satte jeg og Per – Åge Mortensen skivene opp igjen til en ny treningssesong. Kan vel gi den æren til Per – Åge, siden han stod for grovarbeidet, mens jeg heller var mer behjelpelig med å sette opp vimpler. Skivene ligger flott til oppe på gedigen stor rampe, og egner seg perfekt i høyden både i liggende, stående og knestående. Det er godt synlige vindvimpler både på 10 meter og 25 meters avstand. Får benytte annledningen til å gi en stor takk til hovedsaklig Per – Åge (formann i Høland/Bjørkelangen), men også de andre som har gjort det mulig å få rigget i stand de to 50 meters skivene. Dette gjør så vi matchinteresserte i skytterlaget får et mye lettere og bedre treningstilbud.

Nye gummibånd er akkurat satt på, og skivene ble skutt på i ettermiddag av Siri, Sofie og meg. Hvis det er skytterfolk i nærheten som er matchinteresserte, så er det bare å ta kontakt, så tar vi en treningsøkt sammen 🙂

 


Bilder fra ettermiddagens treningsøkt!




SOLUM – et lyspunkt i en svart sesongstart for KIL

                          

Mjøndalen, Alta, Nybergsund Trysil og Hødd var KIL sine fire første motstandere i årets Aceccoliga. Alle lagene som på forhånd er ventet å kjempe i bunnen/nedre halvdel av tabellen, samt har de også en stall som ikke tilsvarer særlig god bredde. Alle er lag dagens KIL mannskap skal slå, på en helt grei dag. Etter at jeg så terminlisten før sesongen, hadde jeg håpet om minimum 9 poeng, etter de fire første kampene. Vel, fasiten er 4 poeng.

Hvorfor? Nei, det kan man virkelig lure på. KIL har riktig nok mistet nesten et helt fotball lag etter nedrykket fra Tippeligaen i fjor. Men i første eleveren, så har laget da 7 spillere fra før, som har hatt 1 år meg tippeliga i beina. Av disse er det kun EN(to) som får til noe konstruktivt utpå der. Det er Adem Güven. Når han får ballen i beina, skjer det iallefall noe og det skapes noe. Güven har spilt tre kamper i år og har blitt kåret til banens beste alle tre kampene. Lurer på hvordan det hadde gått uten ham? I tillegg til Güven, så har også Henry Joseph gjort sine saker greit. Men resten av gjengen som hadde 1 år med Tippeligaerfaring i beina har skuffet. Vi vet alle at de kan. Det såg vi i opprykksesongen, i fjor og ikke minst i årets treningskamper. Men når det virkelig gjelder, har de ikke fått ut potensialet sitt, noe som selvsagt er svært skuffende for en med KIL hjerte å se.

Nå skal det dog nevens at selvom treningskampene i år var gode, tapte KIL kamper mot Mjøndalen, Degerfors og Strømmen i vinter. Derimot ble Örebro og Sogndal beseiret, samt at gode prestasjoner ble levert mot Hønefoss og Lillestrøm. I sesonginnledningen har de underprestert kraftig mot de nevnte lagene over. Neste motstander i serien er Sandefjord borte, Sandefjord som forøvrig også har fått en dårlig start. Spillerstallen Sandefjord stiller med, beretter iallefall om at det blir BETYDELIG sterkere motstand for KIL. Men kanskje det er nettopp det som skal til for at laget skal klare å senke skuldrene og få ut sitt endelige potensial? Svaret får vi 8. mai.


Magnus Solum og Randal Brenes på treningsleir i La Manga for sesongoppkjørringen 2009.


Et stort lyspunkt i den svarte sesongåpningen til KIL er supertalentet Magnus Solum. Solum som kommer fra Gjøvik og går 3. klasse på NTG Kongsvinger, har lenge blitt sett på som en svært lovende spiss. Den blonde og kjekke gutten ble allerede i 2009 oppkjørringen tatt med som 16 åring av Tom Nordli på treningsleir til La Manga. Jeg har vært på flere KIL/NTG (junior) kamper og sett ham, hvor det kommer som en overaskelse på publikum hver gang Solum ikke havner på scoringslisten. Han har også i 2 år nå banket inn to sifrede antall scoringer for KILs 2. lag i 3. divisjon. Solum er en spiss med både smidighet, teknikk og styrke. Han er et utrolig talten jeg virkelig har sansen for.


