Chilling i Lillehammer/Susjøen før harduka!

Jeg drar i dag til Susjøen på hytta til dama, for noen avslappende dager med slalomkjøring, bobblebad, hytteliv og annen kos før neste uke. Det trengs, for neste uke blir en slitsom uke med mye trening og ulike konkurranser. Dette er hva den kommende uka vil bringe:

Mandag: Fysisk formiddag, skytetrening kveld, ca 100 skudd. Tirsdag: Fysisk økt morning, lett skyteøkt, teste formen. Onsdag: 50m stevne Fredrikstad. Torsdag: Akershusserie finale. Fredag: Fysisk og avreise til Vestlandet. Lørdag: dobbelt bane stevne DFS i Aurland. Søndag: dobbelt feltstevne i Aurland.

Så får vi håpe at noen avslappende dager i Norges OL by, gjør susen og samler nok overskudd til en liten formtopp!


Lillehammer er vel også Norges vakkreste by, om vinteren vel og merke!!!




Er dette tidenes norske idrettsutøver?

 


Foto: www.skyting.no


Harald Stenvaag. Har du hørt om ham? – Nei, svarer nok de fleste sportsinteresserte som ikke er interessert i skyting. Det sier forsåvidt litt om verdens nest største idrett sin plass i medias verden. Trist er det!

Uansett: Harald Stenvaag, tidenes norske idrettsutøver?? Det kan selvfølgelig diskuteres, men maken til prestasjoner skal man lete lenge etter. Det som er så fascinerende er at Stenvaag fortsatt holder koken. I en alder av 58 år, satser han for fult mot sitt svimlende syvende olympiske mesterskap. I dag leverte Stenvaag en ny sterk søknad til å bli den utøveren her i landet med flest OL. På dagens 60 skudd liggende i World Cupen i Sydney, ble det en kruttsterk 4. plass med 596 poeng + finale på 104,0. Stenvaag var 0,8 poeng fra bronsen som ble tildelt tyskeren Henri Junghaenel. Vant gjorde ikke overraskende en kineser: Weiyi Wang med en finale på svimlende 106,4 og 703,4 poeng sammenlagt.

Men jeg synes Stenvaag sin prestasjon er mer imponerende enn kineserens. I tillegg til veteran alderen, så må vi huske på at Stenvaag tidlig i februar falt hjemme i trappen og pådro seg brudd i ryggen http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=10083016. Brudd i ryggen tidlig i februar og 0,8 poeng fra WC medalje 29. mars. Helt vannvittig! Det er bare å ta av seg hatten.

Helt fra sin første store mesterskapsdeby i VM Sveits 1974 som 21 åring, så har Stenvaag vært Norges flaggskip i internasjonal skyttersport. Han har vannvittige 65 mesterskapsmedaljer fordelt på OL, VM og EM. Av disse har han 6 indivuduelle EM gull, to VM gull i 300m rifle samt sammenlagtseier i WC 60 skudd ligg 1990. I 1990 ble Stenvaag også kåret til verdensbeste skytter, uansett gren av den internasjonale pressen. Han har også magiske 105 NM GULL!!! I tillegg har han også som nevnt vært med i seks OL, og kunne fort ha vært med i syv. I 1980 da Norge i likhet med mange andre nasjoner boikottet lekene i Moskva, var Stenvaag en het gullkandidat på samtlige av øvelsene i mesterskapet.  

Man skulle tro at idrettsveteranen eller idrettslegenden sa at nok var nok, etter at han ikke kom med til OL i Bejing. Men den gang ei. Riktignok er han selvfølgelig ikke den han var på luftrifle og i helmatch, men på 60 skudd liggende er han muligens like god som han var på sine glansdager.

Så får vi nå se om han blir den idrettsutøveren i Norge med flest OL. I såfall deltar han i de olympiske leker som 59 åring. Det ville blitt et historisk øyeblikk. Og om så skjer, så skal jeg selv være til stedet på standplassen i London, da tidenes norske idrettsutøver legger patronen i kammeret og skyter sitt syvende OL. Og om så skjer, så bør ikke jeg være den eneste!!!

 

Harald Stenvaag, her under OL finalen i Sydney 3×40 skudd helmatch. Her har han nettopp avfyrt skuddet som nok førte til at sølvet glapp. Det endte likevell med en meget sterk bronsemedalje.

Tap mot storebror i generalprøven

Kongsvinger sjokkåpnet mot tippeligalederen Lillestrøm, i den lokale treningsmatchen i LSK-hallen. Men det ble med den gode åpningen.

KIL spilte sin siste treningskamp føre sesongen i LSK-hallen, i det som må kalles et lokaloppgjør mot storebror Lillestrøm. Jeg var til stede som fotograf, sammen med journalister fra www.lsk.no www.kil.no Romerikes Blad og Glomdalen. FANTASTISK ARTIG!!! Det å jobbe med å overvære sportsarrangementer som dette, ta bilder, lage saker, inervjue kjente fotball spillere og trenerprofiler, ja jeg har nesten ikke ord for det. FY F*** så artig. Jeg vet definitivt hva jeg skal bli. Har egentlig vært sikkert veldig lenge, men etter denne formiddagen ble jeg 100% sikker!!

Tippeligalederen Lillestrøm stilte uten Stian Ringstad, Nosa Igiebor og Steffan Magnusson. Ellers var det et toppet LSK lag jeg kunne se på papiret. Det var flere blant pubelikum som var spente på om de gule hadde klart å nullstille seg etter 7-0 massakeren mot Stabæk i Telenor Arena. Vel, de fleste begynte iallefall virkelig å tvile. Etter kun 3 minutter viste Martin Linnes hva han er god for. I rene Messi stil vant han ballen på høyrekant på midten, fosserte framover, driblet 3-4 erfarne tippeligaspillere og fyrte ballen i goal fra vel 20 meter. HERLIG prestasjon, og Linnes viste at han trolig ikke blir værende i KIL lenge framover, hvis han fortsetter sånn.


Alltid herlig når vinger scorer!!

KIL fortsatte å overraske med fine kombinajsoner etter sjokkåpningen, men etterhvert tok LSK mer og mer over. Og halvveis ut i 1. omgangen kunne man se forskjell på tippeliga og adeccoliga. Ikke bare bare var LSK spillerne mer løpssterke, men de var også bedre tekniske, sterkere og hadde mer innsatsvilje. Det ble slått veldig mye ut på kantene til gepardene Knudzon og Bolly, som lyste av innsatsvilje. KIL spillerne ble løpende veldig mye i mellom og hang ikke 100% med på tempoet til LSK.

