Man blir rørt av å se langrennskongen slik!

 

                                  

Så var han øverst på pallen igjen, langrennskongen Petter Northug jr. Kjepphøye og humoristiske Petter Northug. – Det e så lett. – Barneskirenn. – Kor va dem hen? – Who’s the man? – Å æ ska itj til OL!?!. Her har vi bare få av en rekke kjente stitater under Northug sin karriere, etter imponerende triumfer. I går hørte vi ikke noen slike kommentarer. Vi så en helt annen side av Petter, en helt annen side enn den vi som iallefall er utenfor kulissene er vant med. Vi så tårer, gledestårer samt en utrolig rørende seiersglede og lettelse.

Krampegråten Northug viste i går forteller om så enormt mye. Den forteller om det enorme presset nordmannen har vært utsatt for de dagene, de siste ukene, de siste månedene, ja rett og slett hele denne sesongen. VM på hjemmebane i Holmekollen.  Et mesterskap han har sett fram til og drømt om i flere år. Han er landets sterkeste kort og heteste medaljefavoritt. Over 10 000 forventningsfulle hjemmefans til stedet og et trøkk som er vanskelig å forestille seg. Kan ikke, vill ikke skuffe alle de forventningsfulle annsiktene. Alt annet enn medalje er fiasko. time treningen perfekt, unngå sykdom/skader, være på hugget hele veien, være i toppform akkurat i dette mesterskapet. I tillegg er formen tvilende. Han kommer til VM på hjemmebane uten en eneste WC seier denne sesongen, har vært overtrent i sesonginnledningen og har ikke fått ut sitt potensiale i nesten noen renn i år. Går det ann å forestille det presse han står ovenfor? Har noen noensinne opplevd et større press??

Det er på et slikt mesterkskap, under slike omstendigheter vi virkelig får se om det bor en langrennskonge i Meråker karen, og ja, du verden om det gjør. Riktignok er det flere øvelser igjen, men sølv på sprinten og gull på 30km duathlon beviser at Petter får ut sitt potensial og presterer da det gjelder som mest. Tårene i går var Petters reaksjon på å lykkes under det enorme presset, samtidig som det framhevet rørende lettelse og idrettsglede. Det å bli dyttet frem av  heiaskrikene til over 10 000 forventningsfulle norske publikumspatrioiter, og vite at du ikke har skuffet dem, men tvert i mot rørt dem alle sammen, er nok en følelse som bare kan oppleves ved å ta det gullet Petter tok i går.

Tårene forteller også hvor mye blodslit, innsats og vilje som skal til for å oppleve noe slikt som gårsdagens gullmedalje på hjemmebane. Petter varmet opp til gårsdagens gull ved å se på Bjørn Dæhli sin smertefulle opplevelse under OL gullet på 5 mila i Nagano 1998, og visste at han nesten måtte presse sin egen kropp opp mot samme smerteterskel for å få gull. Det er lett å si du skal gjøre det, men for å gjøre det kreves det en helt enrom viljestyrke og en god dose mentall trening. Petter gjorde det og da kom tårene, både på ham, på Pappa Northug, på meg selv og helt sikkert også på de ivrigste norske patriotene i Kollen.

Torsdag skal jeg selv inn til Kollen og oppleve det enorme folketrøkket på kvinnenes stafett. Gud som jeg gleder meg 🙂

                          

En hyllest til söta bror og Marcus Hellner!

 

                                    

Det er jo sportsjournalist jeg vil bli, og da er det også fint å kunne skrive om annet enn skytesport. Jeg trekker nå frem en idrettsprestasjon som er en av de råeste jeg har sett og som varmet mitt sinn og var utrolig underholdende å se på.

Det ble en strålende norsk dag på den første øvelsedagen av VM i Holmekollen, med flotte prestasjoner av våre på forhånd tre antatt beste sprintere, med gull til Bjørgen, sølv til Northug og en 4. plass til Hattestad. Dagens råeste prestasjon stod likevell en svenske for. Marcus Hellner. 10 km tempo, 15 km og 30 km spesialisten Marcus Hellner. Nå også kjent som sprintspesialisten Marcus Hellner. Ikke bare spesialist, men verdensbeste langrennssprinter. Måten han ble verdensmester på i dag, er noe av det råeste iallefall jeg og muligens langrennsporten generelt også har sett på en sprint i en VM finale.

Sprint har aldri helt vært Hellners spesialitet. Ja, han vurderte til og med å stå over sprinten, for å heller spare seg til de øvrige øvelsene, hvor han mente det var større medaljesjanser. Bare dette sier litt om kapasiteten hans. På forhånd var han overhodet ingen favoritt. Jeg tørr påstå at du hadde sittet med en ganske så fin sum, hvis du hadde satset en hundrings på svensken. Ekspertene, særlig de norske avskrev han også på forhånd. Det eneste som ble sagt om Hellner, var at hvis han skulle komme seg til en finale, så måtte han ha en topp dag, samt at han var nødt til å kjøre på i bakkene, samt å satse på et ensformig kjør i tet hele veien. Og om han gjorde. Han kjørte i bakken, ja ikke bare i en bakke, men i alle motbakkene, og han kjørte sitt eget tempo, og tempoet hans var det ingen andre sprintere i denne verden som maktet å følge.