Solum er her nære ved å sette sitt andre i gårsdagens kamp mot Hødd.


Jeg irriterte meg grønt på trener Per Brogeland i sesonginnledningen, på grunn av at han ikke satte på Solum. Når man leder 2-0 hjemme mot Mjøndalen og det gjenstår 10 minutter, hva skader det da og la de unge lovende få prøve seg? I tillegg til Solum har også KIL flotte unggutter i Jonathan Dixon, Ola Erlig Korbøl og Mats Diego Skårdal. Førstnevnte deburterte mot Nybergsund. Det er skammelig at Solum ikke fikk samme debut. Når KIL presterte så dårlig foran mål som det de gjorde den kampen, spesielt Holmen, så er det bare å ta grep på benken.

Heldigvis gjorde Brogeland dette mot Hødd. Holmen fikk igjen ingenting til foran mål. Den lynraske spissen, som har vært så god så god i treningskampene virker totalt blottet for selvtillit. Jeg ropte flere ganger allerede før pause “Ut med Holmen, Inn med Solum”. Det burde skjedd før, men heldigvis skjedde det i det 61. minutt. Det var nesten så jeg takket høyere makter for det byttet. Og jaggu skjedde ikke det jeg både hadde trodd og håpet på. Magnus brukte ikke lang tid på å takke for tilliten. Rett etter byttet ble han spilt vakkert igjennom Hødd forsvaret av Christian Aas, med sine første touch på ballen i Adeccoliga sammenheng, gav han KIL ledelsen. I tillegg hadde Solum en farlig mulighet 10 minutter etter. Etter å ha på lekkert vis dratt seg ut på kanten, avsluttet han fra spissvinkel i stolpe og ut. På sine 30 minutter utpå banen, skapte Solum mer enn hva Holmen har skapt på 4 kamper.

Jeg håper Brogeland og Eide fikk seg en “aha” opplevelse og satser på Magnus framover. Som sagt: Han skapte mer på en halvtime, enn hva “pengesluker” Holmen har skapt på 4 kamper, og gutten er bare 18 år. Selvsagt skal vi ikke forvente at en 18 åring presterer slike prestasjoner som gårsdagens hele tiden. Men med Solum på topp så skjedde det iallefall noe der framme. Og det er nettopp det som må til, hvis KIL skal havne på øvre halvdel av Adecco i år.

– Det må skje noe der framme. Güven kan ikke gjøre alt alene.

FOTO: www.glomdalen.no www.kil.no

Fine prestasjoner på DFS den siste tiden

Buer/Kornsjø

Skytterformen ser ut til å sitte bra om dagen. På søndag forrige uke var jeg på stevne i Buer/Kornsjø. I sesonginnledningen i Bergen og i Oppland, slet jeg voldsomt med skjeve serier, spesielt på stå og kne. Fredag forrige uke var jeg på Grasåsen og trente med blant andre Siri Mortensen og Per – Åge Mortensen. Her skjøt jeg først et 25 skudds program uten å skru mellom stillingene. Etter å ha notert hvor hver serie satt, skjøt jeg en ny 25 skudd serie hvor jeg skrudde følgende: Fra første ligg – stå: 3 knepp høyre + 1 opp, stå – kne: 1 knepp venstre. På grunnlaget blir det da å holde tunga rett i munn, da det gjelder å huske å skru tilbake igjen på liggende. 236 poeng uten skruing og 245 poeng med skruing, ble resultatene.

På Buer/Kornsjø holdt jeg meg til denne taktikken, noe som gav et godt resultat. Så lenge man skyter på den plassen man skyter i de fjorskjellige stillingene, er det enkleste bare å skru, istenden for å kødde det til med stillinger, reim etc. når man synes selv at man skyter godt og har avslappede stillinger. 50 poeng på liggende, ble fulgt opp med 50 poeng stående, før det kom en 49 serie på kne. På grunnlaget ble jeg litt for ivrig på stående og gjorde ikke ting helt riktig med fingeren. Et møkka skudd som viste 9,1, ble fulgt opp med to 9,9 til høyre, som en følge av at jeg blir litt i overkant ivrig. Resten satt i blinken. På omgangen ble det 99 poeng med 9,9 på siste skuddet. 246/345 poeng med 19* og hele fire 9,9 (kun en 10,0), er jeg meget godt fornøyd med, og jeg har aldri prestert et slikt resultat så tidlig i sesongen som senior. 3. plass ble fasiten.