Etter en stor mulighet og noen småsjanser, var det bare et spørsmål før utlikningen ville komme. Den kom litt etter en halvtimes spill. Bolly fikk igjen en løpeball på kanten, som han fanget lett opp. Innlegget var godt og etter klabb og babb fikk toppscoreren i tippeligaen Anthony Ujah ballen fri på 4 meter, og satte den enkelt forbi Kim Deinoff i KIL buret. LSK fortsatte det gode spillet og det tok ikke altfor lang tid før leder målet kom. Etter at de vant ballen på midten og satte fart framover, endte ballen til nykommer Nikolay Solberg på omlag 25 meter. Skuddet var det jeg mener en lompe, men var velplassert helt nede i høyrehjørnet. Deinoff kom aldri borti ballen, men det burde han ha gjort, for skuddet til Solberg minnet mer om et innlegg enn et skuddforsøk.

Nevnte Deinoff ble byttet ut i pausen med Tobias Holmen Johanssen. Planlagt, ettersom at KIL hadde Amerikans uttak om keeperplassen til søndagens første serierunde mot Mjøndalen.

Toppscoreren i tippeligaen: Anthony Ujah var god, og er kanskje også moden for større oppgaver enn tippeliga.

2. omgangen åpnet med LSK som det spillemessig beste laget, men ikke i like stor grad som første omgangen. Men ettersom tempoet fikk satt seg litt i beina igjen, tok de på nytt klart over. Bolly og Ujah hadde hver sin gigantiske mulighet, som burde blitt omsatt til scoring. Like etter disse, satte Bolly ballen i mål, men ble vinket for offside. Det var derfor litt uventet, men selvfølgelig herlig at KIL utliknet etter dette, i nok et praktangrep. Linnes, Dosso og Berg Hansen kombinerte fint på midten. Linnes slo en perfekt stikker til Berg Hansen som kom alene med keeper. Første skuddet gikk i kneet på keeper og rett tilbake i beina på Berg Hansen, dermed hadde han åpen goal og 2-2!

Kaptein Kippe flyr høyt. Her fløy han litt for høyt.

Etter dette åpnet kampen seg litt mer. KIL sendte flere folk fram i angrep, LSK ble litt stresset og det hele jevnet seg ut. Et kvarter før slutt falt avgjørelsen. På en kontring var det igjen Bolly som fikk ballen på kanten. I superfart forserte han nedover venstresiden. Både Linnes og Pireau var i forsvar, men i stede for å gå på Bolly ble de løpendes bakover å bakke. Bolly takket og bukket, løp inn i 16 meteren og fra spiss vinkel satte han den via stolpe og inn. Svakt forsvarspill av KIL, og scoringen kunne ha blitt avverget, hvis iallefall Linnes som var nærmest hadde gått på. KIL ga seg derimot ikke. Både Güven og Holmen hadde hver sin mulighet på slutten, men skuddene var for dårlig plassert. Alt i alt en velfortjent 3-2 seier til Lillestrøm som er et sterkt tippeligalag, og jeg frykter at de både gjør mitt og flere andres tippeligatips til skamme i år.


Adem Güven var igjen god for KIL. Her prøver han en stikker mot Christian Aas

Selvom man spillemessig kunne se forskjell på tippeliga og adeccoliga i dag, så gjorde KIL en god kamp. Det var gledelig å se effektiviteten forran mål, noe som var helt fraværende i fjor. Jeg telte til 4 målsjanser, hvor 2 av disse gikk i mål. Hadde bare Güven og Holmen plassert hver av sine skudd bedre på slutten, så kunne det fort blitt 2 til. Spillere som Linnes, Berg Hansen(KILs beste), Güven og Førsund stod fram på en god måte og blir svært viktige i år. Når man itillegg vet at Krogh Gerson og Shindika som er gode nok for første ellveren var borte på landslagsoppdrag, så ser jeg lyst på fremtiden. Spørsmålet blir hvem som vokter buret i søndagens oppgjør mot Mjøndalen. Kim Deinoff eller Tobias Holmen Johansen?? Hvis KIL ledelsen står for det de har sagt, og sier det er amerikansk uttak, bør Holmen Johansen stå.


Kim Holmen i duell med Frode Kippe


Av de profilerte utøverene på banen fikk jeg snakket med LSK trener Henning Berg og KILs beste Ørjan Berg Hansen. Hansen mener det var en god treningskamp fra KIL sin side, og gleder seg til sesong start.

– Jeg synes vi gjør en god kamp, mot et sterkt tippeligalag. Jeg er fornøyd med min egen innsats, og kjenner formen sitter. Nå gleder jeg meg til sesongstart, vi er i rute, forteller Ørjan.

Henning Berg var fornøyde med sine egne disipler, men også imponert over Kongsvinger

– Dette var en god treningskamp for oss. Jeg synes vi vinner fortjent og burde kanskje ha vunnet med mer. KIL var et lag som bet godt fra seg, og de viste at de kan kjempe i toppen av adeccoligaen, sier den tidligere Manchester United proffen.

PS: Innlegget ble ikke pubilisert før, fordi jeg først i går lærte meg å gjøre om bilder fra Mega bite – Kilo bite.

Drømmelag i finalen av Akershusserien!

Akershusserie finalen går av stabelen 7. april på Rælingen. Mitt nye miniatyrlag Østre Romerike MSL er i finalen i den øverste divisjonen (1. divisjon). I årets serie har vi stilt med veldig varierende lag fra runde til runde. I de syv innledende rundene har det endt med tre tap og fire seierer. Det er flere skyttere som satser mye på match internasjonalt innad i laget, og da er det vanskelig å få det til å passe for alle. Jeg som er lagleder har selv skutt alle rundene, men har til tider dratt meg mye i håret og slitt med å få stilt med “ønsket” mannskap.

I finalen har jeg derimot endelig klart og fått de fire beste på startstreken, og for første gang i år så stiller vi med det vi kan kalle et TOPPET lag. Selv skyter jeg på første etappe, mens Siri Mortensen, Odd Arne Brekne og Vebjørn Berg skyter i de neste rekkefølgene. I tillegg har vi en meget sterk super reserve i Anders Hemmingby. Jeg skal ikke skryte, men må være ærlig og si at dette er et meget sterkt lag. Har alle en grei dag på jobben så kan det bli en veldig morsom torsdagskveld på Rælingen. Den beste summen vi har skutt i år er 1783, som var i runde 1, hvor vi også var det beste laget poengsum messig. Da hadde Stian Bogar: 449, Siri Mortensen: 449, Simon Claussen: 446 og Lars Jødahl: 439, (nevnte Bogar har gått over til Oslo Østre MSL). Med tanke på det laget vi stiller med i finalen, så bør det være mulig å slå denne summen, noe vi også må hvis vi skal gå til topps. De lagene vi møter i finalen er Kisen 1, Oslo Østre SKL 1 og Oslo Østre miniatyrskytterlag 1.

