Hedret min kjære farmor med karrierebeste på liggende siden 2008!

Dagen i dag ca. rett før klokken 09.00 om morningen sovnet min kjære farmor Bibbi Claussen inn på Skotterud sykehjem, etter å ha hatt den forferdelige sykdommen “Altzheimer” i ca 5 år. Et høyt elsket familiemedlem har gått bort, som jeg har utrolige gode minner fra i barndoms og ungdomsårene. Sykdommen hadde gått såpass langt den siste tiden, så vi alle visste at det snart bar seg mot slutten. Hjernen hennes hadde mer eller mindre sluttet å fungere den siste uka, så ingen på sykehjemmet fikk i henne noe næring. Dermed låg hun i sykesengen sin i omlag en uke, uten å få i seg noe som helst næring, noe som samtidig også forteller hvor utrolig sterk kroppen og hjertet hennes var.

Idag var det også 50m stevne på NIH. Ettersom man kun kunne skyte enten halvmatch eller ligg, valgte jeg liggende, en gren som har vært en av mine svakeste på matchskyting den siste tiden. Jeg dro til Oslo med følgende tankemål: “Skal jeg slå til i dag, så gjør jeg det for farmor”. Da er det både rørende og ekstra deilig at man også presterer sin beste 60 skudd liggende siden året 2008! Jeg begynte en stund å lure på om jeg skjøt på DFS skiva, og da er det jo litt artig. 296 med masse sentrum og fire 9,9 på de første 30 gav dessverre litt for høyt spenningsnivå på de siste 30, men 591 er jeg uansett kanonfornøyd med!

Hva har skjedd med Simon Claussen på ligg? Tja, si det!?!.. Om dette var rein skjære flaks eller dyktighet, får jeg vel bedømme utover i sesongen, men på tirsdag gjorde jeg en justering som muligens kan ha veldig mye å si. Liggende kroken min har så lenge jeg kan huske hatt løse stenger. Altså de stengene som man setter inn i de to hullene, hvor man setter på plass kroken, for å så skru den fast med umbrako. På tirsdagens trening, hvor jeg bare skulle skyte meg inn på ligg prøvde jeg å stramme til disse skikkelig. Jeg har prøvd nesten ut alt annet for å finne ut hva som feiler på ligg, hvorfor ikke prøve dette?! Etter å ha fått stramma de godt, la jeg meg ned og skjøt min beste 60 skudd noensinne på 594 poeng (riktig nok på 15m simulert ISSF 50 meter).

På NIH i dag brukte jeg de nøyaktig samme innstillingene, og skjøt altså 591. Utrolig artig. Treningslysten og motivasjonen til å gjøre det bra på 50m er virkelig til stedet igjen, og nå gleder jeg meg til lørdagens utvidet helmatch i Rolvsøyhallen : )

 

Norgescup i en fantastisk skytterhall!

Jeg var i forrige uke på Norges Cup i luftrifle på Kisen miniatyrskytterlag sin splitter nye skytterhall, som heter Alfhallen. Et meget imponerende annlegg med strålende fasliteter på både 10m, 15m og 50 meter. Utrolig flott for matchskytingen og idrett generelt på Romerike, at det finnes folk og ildsjeler som tar på seg så store dugnadsarbeid, slik at et slikt prosjekt blir realitet. Slike folk gjør det mulig å føre idretten inn på et nytt nivå!

Jeg hadde to dårlige dager, med et godt resultat og et dårlig resultat. 576 er jo overhodet ikke bra, sammenlignet med fjoråret, men sånn går det ikke ann å tenke lengre og når jeg har sesongbeste på 579 i konkurranse må man bare godta at man ikke er bedre. Jeg slet utrolig med holdinga og valgte to forskjellige teknikker på dag 1 og 2. På dag 1 valgte jeg å jobbe som pokker, noe som lønte seg. Jeg hadde overhodet ingen anelse på om det var 9er eller blink på nesten noen av konkurranseskuddene pga den dårlige holdinga, men ved hjelp av god timing og gode avtrekk klarte jeg å jobbe inn 576 poeng. Dette holdt til finale, hvor holdinga ikke hadde bedret seg noe og viste til slutt 99,1.

Dag 2 var holdinga like dårlig, og jeg valgte nok her feil teknikk. Nå prøvde jeg å være offensiv å gå på 110%, men det ble fullstendig tull. Det må være sånn nogenlunde rolig, før man starter å dra i avtrekkeren. Det hjelper ikke at man skyter fort og er offensiv, når holdinga er elendig. Skulle nok helt klart valgt samme teknikk som gårsdagen. Det ble 570 poeng, takket være en god siste serie på 97 med åtte sentrummer.