Kroksjøstevne

Planen var å være aktiv på feltskyting i år, siden jeg er inne i mitt sisteår som ungdomsskytter. Derfor er Nordisk et naturlig og stort mål. Dessverre har årets feltsesong blitt vel misslykket. Jeg har skutt med lapua 8,0 grams patroner på 6,5 saueren hele tiden som seniorskytter. Disse patronene går fremragende godt på 200 – 300 meter. Men når avstanden begynner å gå over 350 meter, går det heller dårlig. Jeg kan bruke Viken II som et ekstremt godt eksempel. Her hadde jeg 12/12 etter de to første holdene og ledet Viken II felt. De to første avstandene var begge på 200 eller under 200 meter. Tredje holdet var på over 350 meter. Der fikk jeg 3/0 rett under. På neste hold som var 385 meter skrudde jeg 5 knepp over tabellen, og fikk 5 treff rett under. Dermed ble stevnene i starten veldig ødelagt av dette. På KM skjøt jeg dog greit med 28 treff og kvalet til finale, men der mistet jeg også mine to treff på “lange” avstander, hvor jeg satt under.

Etter Viken II, hvor jeg virkelig forstod at noe var galt kontaktet jeg Svend Holtet som er patronmann i Høland/Bjørkelangen, og han startet med å lade dimond line 8,4 grams. Jeg testet skuddene i laser og de viste 880 m/s, itillegg ble en egen felttabell laget. På HV-cup stevne i Elverum, merket jeg at det var en helt ny verden. På en 30 skudd med ukjente avstander, ble det 28 treff, med 6 treff på samtlige av de lange holdene. På stevne etter som var klubbmesterskapet tok jeg 3. plassen etter 28 treff + 12 i finalen.

I går var jeg på det tradisjonelle kroksjøstevnet på Åsnes Finnskog, som ble mitt tredje feltstevne med den nye ammunisjonen. Jeg skjøt godt teknisk og klarte å bedømme vinden bra på hovedrunden. Resultatet ble 30/18 og 4. plass i klasse 5. På finalen ble jeg i likhet med “resten” av finale lagene lurt av utrolig lur vind. En C40 på 395 meter kne og 1/6 på 330 meter ligg. Figurene var plassert et godt stykke fra hverandre. På standplassen blåste det svakt mot venster, men det blåste mye mer utpå der skivene stod, og spesielt der C40 figuren stod. Dette gikk veldig mange i fella på. Jeg skrudde 3 knepp på C40 figuren og 1 knepp på kvarten. Resultatet ble 2/0 på C40 og 6/2 på kvarten, og jeg var faktisk en av de bedre i laget, noe som sier sitt.

Tore Oustad fra Stange og Romedal som hadde 29 treff innledende og var den eneste som skjøt 12 treff i finalen og vant. Elisabeth Gjerdingen var nest beste skytter i finalen på 10 treff. Oustad skjøt i første laget hvor det blåste minst og han skrudde 4 knepp på kneholdet, noe som tilsier at jeg og de andre i laget mitt iallefall var to knepp for korte.

30 treff er jeg dog godt fornøyd med og jeg maktet å klare å fylle et grovfeltstevne også i år. Feltresultatene sett under hele sesongen, er dog ikke gode, men mye grunnet det trøbbelet jeg hadde med ammo som jeg har nevnt over. Jeg har skutt tre stevner med den nye ammoen noe som har gitt: 28 treff på Elverum (ukjente avstander). 28 treff på klubbmesterskapet og 30 treff på Kroksjøstevne. I tillegg så har jeg også et stevne på 28 treff med den gamle ammoen på KM. Så får vi da håpe at disse resultatene holder til å komme med på ungdomsnordisk 🙂

En idrettslegende har gått bort.

 

               FOTO: www.dagbladet.no

Et av mine store idoler og kanskje Norges beste idrettsutøver i historien: Grete Waitz er død. Ikke bare Norge, men en hel idrettsverden er i sorg. Waitz satte sterke spor etter seg ikke bare i den norske befolkningen sine hjerter, men også spesielt i de amerikanske og i andre land utenfor og innenfor Europas grenser.