Oslo Østre Miniatyrskytterlag har vært suverene i år som i fjor. De har vært overlegne i de innledende rundene og er naturlige favoritter. Men med det mannskapet vi stiller med neste torsdag, så får vi nå se hvem som ler sist. Så min melding til Norges beste miniatyr skytterlag er følgende: Oslo Østre MSL: IKKE FØL DERE FOR SIKRE. VI FØLER OSS IKKE SLÅTT PÅ FORHÅND!!! 🙂 

 

We are ready for battle!!!

 

Simons tippeligatips

Da er det endelig klart for en ny fotballsesong hjemme i Norge. Laget i mitt hjertet: Kongsvinger IL, rykket dessverre ned og spiller i Adeccoligaen i år. Jeg kommer muligens derfor ikke til å være like engasjert i årets utgave av tippeligaen, som jeg var i fjor. Men jeg kommer nok til å følge mye med, og kommer garantert også til å være på en del kamper. Åråsen blir vel den stadion jeg kommer til å befinne meg mest på i tippeligasammenhenger, siden dette passer best med bosted og kjøreavstand. Så har jeg også i år selvsagt kjøpt sesongkort på Gjemselund, men der er det da som kjent adeccoliga i år.

Årets utgave av tippeligaen er jevnere en noen gang og det er umulig å peke ut en soleklar favoritt på forhånd. Det er flere av klubbene som har måttet ta grep økonomisk sett, i Saprpsborg blant annet er det flere av spillerne som jobber ved siden av fotballen. Når flere klubber må kutte ned kostnadene, blir også flere spillere permitert. Det laget med den største og beste økonomien, som har råd til å handle har en stor fordel. Slik er dagens fotballsamfunn, noe som jeg personlig synes er trist. Penger har alt å si i dagens fotball. En vanlig fotballspiller i tippeligaen har en 3 timer lang arbeidsdag på treningsfeltet og tjener over 1 million i året. En godt utdannet nordmann som arbeider 7-8 timer dagen, tjener ca 400 000 – 500 000 i året. Egentlig helt sykt, men dette er ingenting, hvis du sammenligner med andre ligaer, f. eks premier league. Når Carlos Tevez sitter på do å driter i 1 time, så har han tjent mer enn hva jeg som frilansjournalist har tjent på over 1 måned. Slik har dagens fotball blitt. Penger har alt å si. Det er den klubben med de største ressursene og den største økonomien som lokker til seg de beste spillerne og blir mestere, iallefall er det slik her i Norge.

Heldigvis har norske fotballklubber fått føle, hvordan det er å betale spillerne så skyhøye lønninger og har blitt tvunget til å slutte. Det har allerede ført til konkurs i Oslo klubbene Lyn og Magnlerud Star. I tillegg har Bodø/glimt, Skeid, Ham-Kam og mitt eget Kongsvinger vært svært nær skifteretten. Selvom flere klubber har skjønt alvoret, tror jeg det vil bli flere konkurser etter denne sesongen. Det må være trist å hjerteskjærende når man som ihuga supporter og patriot får beskjeden om at laget i ditt hjertet, som du har fulgt med hele livet ikke eksisterer lengre. Selv har jeg snakket med flere Lyn supportere i Oslo vest, og du ser fort tårene komme når de skal beskrive hvordan det er å gå fra tippeligakamper til kamper i 6. divisjon. Jeg har selv som supporter fått føle hvordan det er å gå neglbitende rundt, og vite at klubben i ditt hjerte står i eksistens fare. Jeg kunne selv ikke se på at dette skjedde, og gav månedslønnen min http://www.glomdalen.no/kil/article5305668.ece?service=print til KIL, for å vekke et engasjement på Gjemselund og for å vekke liv i Kongsvingers befolkning som en bønn om å komme på de gjenværende kampene. Jeg tørr ikke tenke på, hvordan jeg hadde reagert, hvis laget hadde gått fløyten.

Jeg håer alle norske fotballklubber fortstår hvor mye organisasjonen betyr for enkelte mennesker. Jeg ber også om at den totalt ulogiske økonomiske pengebruken blir utført med LITT mer vett, i fremtiden. Slik at vi slipper flere klubber i skifteretten.  Uansett så tror jeg som sagt at de klubbene med den største økonomien og de beste ressursene havner høyest i år. Men tror også at flere askeladdklubber vil overraske. Her er mitt Tippeligatips for 2011 sesongen:

Jeg spår et nytt gull for RBK. Men det blir kamp helt til siste sekund!

 

1. plass: Rosenborg: Norges og til tider Nordens desidert beste lag de to siste ti årene, har vært suverene favoritter de to siste sesongene. Det hadde de all grunn til. På de to siste sesongene har det kun endt med 1 tap. Det er det bare å ta av seg hatten for. I år er de derimot ingen klar seriefavoritt. Demidov er vekk i forsvaret, mens Iversen er borte på topp. Men det som nok svir aller mest: Annan som styrte hele midtbanen til RBK i fjor, er borte. Det måtte man nok regne med, etter Annan sine perstasjoner i fotball VM, men dette er et sårt tap for trønderne. Hvem skal nå være sjef på den sentrale midtbanen og i det sentrale forsvaret til RBK??? Dette tror jeg ingen har noe godt svar på. Men igjen handler det om ressurser. RBK har mere nok med penger, og jeg tror de kommer til å signdere iallefall to meget sentrale spillere inn i løpet av sesongen. Det har de kapasitet til. Stallen til RBK er også mer en bred nok. Lago og Høiland er for all del gode nok som stoppere. Trond Olsen kan spille kant. Bakenga spås å få sitt gjennombrudd i år, i tillegg har de også nyinnkjøpte Boti Goa som kan spille i de fremre rekker.

Selvsagt så er den generelle 11eren meget sterke, uten Ivers, Demidov og Annan. Skjelbred, Henriksen og Prica blir naturlig nok veldig sentrale. Fredheim Holm blir spennende å følge med Prica på topp. Lustig og Dorsin er to suvere backer og Örlund gjør så og si aldri noen tabber.

Mye handler også om rutine. Samtlige i RBK, både spillere, trenerstaben og styret har vært med på dette så mange, mange, mange ganger før. De vet hvordan gamet er og de vet hva som skal til. Årets serie spås å bli en av de jevneste i historien, og da er det kanskje akkurat den nødvendige rutinen og erfaringen som avgjør når RBK tar gull atter en gang. Jeg tror som sagt på et scenario med RBK og VIF i tetsjiktet, veldig likt 2004 sesongen hvor RBK tar gull i siste spillesekund. Ha en fortreffelig fotballsesong alle fotballvenner!    

                               

Sidoine Oussou har sagt at han er midt imellom nivået til Eto’o og Drogba. Da burde vel minimum 20 mål i tippeligaen være innen rekkevide?