Personlig driter jeg i at han er svensk. Det er vanvittig artig å være vitne til slike idrettsprestasjoner. Det gav meg gåsehud. Å se en langrennsløper som er i en A-finale i VM sprint, begynne å rykke allerede midtveis i sprintfinalen, øke forspranget for hver meter, og bare holde det sinnsyke tempoet hele veien til mål: Det er rått å se på. Vår egen allrounder konge Petter Northug jr, sprintkongen fra 2008-2009 Ola Vigen Hattestad og forhåndfavoritten Emil Jönsson hadde aldri nærkontakt med Hellner da han satt i rykket, og var aldri i nærheten av å komme opp i samme hastighet.

 Det er som Thomas Aalsgård selv sa etter målgang: – Det skal ikke være mulig å rykke midtveis i løpet og holde samme hastighet løpet ut på en VM finale i sprint for herrer. Det skal ikke være mulig. Nei, det skulle ikke vært mulig, men Hellner gjorde det. Han gjennomførte kanskje det beste sprintløpet langrennsporten noensinne har vært vitne til, og da tar selv jeg (ihuga norsk patriot) av meg hatten og får gåsehud nedover nakken. Det er rett og slett utklassing.

Klubbmester med ny pers!

På onsdag skjøt jeg mitt beste gjennomførte og poengsummessige stevne noen gang på DFS 15 meter, under årets klubbmesterskap for Høland/Bjørkelangen skytterlag. Det er skikkelig god og deilig følelse når poengsummen står i stil med gjennomføringen. Jeg var hele tiden veldig flink i tankegangen og tenkte gjennomføring på samtlige 25 skudd, noe jeg tror jeg aldri har gjort før på et stevne.

Jeg åpnet perfekt på første kneserie med kanonfin rytme, flyt og presisjon: 50 (4* og en 10,5 ytterblink). Jeg har ikke trent med sauer på veldig lenge, og under Østfold helga merket jeg dette særlig på stående. Holdinga var heller ikke noe spesielt god på klubbmesterskapet, men jeg satte meg som mål å jobbe som pokker for å levere et ekte rent pressavtrekk. Dette klarte jeg bra på førsteserien og selvom holdinga ikke var perfekt ble det 50 med tre sentrum. Neste kneserie satt under, og jeg fikk her anvist 49 poeng, 149 poeng på klassen.

På grunnlaget åpnet jeg perfekt på stående med strålende gjennomføring og tre sentrumer på de tre første skudda. Deretter datt jeg litt ut, og klarte dessverre ikke å gjennomføre pressavtrekk på de to neste skuddene som begge gikk ut høyre. Kne var igjen godt og solid gjennomført. Før jeg fikk anvist tippet jeg 98 med to niere på de to siste stå skuddene, men når man er i siget og har dagen så går slike skudd inn istedenfor ut. Det er det som gjør denne idretten så fantastisk og fascinerende. De to siste stå skudda viste 10,1 og 10,0, mens kneskudda satt godt plantet i blinken. 100 poeng og 249!

Det ble seier med fem poeng ned til Siri Mortensen som skjøt 244. Kjersti Nyborg Teigen tok bronsen med 242, flere sentrum enn Thomas Bråthen som også skjøt 242.

596 på unge Larsen

Jens Kristian stod for den beste prestasjonen på helgens siste stevne i Meråker. Det ble solide 596 poeng på 60 skudd liggende. Jens Kristian har dermed allerede så og si et bein med i uttaksskytingen til EM 50 meter på øvelsen 60 skudd liggende, da han allerede så tidlig i sesongen har 595 og 596 som tellende resultater, itillegg på to forskjellige baner. Et resultat til over 90, så kan jeg ikke skjønne annet enn at unge og lovende Larsen er med å kjemper om en EM plass til sommeren.

Alle hadde en bedre dag på banen i dag, sammenlignet med gårsdagen. For min egen del skjøt jeg godt gjennomført på liggende og kunne med litt flaks skutt på 90 tallet. 587 med dårligste skudd 9,7, og god kontroll og gjennomføring er jeg godt fornøyd med. Stående var igjen tragisk. Jobba på som en helt til tider, men fikk overhodet ikke betalt. Skjøt stort sett bare niere. Tok opp, pustet og prøvde gang på gang, men det ville ikke i blinken, kun i 9eren. 363. Kne skjøt jeg veldig bra på 35 skudd. Jeg fant en veldig god stilling, skjøt offensivt, rytmisk og hadde veldig god kontroll. Startet med en skikkelig stang ut serie på 94, men gav ikke opp og fortsatte den fine rytmen. Det ble 98 og 97 på de to neste. På siste serien var jeg veldig sliten og burde nok tatt pause (noe som er veldig lett å si i ettertid). Startet med 48 på de første fem og låg ann til en knall pers på 387 poeng. På de siste fem skuddene var det imidlertidig slutt og sinnet/aggresjon tok overhånd da en 8er ble anvist. 7 poeng tapt på de fem siste skuddene var en trist avsluttning. 380 poeng og 1136 på matchen.