Hvorfor? Fordi hun var en ener, et forbildet og et menneske som folk ble motivert av. Med sine 9 seirer i New York Marathon, pluss VM gull og OL sølv, vitner det om at hun var en ener på løpebanen. Men hun var også en ener utenfor. Grete har hatt enorm stor påvirkning på kvinneidrett generelt og da spesielt langdistanseløp for kvinner. I stor grad var det hun som gjorde at kvinner fikk lov til å løpe langt. Hun viste verden at det verken var stygt eller farlig for kvinner å løpe lengre distanser. Resultatene hennes ga et helt nytt syn for kvinner som idrettsutøvere.

I dagens idrett har svært mye forandret seg siden den gang Grete var på topp. Bedre løpebaner, bedre utstyr, bedre og nyere treningsmetoder osv. Det settes verdensrekorder og nasjonalerekorder på løpebanen hele tiden. Likevell så ser man at Grete med sine marathon tider, LETT hadde hevdet seg i toppen i dag også. Bare det forteller hvor enormt dyktig hun var. At Grete er den idrettsutøveren i landet med flest triumfer av “årets idrettsnavn” (hele 4 ganger), samt at hun har statue av seg selv på Bislett og i Florida forteller også litt om henne som idrettsmenneske.

Det både Norges og den Amerikanske befolkningen falt mest for, itillegg til hennes idrettsprestasjoner var hennes glødende engasjement og stå på vilje utenfor løpebanen. Hun var en fighter og barrierebryter. Hun løp alle regler, barrierer og fordommer i fillebiter. Grete løp først og dro så enormt mange med seg. Da det ble klart at hun i 2005 fikk kreft, så kan man ikke annet enn å bli motivert, inspirert og glad i et menneske som fortsatte sitt engasjement med å dra folk opp fra sofaen og oppfordre alle til å trene. Selv trente hun jo også hver dag, selv med kreften i kroppen.

Det føles utrolig urettferdig når kanskje landets mest sunneste og friskeste menneske, blir rammet av dette kreftondet som aldri ser ut til å ta slutt. Selvom det nok har vært flere tunge stunder, så knakk heldigvis ikke kreften psyken til Grete. Hun fortsatte å løpe, og kjempet en fantastisk tapper kamp mot den forferdelige sykdommen. Jeg innbiller meg at hun også nesten klarte å løpe fra den. Hun løp iallefall fra den i hele 6 år, men i går natt hadde hun løpt nok. Gårsdagen var forferdelig trist og en hel idrettsverden er i sorg.

Nå er det bare minnene av barrierebryteren Grete Waitz som løper videre. Hvil i fred!



Trist i Trysil da KIL skapte 1 målsjanse i løpet av 90 minutter +

Før gårsdagens kamp på Ullevål satt jeg booket og engasjert foran TV’n og fulgte med på NRK sin sending av KIL vs Nybergsund. Like engasjert som jeg er til vanlig da jeg følger laget i mitt hjerte spille. Det var da dog ikke noe å være engasjert over i det hele tatt. Jeg gjorde noe jeg ALDRI i mitt liv som KIL supporter har gjort før. Etter vel 60 minutters spill, så slo jeg av TV’n, satte meg i bilen og kjørte til Ullevål 1 time før enn planlagt.

Hvorfor? Fordi det rett og slett var hjerteskjærende og trist å se KIL spille slikt de gjorde. I løpet av den timen jeg så, hadde ikke laget produsert noe i nærheten av det som lignet en målsjanse. IKKE I NÆRHETEN. Og det mot et lag som Nybergsund. Nybergsund Trysil, som de fleste eksperter har tippet under streken i årets adeccoliga. Nybergsund var dog ikke stort bedre, men kom da iallefall til måsjanser, og var akkurat giftige nok til å sette en av dem. Det KIL presterte var tannløst, uinspirerende, trist og skapte frustrasjoner og tårer for de aller fleste med hjerte i klubben.

Det er trist å se såpass gode spillere som KIL faktsik har prestere på denne måten. Jeg skal ikke nevne navn, men hvor er de spillerne på laget som har 1 år med tippeligaerfaring i beina? HVOR ER DERE? Og da henviser jeg meg spesielt til angrepsrekka. Riktignok savnet vi nok Güven der framme, men de øvrige bør også bite fra seg mot et lag som Nybergsund. Dere spilte ja, men jeg så dere ikke. Dere var usynlige!


Her er vi faktisk inne i Sundet sin sekstenmeter!