 

2. plass: Vålerenga: Hvis det er et tips jeg håper skal slå feil, så er det dette. Det er fælt å si dette som KIL supporter: Men årets VIF mannskap ser rett og slett fantastiskt ut. Det kan fort hende det blir gull, men jeg velger å tro det blir en reprise fra 2004 sesongen, hvor RBK igjen trekker det lengste strået. Ressursene er ikke overraskende store i Oslo sin beste og største fotballklubb og da kan man handle. Og det har de gjort! Yssouf Kone, Fredrik Stoor og Sidoine Oussou: Alle fantastiske kjøp, på papiret riktignok. Så får vi da se om de slår ut i full blomst på banen, noe jeg tror de gjør. I tillegg til disse tre knallforsterkningene, er jo enga meget sterke fra før. Det vel dessverre få lag i tippeligaen som har en liknende midtbane med: Hæstad, Singh, Shelton, Fellah og Berre i hovedrollene. Fellah hadde en fantastisk utvikling i fjor, og den mannen må snart få tredd en landslagsdrakt over seg. Med Stoor inn i forsvaret, er forsvaret nå ennå sterkere enn det var med: Muri, Standberg og Nordvik sammen med nyinnkjøpet fra Fullham. Hischfield bak er også veldig solid. Nyinnkjøpte Oussou har selv sagt alvorlig: Jeg er på nivået midt i mellom Eto’o og Drogba.

I årets treningskamper derimot har laget fra Oslo øst, overhodet ikke imponert. De har til tider faktisk vært skrekkelige å se på. Men nå skal jo sant sies at Martin Andresen har eksprimentert kanskje litt for mye i mange av treningskampene. Jeg liker det ikke: Men med tre nye suverene innvesteringer, så ser årets enga utgave sterkere ut enn det som tok gull i 2005, synes jeg. Det kan fort bli gull i år også. Men jeg tror som sagt at RBK blir det lille ekstra for sterke.

 

En gang må vel uturen snu for Viking? Jeg tror endelig de får ut potensiale sitt i år og tror på flere jubelscener som dette. Thomaz Sokolowski som her er avbildet er en av flere sterke kort i årets Viking stall.

3. plass: Viking: Tippes i toppen år etter år, og havner hele tiden på nedrehalvdel. I år derimot føler jeg meg sikker på at de presterer. En gang på uflaksen ta slutt for Stavangers stolthet?!?! Fjorårssesongen handlet igjen mye om nesten, stang ut og ikke minst skader. Viking har store ressurser, en veldig bred stall med flere gode individualister og skal kjempe i toppen denne sesongen. Nevland er selvskreven på topp og vet hvor målet står. Midtbanen med blant annet: Sokolowski, Danielsen, Ingelsten, Bjarnarson og Berisha er solid. I tillegg har Viking spillere som Seternes,Nisja og Knarvik i bakhånd, hvis det skulle bli skader eller ustabile prestasjoner fra 11eren. Forsvaret er ikke like sterkt, men for all del: Bertelsen er landslagsaktuell. De har også Sigurdsson og Skogseid der bak. Landslagskeeper Jarstein vokter buret. Han kan finne på mye rart, men er selvsagt som oftest solid. Det lukter medalje til Viking i år. Det er umulig å si hvilken sort det blir, men jeg tipper på bronse.

4. plass: Odd: Det tipset jeg er mest usikker på og som jeg gambler mest med, og kun følger magefølelsen. Odd ble tippet som en het medaljekandidat i fjor, men med litt marginer i mot klarte de ikke helt å innfri det tipset. Jeg tror heller ikke det blir medalje i år, men vesentlig nærmere enn de var i fjor. Kovacs og Bently er borte, men disse blir godt erstattet av Børven og Johnsen. Torgeir Børven viste alle hvilket talent som bor i ham ved flere annledninger i fjor. I år har han mest sannsynlig vokst og blir en viktig brikke. Forde Johnsen er hjemme igjen etter flere gode sesonger i Japan, og har den rutinen som trengs på topp. I tillegg er midtbanen veldig spennende. Andersson kan skape stor trøbbel for motsanderen med Børven på kantene. Lekven og bjørnen Samulesen danner en svært interessant sentral midtbane. Arason er borte i mål, men Odd har flere spennende keeper talenter på gang. De fleste husker kanskje Andreas Lie sitt fantastiske innhopp da han nektet Kongsvinger seier med ikke mindre enn fire 100% redninger i fjor. I tillegg er Andre Hansen også et meget spennende talent.

Odd er et lag som kan prestere like godt borte som hjemme. Får de stabilisert sitt potensielle nivå litt mer, slik at de får det ut oftere, så kan det bli en veldig morsom sesong i Skien. Laget har en meget god trener i Dag Eiliv Fagermo. Han er autoritært sterk faglig, dyktig med spillere og vet hva han snakker om. Han har selv utalt før sesongen “dette er det mest spennende mannskapet jeg har hatt”: Fagermo vet hva han snakker om. Det kan godt hende jeg tar feil i dette tipset, men magefølelsen min sier at Odd virkelig har noe på gang i år.

Guden fra Kristiansund er tilbake i norsk fotball. Jeg tror han trenger tid på seg til å bygge et mesterlag i Molde, men de kommer sikkert til å bite godt fra seg i år.

5. plass: Molde: Fotballhelten min fra jeg var liten gutt: Ole Gunnar Solskjær er tilbake i tippeligaen, som trener for det laget han startet sin egen stor utviklingen i. Med Solskjær på plass ble det skapt et stort engasjement i Molde. Røkke kom igjen på banen og har spyttet xxx antall milioner inn i klubben. Molde har enorme ressurser og har allerede før sesongen sikret seg en rekke interessante spillere. De har også gode muligheter til å handle inn spillere under sesongen, hvis de har behov for det. Men mitt store spørsmål er: fungerer hele denne gjengen sammen godt nok som et lag? Det tror nemlig ikke jeg. De kommer til å bite godt fra seg, men medalje blir det ikke. Det blir nok det etterhvert, men laget trenger tid til å bli ordentlig sammspilte. Det er min mening. Jeg stiller også store spørsmålstegn til Solskjær sitt spisskjøp: David Claud Angan fra adeccolaget Hønefoss. Martin Andresen var også frempå vedrørende den tidligere Lyn spilleren. Han scorte kun 6 mål i fjorårets tippeliga, og ble omtalt av media som en spiller som hele tiden skapte mye. Mame Niang på Kongsvinger, som stort sett ble hetset hver gang hans navn ble nevnt i media, scorte kun to mål mindre enn Angan!

Med de ressursene Molde har, så vil de garantert prege norsk fotball i tiden som kommer. Men det er for mye forventet at laget skal slå til med dunder og brak allerede i den første sesongen med nyinnspyttet Røkke kapital og en ankomsten til en gud fra Kristiansund. Det tar tid å sette sammen et mesterlag.