Norges beste og mon tro kanskje Europas beste luftskytter for tiden: Are Hansen viste seg virkelig fram denne helga. Spesielt på siste dagen hvor han etter 597 poeng innledende, smelte til med en finale på 105.1. Fantastisk. Rett og slett FANTASTISK. Jeg ønsker den store idrettsmannen lykke til under helgas skyting i München og i Italia i februar.

Selv var jeg også journalist for Romerikes Blad under Norges Cupen og EM uttaket. Alf Eidsæther som muligens er den største idrettsildsjelen på Romerike delte ut sin egen pris, eller “Alfs bestemannspris” som den nå heter. Denne fikk fult fortjent Are, for sine prestasjoner forrige helg, og ildsjelen var imponert over mannen fra Krapfoss, og fortalte kort og greit det jeg har forklart i litt lengre ordlag over.

– Are Hansen er en stor idrettsmann og Norges desidert beste luftskytter. Han var fantastisk denne helga og denne prisen var fult fortjent.

 

 

Idrettsmannen Are får tildelt bestemannsprisen av idrettsildsjelen Alf!

Hell Open sammendrag

For min egen del startet Hell Open oppløftende. 575 poeng på den første konkurransen holdt til finale. Det var min aller første finale på luft siden nettopp Hell Open for 1 år tilbake. På finalen fløt det veldig bra på, og jeg jobba veldig fokusert og bra. 9 blinker og 101,5 var jeg meget godt fornøyd med. Det ble 7. plass før og etter finalen, ettersom avstanden opp til de øvrige var meget stor.

Konkurransedag 2 ble grusom. Var offensiv og flink på prøveskuddene, men blir mentalt skakk kjørt oppe i hodet, når jeg trykker på ny serie, og klarer ikke repetere likt fra gang til gang, og gjør isteden noe helt annet enn hva jeg har gjort på prøveskuddene. Tangering av sesongdårligste med 567.

Konkurransedag 3 er jeg godt fornøyd med. Det ble 575 poeng, og ingen finale, men jeg er veldig godt fornøyd med jobbinga. Jeg stod på og jobba bra hele veien. Det var et skudd som dessverre gikk av for meg i 7eren, men resten av de tellende konkurranseskuddene var 9ere og 10ere.

Ellers var Hell Open 2011 akkurat lik som de to andre arrangementene jeg har vært på i Rica Hotell i 2010 og 2009: UTROLIG artig. Utrolig artige, hyggelige og morsomme folk fra Meråker og NTG miljøet. Dessverre er det veldig få rifleskyttere i forhold til pistolskyttere, noe som nok har med prisen å gjøre. Jeg tror at arrangøren LETT kunne fått meget STOR deltagelse ved å gjøre prisen litt mer hyggeligere. Jeg koser meg uansett  glugg ihjel vært eneste år med masse god mat, god underholdning og god sportslig skyting på et strålende sted. Det handler om prioritering og litt planlegging på kontoen, og jeg ser selv allerede veldig fram mot et nytt Hell Open i 2012!!

 

Hell Open dag 1: Kristoffer Skjelland = Der MEISTER!

                   

Ingen skytter imponerer meg mer enn Kristoffer Skjelland. Gutten fra Andebu som var europasbeste juniorskytter i 2009 og også godt med i toppen i 2010, har hatt en skytterpause siden Nordisk tidlig på høsten. Han har ikke trent siden den offesielle treningsdagen under VM i München og kun skutt to luftstevner denne sesongen på 579 og 581 (riktig nok med seirer på begge). I dag var han tilbake på skytterbanen under et mesterskap, skyter prøveskudd og 60 konkurranseskudd på 30 minutter, resultat: 593. Finalen fra skive 1 blir summert til 104,1 med ti tiere på dag 1 av Hell Open. Fantastisk!! Rett og slett helt Fantastisk imponerende. Tilfeldig?? Nei, jeg tror ikke det!

Skjelland er kanskje den skytteren i Norge med den beste teknikken noensinne. Etter to år i europatoppen og med den erfaringen han har, vet han nøyaktig hvordan han skal utføre det perfekte blinkskuddet. Han går rett på, uten nøling, positiv og offensiv tankegang, finner rytmen/flytsonen og repeterer det gang på gang i et fort tempo og på en måte så man bare blir ståendes å beundre det han driver med. Størrelsen på konkurransen spiller INGEN ROLLE for Skjelland. I et stort/viktig mesterskap er det mange utøvere som ofte sliter med angst og ikke klarer å få ut det de er gode for. Når Skjelland deltar i et stort og viktig mesterskap virker det som han går på ennå mer hardere, har en ennå mer avslappet holdning og er ennå flinkere til å repetere likt fra gang til gang.