Selvom det ikke er noe gøy og faktisk litt fælt å lese artikler som dagens papirutgave i Glomdalen, hvor KIL fikk snakk som fortjent, så var det også samtidig godt å se. Når slike prestasjoner som i Trysil blir gjennomført, da fortjener man å lese ordene svart på hvitt av pressen. KIL tapte 0-1, mot laget de slo 4-0 i treningskamp for ikke mindre en litt over 1 måned siden, og laget skapte 1 målsjanse i løpet av hele kampen, som attpå til kom i det 92 minutt. Dette var KIL på sitt dårligste, og KIL på sitt dårligste kan tape mot hvilket som helst lag i adeccoligaen.

Hva positivt kan man ta med seg fra denne adeccorunden???? Tja.. Må vel være at Ham-Kam ennå ikke har vunnet og ligger bak oss. At store lag som Bodø/Glimt, Hønefoss og Sandes Ulf også har fått en dårlig start, med tanke på forventningene. I tillegg så kan man jo også tenke på at KIL ikke har for vane å åpne serien godt i adeccoligaen. I 2007 sesongen, som endte med 4. plass, stod vi også bokført med 3 poeng på tre kamper mot lag som etter papirene skulle være overkommelige. Det samme gjaldt sesongene 2005 og 2006.

Selv med prestasjoner som nok skremte livet av hver og en i Trysil i går, så håper jeg ikke dette skremmer vekk Kongsvinger folket fra Gjemselund kommende mandag, da Hødd kommer på besøk. Da har KIL gutta MYE å revansjere, både ovenfor seg selv og folket. Jeg stiller alltid opp på Gjemselund og synger KIL sanger til jeg stuper, og håper inderlig at jeg får med meg over 1000 andre fotballinteresserte i Kongsvinger på det. Selvom jeg blir overrasket, hvis så skulle skje.

FOTO: www.kil.no
En annen positiv ting jeg glemte å ta med i teksten: Vi har iallefall Hedmarks beste supporterklubb!!!


Fantastisk stemning på Ullevål!!

Kampen på Ullevål ble slik forventningene mine sa på forhånd. Morsom og til tider underholdende fotball. To lag som la ned god innsats og gav alt (iallefall de gule fra Romerike). Trøkk og tæl, stort sett hele veien. Godt over 21 000 til stedet. Fantastisk liv og stemning hele kampen igjennom, godt laget av landets to beste supporterklubber. Selv stod jeg nesten midt i kanarifansen og hadde til tider trøbbel med å høre meg selv tenke, da Erling Knudtzon på lekkert vis løp i fra hele Vålerenga og satte inn 0-1, og minuttene som fulgte etter dette.

Når man da itillegg legger til fantastisk stemning og ramme både før og etter kampen, så vitner dette om et oppgjør alle fotball interesserte i landet burde vært med å oppleve. Tenk om det kunne vært slik stemning på samtlige kamper i tippeligaen?? Det er det da dessverre ikke.

I en kamp som for den nøytrale tilskuer kanskje kan si var fortjent at endte 1-1, så imponerte Romerikingene meg mest. De la ned den beste innsatsen og hadde de største farlighetene foran mål, selvom det var hjemmelaget som skapte de første sjansene og kom best i gang på Ullevål. Romerikingene har fått en fantastisk ving i lyntoget Erling Knudtzon. Unggutten som til tider ble hetset i fjor, har virkelig hatt en fenomenal utvikling. Måten han sprang i fra hele Vålerenga laget og satte inn 0-1 på, kan jeg se gang etter gang uten å bli lei i reprise. Og utviklingen hans har forhåpentligvis ikke stoppet opp. Det lyste til tider klasse av Erling Knudtzon på Ullevål i går!


Erling Knudtzon setter inn 0-1 til LSK etter et herlig løp i forkant av avslutningen. FOTO: www.vg.no


Vålerenga viste også til tider fint spill, uten at de imponerte meg nevneverdig med tanke på stallen de har og at de dro fordel av hjemmebane. Innbytteren Isaac Boakye var et veldig frisk pust for enga og kan fort virkelig bli en stor slager, hvis han fortsetter med den innsatsen han viste i går. I en tippeliga som er jevnere enn noen gang, og hvor alle slår alle, så ser jeg ikke bort i fra at det var to medaljelag som spilte på Ullevål i går. Rosenborg som har tapt to kamper mer på de fire første serierundene, enn hva de gjorde de to siste sesongen, sliter hvis ikke Jönsson får grep på gutta sine. Dagens tap for Fredrikstad er noe av det dårligste jeg noen gang har sett av trønderne.