6. plass:  Tromsø: Kanskje det laget i tippeligaen med de sterkeste defensive ferdighetene. Yndestad, Høgli på hver sin back. Koppinen og Björck sentralt. Det lukter ikke mye baklengsmål for gutan i år. Kara Mbodj er sjef på midtbanen og er ønsket av andre i både Norge og utlandet. Det blir også spennende å se hva lillebroren til Moa: MOS, som er lånt ut sesongen, kan få til på Alfheim. I fjor tok Tromsø en bronsemedalje, mye som en følge at de var utrolige sterke defensivt. Samtidig var de effektive og scorte på kontringer og de store sjansene de fikk. Jeg tror ikke det går like mye på skinner i år som i fjor for gutan, men i toppsjiktet kommer de til å være. Det er som sagt takket være de supre deffensive ferdighetene i laget, men i årets sesong er jeg litt mer skeptisk til egenskapene foran motstanderens mål. Rushfeldt har etter min mening gått ut på dato. Ingen god erstatter er handlet inn, og det tilatter mye av ansvaret på Nystrøm og innlånte MOS.

7.plass: Stabæk: Nannskog er borte. Han har herjet på topp for Stabæk siden opprykket til tippeligaen i 2004, nå må de klare seg uten ham. De må også klare seg uten Jon Inge Høiland som har gått til RBK. Selvom disse to nøkkelspillerne er vekk, vil nok laget fra Bærum klare seg meget bra i år også. De har kanskje tippeligaens mest spennende midtbane firer. Bjørnene Hauger og Farnerud sentralt, pluss Andersson og Diskerud på hver sin kant. En utrolig god midtbane som få lag i tippeligaen har maken til. Men så kommer spørsmålene: Hva med forsvaret? og hva skjer hvis en eller for å ikke si to av de nevnte på midtbanen blir skadet??

Topp plassering blir det ikke på Stabæk i år. Til det er stallen rett og slett for tynn. Men med denne fantastiske midtbanen, pluss Gunnarsson med nysignertne Mbang Odon på topp, så er jeg sikker på at det kommer til å bli servert stor underholding i Telenor Arena i år. Har selv planlagt å se en kamp her, i løpet av sesongen.

 

Mohammed Keita og Ola Kamara startet begge som læregutter i Godset, men har utviklet seg til menn. Begge blir svært sentrale i årets mannskap. Sistnevnte får også på seg en tøff oppgave å ta over arven til Marcus Pedersen.

8.plass: Strømsgodset: Har vært svært solide på hjemmebane de to siste sesongene og plukket drøssevis av poeng der. Her spiller de sitt eget spill med tro, arbeidslyst, selvtillit og glede. De har sitt eget pasningsspill og sin egen måte å dyrke dette på. De elsker å angripe, kontre og kjører alltid på med masse folk. Alt dette skaper underholdendefotball som publikum elsker å være en del av. De er et lag bare flere og flere liker, meg inkludert.

De har som vanlig mye ungt i stallen også i år, men de SATSER på ungguttene og får betalt for det. Jo Inge Berget, Fredrik Nordkvele, Ola Kamara, Mohammad Abu og Mohammed Keita er alle unggutter som har blitt til menn. Samtlige av disse er sentrale på årets Godset lag. Med så mye ungt og smidig i troppen, sier det seg selv at det vil bli en ny sesong med offensiv angrepsfotball på gamle gress. Men det sier også kanskje at prestasjonene igjen vil varriere, særlig fra hjemme til bortebane. Det er spennende å se hvordan savnet etter Marcus Pedersen vil bli. Ola Kamara får på seg en tung oppgave å ta over for ham. Årets sesong tror jeg blir god og innholdsrik på hjemmebane, men som sagt så har Godset et bortekompleks.

9. plass: Lillestrøm: Hvor lenge holder Romerikes stolthet ut med å være på nedre halvdel av tabellen. Laget gjorde etter min mening sin største feil i historien da de sparket Tom Nordli. Etter cup gull og 4. plass, så var det sparken som venten i 2008 etter litt motgang. I 2009 kom Henning Berg inn og skulle føre Romerikingene tilbake der de hører hjemme. Vel det har endt med to sesonger på nedre halvdel. Tåler Lillestrøm og Per Mathisen ennå en til?? Det får vi nå vente å se på, men jeg tror det blir en ny middelmådig sesong for LSK. Laget har for all del veldig mye spennende. Ujah og Siguarsson på topp er kanskje tippeligaens beste fremtidige spissduo. Magnusson i mål er solid og Kippe er en bauta og trygghet for de andre i forsvaret. Det er midtbanen som bekymrer meg. Nosa Igebor er god, men veldig ustabil. Knudson og Bolly på hver sin kant betyr kontringsmuligheter og lynhurtige overganger så det holder, med hva med teknikken, styrken og ikke minst erfaringen til de to ungguttene?!? Gislason er spnnende sentralt på midten, men kan ikke heve et lag alene. Sekour som skulle bli LSK sitt svar på Annan ble langtidsskadet før han ble kjent med sine nye lagkamerater.

Jeg tror at årets sesong blir mye likt som fjoråret. Veldig mye uavgjortresultater og mangel på å vippe den siste lille nødvendige biten i sin favør. Så får vi da se om Henning Berg er trener i 2012, etter en mest sannsynlig ny middelmådig sesong for Romerikets stolthet.

                            

                 Tarik Elyounoussi og Celso Borges kommer til å herje for FFK i år. Husk at jeg har sagt det!

10. plass: Fredrikstad: Viste klasseforskjell på 3. plass i adecco og 14. plass i tippeligaen da de utklasset stakkars Hønefoss i høstens kvallik. Fredrikstad har et utrolig spennende lag på gang, og innehar unggutter med enorme offensive ferdigheter. Elyounoussi er tilbake i Østfold og vil garantert sette spor etter seg. Sammen med Celso Borges utdanner de en svært svært, spennende og målfarlig angrepsduo. Haugesund levde mye på Sørum og Djurdjic i fjor. Jeg tror FFK kommer til å leve mye på Elyounoussi og Borges. I tillegg til mye ungt og hurtig har de også med seg rutine i blant annet: Piroja, Opphaug og Ramberg som alle har vært med lenge. Jeg spår en lys sesong for FFK og plankehaugen. De er tilbake og er i ferd med å bygge et veldig spennende og stabilt tippeligalag.

Kan Kjetil Rekdal igjen få ut det fulle potensiale til sitt mannskap?