Resultater dag 2.

Jens Kristian: 596 + 1141

Simon: 587 + 1136

Daniel: 584 + 1105

Unge og lovende Larsen med ny pers: 596 på 60 ligg, og ligger svært godt ann til å komme med på EM uttak 50m.

Dårlig skyting på første stevnedag

Gutta krutt (Simon, Daniel og Jens Kristian) er på plass i Meråker. Det ble ingen suksess på første stevnedagen dessverre. Skytingen kan rett og slett beskrives som jævli dårlig, enkelt og greit. Dette er hva vi klarte å oppnå i dag:

Simon: 60 ligg: 585. 3×40: 391 360 370 = 1121.

Jens KR: 60 ligg: 578. 3×40: 389 355 377 = 1121.

Daniel: 60 ligg: 570. 3×40:  377 358 374 =1110.

Daniel har ikke skutt 50 meter siden NM på Nøtterø og var ganske fornøyd med prestasjonen sin i dag. Han var godt fornøyd med gjennomføringa på stå og kne, mens han på liggende trolig hadde feil innstilling på reima som gjorde at han mistet veldig mye på de første 40.

Jens Kristian og jeg er mildt sagt meget missfornøyde og skremt etter dagens prestasjon på skytebanen. Missfornøyde for å skyte minst 20 poeng under pari, og skremte fordi vi begge ikke skjønte hva som var galt eller hva som skjedde. Jeg hadde så og si 0 kontroll på liggende, og hadde ikke peiling på hvor noen av skudda satt. Det sier kanskje litt når man ikke ser forskjell på 8,9 og sentrumsblink, så har aldri før skutt så dårlig gjennomført og likevell hatt en såpass vettig sum som 585. Stående var meget dårlig, men her såg jeg heldigvis iallefall hva jeg drev på med. Kne var det som virkelig var skremmende. Synes jeg både satt og skjøt bra, men skuddene satt i hytt og pine. Skjøt til og med en 7er som jeg ikke såg. Prøver å glemme dette så fort som mulig, og skal jobbe som F for å ta revansje i morgen.

Følg med oss live i morgen på http://www.mir-shooting.com/. Vi skal prøve å underholde seerne så godt vi kan, men kan ikke garantere for om det blir i positiv eller negativ retning 😉

Meråker tur

Det har ikke vært så altfor mye å rapportere om den siste tiden. På trisdag var jeg på DFS stevner i Østfold med Jens Kristian Larsen, og skjøt mine første skudd med sauer siden førjulstiden. På Råde ble det ikke mer enn 240 poeng etter mye stang ut, en skjev serie, men også dårlig gjennomføring. På Sarpsborg var gjennomføringen bedre, så der ble det 244 poeng. Unge Larsen skjøt 242 poeng i Saprsborg og 245 poeng i Råde.

Til helga blir det stevnetur til Trøndelag, og jeg skal for første gang avfyre skudd på Meråker sin 50 metersbane, som etter ryktene sies å være fantastisk bra. Reisefølget blir Daniel Sørli og Jens Kristian Larsen. Vi skyter to utvidede helmatcher (en på lørdag og en på søndag). Resultater og livevisning finnes på http://www.mir-shooting.com/ , men jeg skal også komme med fortløpende oppdateringer. I dag blir det en siste treningsøkt på Grasåsen, med skyting i alle tre stillinger og litt testing føre helga. På fredag blir det tur til Stenvaag for å kjøpe inn mer ammo, før det blir avreise fra Gardermoen på kvelden.

Ingen suksess i Fredrikstad

Jeg klarte dessverre ikke å følge opp suksessen fra NIH til stevne på Fredrikstad. Jeg klarte ikke å skyte like jevnt, rytmiskt og offensivt på liggende, men ble liggende litt for mye passiv og det blir det fort mye gode niere isteden for dårlige tiere. 388 på 40 skudd og 582 på 60 skudd. På stående tabbet jeg meg utrolig ut ved at jeg brukte en eley team lått jeg aldri før har testet. Etter å ha skutt rundt 20 prøveskudd som viste mye rare skudd, så startet jeg med fire åttere og tre dårlige niere, hvor alle satt over hele skiva. Da byttet jeg til den knallgode tenex låtten min, startet med en syver ned høyre, skrudde fire opp og fire venster og skjøt blink på de to neste, altså bedrøvlige 87 på første serie. Jeg skjøt 95 92 93 på de tre neste. Kne startet greit, men ble avsluttet dårlig og 378 poeng der. Totalt 1133, noe som burde ha vært iallefall 3 – 5 poeng mer, hvis jeg hadde brukt tenex låtten på samtlige stående skuddene.

Jeg er bedre enn dette og sater på å komme sterkere tilbake 🙂