For så jevn er årets tippeliga og alt kan skje. Spillet og innsatsen som spesielt Lillestrøm la ned på Ullevål i går, forteller at laget virkelig har noe på gang og lett er med i toppen i år, hvis de stabiliserer seg der de er nå. 5 poeng og gode prestasjoner i seriestarten mot motstandere som Stabæk, Brann, Rosenborg og Vålerenga (med unntak av fadesen mot Brann), vitner om akkurat dette.

FOTO: www.rb.no
Bjørn Bergmann Sigurdarson hadde en eventyrlig mulighet til å legge på til 0-2 ikke mange minuttene etter 0-1 scoringen. På dette tidspunktet var LSK det førende laget, og hadde islendingen satt ballen i nota alene med Hirschfeld, så hadde nok alle poengen reist til Romerike.


Klar for ekte blodhatoppgjør på Ullevål!

Vålerenga mot Lillestrøm. “LSK vs Søpla” som de sier på Romerike eller “VIF vs Fuglefaen” som mange sier på Oslo Øst. 

 
                                                                    


Om det er det oppgjøret her i landet hvor det største fotballhatet finner sted, er jeg ikke sikker på. Men at det er det største hatoppgjøret i vår øverste liga er helt sikkert! Å tape dette oppgjøret, blir ofte beskrevet av begge supporterklubbene som å tape en cupfinale. Hvis ikke værre! Det er Oslo sin fotballstolthet, mot Romerikes fotballstolthet. Det er de to mest kjente supporterklubbene i dette landet på hver sin side: Klanen mot Kanarifansen. To store fotballdistrikter og attpå til naboer, samt Norge sine to mest kjente supporterklubber står på hver sin side. Får du mer rivalisering enn dette?  Å vinne betyr så mye og gir en dobbel så stor seiers rus, mens tapet svir nesten like mye som et nedrykk.

Selvom slike kamper skaper enorme forventninger og engasjement, så kan dette også ta overhånd. I treningskampen i Valhall den 5. mars fikk LSK fans et svært  http://mobil.rb.no/lokale_nyheter/article5517194.ece uhyggelig møte med en gruppe VIF casulas, som er kjent for å lage bråk. Det er IKKE alltid like klokt å dra på Bohemen eller Martins en lørdagskveld å fortelle hvilket lag du holder med og hvilket du hater. Jeg skal på morgendagens kamp med en kompis som har svart og gult hjertet. Selvfølgelig klarte jeg å bestille biletter på “nedre benditt”, der hvor deler av klanen befinner seg. Etter å ha snakket med folk i kanarifansen og enkelte enga supportere som jeg kjenner, fikk jeg følgende beskjed: ” Hvis du ønsker å skaffe deg store utgifter hos fastlegen din, burde du stelle deg der”. Personlig holder jeg ikke med noen av lagene, men som KIL fan lever jeg av ordtaket ” Noen tar en regelsjekk, andre tar en Kuvicek” Da bør de fleste som er fotballinteresserte forstå hvilket lag jeg helst ser skal misslykkes i morgen.

Selvom hatet blant spesielt supporterne er så stort, så stort og kanskje litt i overkant for enkelte, så er slike kamper fantastiske. Engasjementet, forventningene og selvsagt hatet som et slikt lokaloppgjør bringer med seg, fører til at det blir fulle tribuner på vår landslagsarena. Dette er klassikeren ingen vil gå glipp av!

Vålerenga har et utrolig sterkt lag på papiret. Etter min mening er dette laget sterkere, enn det laget som tok gull i 2005. Selvom VIF ikke har den beste statistikken mot LSK på Ullevål de siste årene (2 seirer, 1 uavgjort og 3 tap de fem siste årene), så bør laget dra fordel av hjemmebane og er etter min mening favoritter. De har også vært solide i seriestarten, selvom det endte med tap mot Stabæk sist. Lillestrøm på sin side har vært veldig varierende, men har selvsagt også imponert.

Jeg ser med spenning fram mot mitt aller første VIF – LSK derby på Ullevål og er spent på hva jeg blir servert. Stemningen blir fantastisk med Oslo mot Romerike, Gult/Svart mot blått/rødt og de to mest kjente supporterklubbene her i landet på hver sin side med et umenneskelig hat rettet mot hverandre.

God kamp!