11. plass: Aalesund: Lindegaard, Arneng, Aarøy og Mathisen. Da samtlige av disse spillerne ikke spilte for Aalesund i fjor, så tok ikke laget et eneste poeng. I år er samtlige av disse borte. Hvordan skal det gå? Kjell Rune Sellin er handlet inn som Aarøys erstatter!! Uff, nei. Storhetstiden er over for Rekdals Aalesund. Rekdal er derimot en meget dyktig trener som jeg har sansen for. Han får ut det spillerne er god for, og har svette, trøkk, tel og blodslitt for drakta som sitt motto. Hvis man ikke gjennomfører det, så får man høre det direkte på TV! LEKKERT!! Selvom de 4 beste fra fjoråret er borte, så har laget fortsatt flere spennende spillere, og det kan godt hende jeg tar utrolig feil i dette tipset. Min mening er iallefall at dette laget ikke har potensial til mer enn 10 – 9. plass, og tipper 11. plass, ettersom jeg tror det vil bli preg av mye varrierende prestasjoner. Så får vi da se om Rekdal klarer å få maksimalt potensiale ut av sine despiler atter en gang.

12. plass: Start: Er det laget som kan komme på alt fra 4 – 5. plass – 12 – 13. plass. Scorer mye mål, men slipper inn like mange. Godson, Fevang og Bolanös er borte. Disse var meget sentrale under fjorårssesongen og det tar tid å sette sammen et nytt og samspilt lag uten disse profilene til stede. Birger Madsen er nysignert og kommer sikkert til å få en sentral rolle i 11eren. Brian Priske fra Danmark og Ernest Asante fra Belgia er også spennende nykommere. Grunnen til at jeg tipper de såpass langt ned, er at det er uro i klubben. At klubben sender ut en pressemelding om at de ikke fornyer kontrakten med treneren etter sesongen såpass tidlig, er uheldig. Hva forteller dette mellom forholdet og tilliten?? Hva skjer med Tørum hvis Start ligger i bunn etter halvspilt serie? Uansett: Start har et spennende lag, selvom den nevnte trioen over er borte. Jeg tror likevell at laget fra Kristiansand vil få litt mer problemer med de offensive ferdighetene uten en Godson og Bolanos som herjer på sidene, og at det vil komme litt mer mål i mot enn for. På hjemmebane er de derimot veldig sterke, og vil komme til å ta mesteparten av poengene sine der.


Øyvind Hoås blir igjen en meget viktig brikke i årets sesong for Sarpsborg og er nødt til å prestere, dersom tipset mitt skal gå inn.

13. plass: Sarpsborg 08. Særp er et lag jeg har sansen for. De satser fult og helt på den stallen de har og lar unge spillere slippe til. De har stor laginnsats og blodslit som sentrale arbeidsoppgaver. Spillerne jobber siden av fotballen og laget har mye spennende på gang. De spiller sin egen type fotball med blant annet hurtige, korte pasninger langs bakken. Dette er de ekstremt flinke til på hjemmebane, og jeg tror flere lag kommer til å få sjokk av dette. Laget er riktignok avhengig av at Øyvind Hoås og Martin Wig presterer og holder seg skadefrie. Glenn Roberts og Joakim Heier er nysignert, ellers er laget stort sett helt likt som i fjor. Men jeg har en følelse på at Sarpsborg 08 kommer til å overraske i år. De har jo tross alt alt å vinne og ingenting å tape.

14. plass: Haugesund: Tok hele Norge med STORM i fjor. Var rett og slett overraskende gode og spilte festfotball på hjemmebane. Da spilte de også med lave skuldre og i visshet om at de hadde ingenting å tape. I år tror jeg det går mye tråere i den vanskelige “andre sesongen”. Bangura fra Hønefoss og Daniel Bamberg fra Sverige er to spennende nykommere. John Pelu er blant de mange som er frigitt. Laget er avhengig av å ha den samme roen og troen på hjemmebane, samt at Nikolai Djurdjic og Thomas Sørum må ha en like sterk sesong i år, hvis de skal havne på øvre halvdel. Det tror jeg ikke skjer, det blir nesten for godt til å være sant. I fjor fantes det ALDRI stang ut eller motgang for Haugesund, men deriomot stang inn, medgang og flaks. Jeg tror at stang ut og motgangen kommer i år. Rykker ned gjør de ikke, men kvallik må de beregne seg på. Likevell føler jeg meg sikker på at vi ser Haugesund i tippeligaen 2012.

Årets Brann mannskap er det svakeste på svært svært lenge. Denne gangen holder det ikke lengre. Jeg tror det blir nedrykk.

15. plass: Brann: Byen e Bergen og laget e bånn. Det skrev Bergens tidene, da laget lå i bunnstriden under fjorårssesongen. Slike overskrifter tror jeg vi kommer til å se flere av i år. Borte er Bakke, Einarson, Solli, Hansen, Vaagan Moen, Huseklepp og enda noen til. Inn kom Akabueze(Bently), Carl Erik Torp, Kim Ojo, samt et spennende lån i braslianske Juninho. MEN med tanke på alle de gode navnene som er borte, så holder ikke det med de navnene som har kommet inn for å erstatet. Treningskampene forteller jo alt om at Brann allerede er i stor trøbbel. Torp og Ojo som har fått fast plass i laget, har jo også for å si det pent ikke den største tippeligaerfaringen. Brann savner en tydelig leder, sjef og skikkelse som får de andre bedre. Jeg tror vi kommer til å få se fler http://www.youtube.com/watch?v=TrpEOpRLZhE slike taler fra patriot Wathne i år. I fjor da Brann slet i bunn hadde de en Huseklepp, Vaagan Moen og Solli som tok tak og ansvar i motgangen. Det har de ikke i år. Det eneste som kan redde dem er rutinen. Alle i organisasjonen rundt, i styret, støtteapparatet osv er erfarne på dette nivået, og vet hva det dreier seg om. Men jeg tror dessverre det ikke holder i Bergen i år.

Vi ses på Gjemselund i 2012 Brann. I adeccoligaen.

16. plass: Sogndal: Var det klart beste laget i fjorårets adeccoliga og rykket fortjent opp. Men jeg tipper dem ned, som igjen en følge av ressursene. Piotr Leciejewski stod som en gud i fjor og er borte. Lars Grorud, Håvard Flo og Tommy Øren var alle veldig sentrale i fjorårssesongen, samtlige er borte. Eirik Bakke har kommet hjem og har fått med seg Cato Hansen og Kenneth Udjus fra Brann. Disse er erfarne tippeligaspillere og er nødt til å stå fram som menn og ledere, dersom Sogndal skal ta de poengene som trengs. Ellers består laget av et mannskap med lite tippeligaerfaring og stallen er ikke den bredeste, og er derfor naturligvis veldig sårede for skader. Fotballinteressen er heller ikke av den største i Sogndal, for å si det pent. “Stao nao pao, superlaog faro Sogndal” heiaropene fra de snaut 1500 – 2000 hjemmesupporterene holder ikke til å holde laget oppe i tippeligaen. Det blir ikke en like stor katastrofe som med Sandefjord i fjord. Men jeg tipper sisteplass.

Bronse, 4. plass og 13. plass

Det ble fasiten under årets NM 10 og 15 meter miniatyr på Kisen. Medaljen på frigeværøvelsen er min andre individuelle medalje innen NSF skyting. Den første tok jeg på 3×20 skudd halvmatch på NM 300 meter i september.  Målsettingen var topp 5 plassering på 15 metersøvelsene og over 570 på luft. Det klarte jeg meget bra, og er godt fornøyd med mesterskapet. Jeg var generelt i veldig god form på 15 metersøvelsene. Selvom jeg er veldig godt fornøyd med en medalje, var det litt ergelig å ikke få medalje på standard gevær, hvor jeg skjøt 297 med tre 9,9. Uansett så er det veldig artig å få det til å stemme i et mesterskap, når man tross alt har forberedt seg godt på veien. Ellers var det artig å se Ingrid Stubsjøen tilbake på skytterbanen etter flere måneders pause. Det ble ikke mindre enn en sølv og en gull individuelt, på henholdsvis luft og frigevær. Det blir artig å følge henne framover og spennende å se om OL i London blir aktuelt for jenta fra Lonås.

De neste begivenhetene som skjer er 50m stevne i Fredrikstad onsdag 6. og finale i Akershusserien torsdag 7. Denne uka har det blitt skytetrening med matchbørsa mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. I dag (fredag) blir det en fysisk økt, mens jeg tar meg fri i helga. Skal dekke Østlandsmesterskapet i feltskyting for Indre Akershus Blad og Romerikes Blad, samt at jeg selv også skal skyte 3. runde i HV cupen på Elverum søndag

Bildet fra luft NM tatt av Bjørn Hytjanstorp. Mannen som er ansvarlig for www.kisen.no

 

575 poeng på NM luftrifle

Da var mitt siste NM i 10 og 15 meter miniatyr i juniorklassen over. Jeg skjøt i dag min desidert anntatt svakeste øvelse i mesterskapet: 10 meter 60 skudd luftrifle. Før luftsesogen startet hadde jeg god tro på meg selv, og forhåpninger om å forbedre fjorårsesongen. Fjorårsesongen bød blant annet på 3 finaler i Hell Open, finale i Fredrikstad Open, seier i Eidskog Open med 588 som fortsatt er pers. Lå veldig jevnt på 578 – 583 på de fleste åpne stevner, og var 2 poeng unna fra å komme med til uttakskyting til EM i Meråker.

Forhåpningene i år var som sagt å prøve å forbedre dette, vel det har overhodet ikke gått etter planen. Jeg startet sesongen med et stevne i Østfold på 578. Deretter et stevne i Fredrikstad på 577, på dag 2 av Swedish Cup skjøt jeg 578. Det har vært sesongens tre beste resultater, så det sier sitt. Trente bra før sesongen og synes også at jeg trente bra i månedene november – januar. Ettersom jeg aldri viste litt snev av hva jeg var god for i fjor, så gikk jeg møkklei, og etter Hell Open la jeg vekk luftgeværet og har ikke tatt i det siden i dag. Derfor var jeg spent på dagens øvelse, men samtidig veldig avslappet, ettersom jeg overhodet ikke hadde noen forventinger. Eneste målet mitt var å jobbe knallhardt, samt å levere pressavtrekk hele veien.

Etter å ha fått en del skudd i kroppen og vendt meg til luftskytingsmetoden, trykket jeg på ny serie. Jeg startet forykende og begynte egentlig å lure på hva som foregikk. 98 med 7 sentrum er ingen hverdagskost med luftrifla. Etter denne serien slet jeg veldig med at jeg havnet til høyre, både siktebildet, nullpunktet og alt liksom skjøv seg ut til høyresiden. Jeg skjøt en litt sur 94 serie på neste, før det ble to 95 serier med en 8er på hver. Avsluttet med 96 og 97, noe som gav 575 poeng.

Jeg er veldig godt fornøyd med jobbinga. Jeg stod i 1 timer og 40 minutter, pressa, jobba og gav meg ikke. Det er kun tre skudd som jeg kunne spart meg for, en 8,3 en 8,9 og en 9,0. Resten av skuddene var 9,5 og innover. Selvom jeg ikke hadde vært fornøyd med 575 i fjor, så er jeg veldig godt fornøyd med det i år. Det er kun tre poeng unna årsbeste, og jeg har overhodet ikke vært bedre enn dette i år. Så da må man være fornøyd når man får ut det man er god for på et Norgesmesterskap. Jeg leder faktisk i junior menn, men normalt sett skal ikke 575 holde til finale. Kanskje topp 10, hvis jeg er heldig.

Det to neste dagene blir spennende, med tanke på mine sjanser på 15m øvelsene. Jens Kristian Larsen gikk forbi meg med et poeng på standardgevær, men jeg leder ennå i frigeværøvelsen med mine 447 poeng. De store gutta skal i ilden i morgen, så det blir virkelig spennende å se hvor langt det holder. Jeg håper inderlig at det holder til medalje, i så fall blir det min andre NM medalje individuelt innen NSF skyting.

 

 

Flott start på NM 10 og 15 meter miniatyr i Kisen!

Årets NM i 10 og 15 meter miniatyr er godt i gang, i Kisen MSL sitt nye mesterverk: Alfhallen. Det skytes 3 øvelser: 15 meter frigevær: 45 skudd stående på NSF skive, 15 meter standardgæver: 30 skudd stående på NSF skive, 10 meter luftrifle 40/60 skudd stående på internasjonal skive.

For min egen del så er det 15 metersøvelsene jeg har desidert størst sjanse til å hevde meg i. Før mesterskapet merket jeg at formen var stigende. Forrige uke skjøt jeg Akershusserie på Blaker, og skjøt bare 442 poeng på frigæver øvelsen, men hadde hele 27 innertiere, og dårligste skudd var 9,8. På mandag denne uka var jeg på Grasåsen, for å sjekke hvor formen satt, skjøt 50 skudd og følte at holdinga og teknikken stemte veldig bra. Bare jeg tørr å slippe meg løs, så flyter det veldig bra på. Dette skulle jeg prøve å bygge videre på til tirsdagen. Da var det ny Akershusserie match på Trosterud. Jeg gjorde som på gårsdagens trening, senket skuldrene, slapp meg løs, var offensiv i hodet og turte å trekke av. Det ble 446 poeng med fire 9,9, selvom persen er på 448, så har jeg vel aldri før vært så nære fult hus 450.

Så kom gårsdagen hvor jeg skjøt begge 15meters øvelsene under årets NM. Jeg startet med frigevær øvelsen og skulle bygge videre på de to forrige dagene, som hadde vært veldig gode og gitt selvtillit. Jeg startet med samme gode følelse og rytme. Holdinga var veldig god, så det gjaldt bare å slippe seg løs. Jeg startet med 27 tiere på rad, så kom motgangen. Nervene slo til og tankene fløt i feil retning. Jeg turte ikke lengre å trekke av og ble ståendes som så mange ganger før og bare sikte, sikte, sikte. Det ble 9,7 9,2 og 10,0 på de tre neste skuddene. Da tok jeg meg en lang pause før jeg startet på’n igjen. Jeg startet da med en 9,9 som jeg selv ikke såg, og hadde da avgitt tre poeng på fire skudd, uten å ha mistet et eneste et på 27 skudd. Da ble jeg forbannet på meg selv, og frustrasjonen min gikk heldigvis utover nervene, så de forsvant og styrket utførelsen. Jeg avsluttet 14 blinker på rad og skjøt 447 poeng.

Så var det litt over 1,5 times pause, før det var klart for neste øvelse: 30 skudd stå standard gevær. Jeg skjøt med sauer og i DFS dressen min. Var veldig spent på denne øvelsen, ettersom at jeg ikke hadde skutt med saueren siden klubbmesterskapet. Jeg merket tidlig under prøveskudda at mye stemte og at dette kunne bli veldig bra. Holdinga var suveren, så det gjaldt bare å være tøff nok i hodet og gjøre ting riktig med fingeren på det tunge saueravtrekket. Fasiten ble 297 poeng med dårligste tier 10,2 og tre 9,9.

Selvfølgelig er jeg storfornøyd med 297 poeng, men det er også samtidig litt ergelig. Jeg er i god form på stående med cal. 22 for øyeblikket. Jeg merker det veldig godt på spesielt holdinga, men også på rytmen jeg fort klarer å skape. Derfor er det ergegelig at det går stang ut istedenfor stang inn, når man kjenner at man er i godt slag.

Jeg leder foreløbig begge øvelsene, men tviler på at det holder helt inn til seier. Om det skulle gjøre det, så vil det vært utrolig stort for meg. Da jeg startet med skyting i 8-9 års alderen, så sa jeg etter min aller første trening at min store drøm og mål med denne idretten var en gang å bli Norges beste. Jeg har blitt norgesmester på lagskyting, men har aldri før blitt individuell norgesmester. Klarer jeg det er et av mine aller største mål nådd, og det ville vært utrolig stort.

Hvis jeg nå med andre ord skal prøve å se realistisk på det, og ikke drømme meg bort, så tviler jeg som sagt på at det holder helt inn. Jeg håper det rekker til en medalje/plass på pallen, og følger spent med på livevisningen de neste dagene. Jeg skyter min desidert antatt svakeste øvelse: 60 skudd luftrifle på fredagen.

Livevisningen på årets NM, kan følges ved å klikke på linken under.

http://kisen.no/livevisning-og-resultater-under-nm.aspx?groupId=c5fa8184-45b9-4f8e-91ea-163e7fa30ff4

 

Nytt sterkt internasjonalt mesterskap av Malin Westerheim!

 

Foto: www.mawes.blogg.no

 

Under EM i luftvåpen i Brescia forrige uke, ble det et nytt sterkt mesterskap for 17 år gamle Malin Westerheim fra Krapfoss SSL. Selvom Malin bare er 17 år gammel, begynner hun allerede å bli en erfaren mesterskapsskytter internasjonalt. Før årets EM hadde hun to EM, et VM, samt Ungdoms på sin internasjonale mesterskapsliste. Dette er imponerende når man er så ung. Resultatene i mesterskapene er også sterke. 12. plass i ungdoms EM, 3. plass bronse individuelt i junor EM (sølv i lag) og 11. plass i ungdoms OL (1 poeng fra finale), er resultater det virkelig står respekt av.

Dette europamesterskapet, som er Malin sitt tredje, gav henne en flott 4. plass individuelt. Med råsterke 396 poeng innledende, var hun hele tide med å kjempet om en medalje. En finale på 101,7 gav tilslutt 4. plass. Hun var 0,9 poeng fra å kopiere fjorårets EM bragd i Meråker, som endte med bronse. På lagskytingen, ble det i år som i fjor sølv. Med på juniorlaget for kvinner var Siw Anita Dramstad 394, Marte Torvik 391 og Malin med sine 396.

Ellers endte mesterskapet uten medaljer for Norge. Jonas Larsen som kommer fra Hvaler, men skyter for Meråker idrettsgymnas, har vært den desidert beste norke junioren på guttesiden denne sesongen. I hans aller første internasjonale mesterskap med flagget på brystet ble det 590 poeng og shoot off om finale. Her slo nok nervene litt for mye til og det endte til slutt med en 9. plass. Øyvind Flatla fra Tingelstad og NTG Lillehammer, leverte også en meget sterk konkurranse til å være sitt første internasjonale mesterskap. Han endte på 587 poeng og 19. plass.

I seniorklassen var europamesteren fra 2008 Are Hansen, blant forhåndsfavorittene etter fantastisk skyting tidligere i år, med blant annet en 1. plass og 2. plass på IWK München for over snaut to måneder siden. Men han innfridde ikke til forventningene med 590 poeng. Gledelig å se var det at Ole Magnus Bakken skjøt seg til en finale i et internasjonalt mesterskap igjen, etter å ha slitt mye med sykdom i fjor. Fra skive 1 i et superjevnt finale lag, og med ujevn skyting, ble det til slutt 8. plass.

En hyllest til Petter Northug jr!

Langrennsportens geometri, teknikk og løpsopplegg er utøverens lek og slu beregning.

Det enorme presset, trøkket, forventningene som er på hjemmebane hemmer ham ikke, det tvert imot øker hans motivasjon og lysten til å prestere.

Øyeblikkets sjanser gnistrer i hans øyne.

Han ser på nederlag som en lærdom og ikke som en psykisk knekk som gir dårlig selvtillit.

Han finner løsninger for hver skygge av tvil.

Han elsker utfordringer, monsterbakker og utvendig posisjon er ikke hans problem.

Med et enormt oksygenopptak og en rå teknikk, kjenner han hver eneste tone i den fri tekniske og klassiske musikk.

Han aner sine skjulte evner og er alltid opptimist.

Hans enorme psyke og vilje får kroppen til å åpne seg for fantasi.

De to, utøveren og langrennsskiene er vokst sammen til en glemt kentaur, de er et utstrålingspunkt.

Kentauren slår til når det gjelder som mest og er i toppform alltid til rett tid.

Når kroppen hyler av smerte, ser han på smerte som nytelse.

Med 49,5 kilometer i hardt tempo, finner han frem sitt eget gir, umennskelige krefter som ingen andre mennesker har.

Spare, vente, øke, finne åpning, ta sjanser, SPURTE.

Petter Northug jr. En idrettslegende er først i mål!

(med inspirasjon fra Harals Sverdrups “en hyllest til kuskelegenden Ulf Thoresen”)