Skjelland vet hvordan han skal gjøre det, og han gjør det. Uansett konkurransens størrelse og viktighet, uansett om det er innledende eller finale, så gjør han det han har trent på. Og han gjør det gang på gang, og gang på gang i de store begivenheter. Og han gjør det jaggu meg nå igjen. Og det etter å ha hatt pause i et halvt år uten trening, så kommer han tilbake og gjør det igjen. Det er bare å ta av seg hatten. Selv ber jeg til høyere makter om at denne gutten må satse mot OL i London. Det å skyte 593 + 104.1 etter 5 måneders pause uten trening, er det vel ingen juniorer som har gjort før ham??!! Kjære Skjelland: Sats mot London 2012, da skal iallefall jeg være blant de første til å bestille flybilett og skaffe meg publikumplass tett inntil skiva hans. Og om så skjer, bør ikke jeg være den eneste….!!!

                         
 

                           Skjelland på toppen av pallen igjen. Dette er i fra ISCH Hannover 2010

 

 

 

God følelse på dagens trening

I dag var jeg på lufttrening på Trosterud sammen med Daniel Sørli, Jens Kristian Larsen, Marianne Berger og regjerende skytterkonge Knut Jørgen Brodahl. Jeg skjøt 115 skudd på 1 t og 15 min, med pause. Da skjønner du kanskje at jeg “fikk ræva i gir” for å si det sånn. Teknikken og rytmen fungerte meget bra i starten, og jeg startet med en 60 skudd som jeg skjøt på nøyaktig 31 minutter og oppnådde 581 poeng. På den beste dagen i Sävsjø brukte jeg 1 t og 35 minutter på å skyte 578 poeng………………

På 60 skudden startet jeg meget bra med kun åtte tapere på 34 skudd, så falt jeg dessverre ut av rytmen og skjøt mange niere før jeg kom inn igjen og avsluttet sterkt med 100 og 97. Når jeg er i flytsonen og holder tankene målrettet er det ikke måte på som det flyter på, men når jeg er ute av rytmen er jeg HELT ute, så det blir viktig å ta pauser på stevner, når jeg merker at jeg er ute av det.

Etter 60 skudden gikk det litt dårligere, og slet litt med at jeg ble for offensiv og fikk mye skudd opp til siden. Det kom også noen få drittskudd, men som jeg skrev i forrige innlegg: Når jeg skyter så offensivt og tar sjanser, må man tåle å få en liten en på trynet. Man må tåle å ta et tap, når man tar sjanser og går for gull.

Slutten av økta ble av det morsomme slaget. Jeg fant tilbake til god rytmen og tankene var målrettet og på plass. Jeg avsluttet med en 10 skudds finale, hvor jeg skjøt en 100 serie og 102,8!

I morgen er det stevne på Trosterud, så får vi da se om det biter like godt på som det gjorde i dag. Offensiv og tøff skal jeg iallefall være!!

Fra nå av, får det bære eller briste!

Årets Swedish Cup 2011 er over, og det gikk slik som det har gått i årets luftsesong. Tung. Veldig tungt, iallefall hvis jeg sammenligner resultatene sålangt med resultatene i fjorårssesongen. Det som er frustrerende er at jeg vet at jeg kan, men får det desverre ikke ut i konkurranse. På trening har jeg f. eks skutt 584 på 60 skudd og har hatt 295 på en 30 skudd, når jeg var på romjulstrening på Kongsvinger. På trening er jeg offensiv å tørr å slippe meg løs, tørr å ta sjanser. Det har jeg dessverre ikke turt i konkurranse. Det SKAL det bli en slutt på nå. Fra nå av gjør jeg om teknikken og skal kline til. Det får enten briste eller bære, jeg tror neppe det kan gå så veldig mye verre. På samtlige dager i Swedish var jeg meget konsentrert og skulle gjøre det best mulig og jeg skjøt alltid over 1 t og 20 min på alle stevnene. Det endte med at jeg ble ståendes å nøle, og trakk av på vei ut. På samtlige sisteseriene gav jeg rett og slett FAEN og skjøt der 97 første dagen, 99 andre dagen og 97 siste dagen. Veldig frustrerende og litt irriterende egentlig, når du konsentrerer deg så fælt at du holder på ¨å svima av og ikke skyter bedre enn 93 – 95 serier, mens når du gir F, så skyter du 97 – 99 serier.

Frammover mot Hell Open og NM, så kommer fokuset kun til å ligge på automatisering og det å finne rytmen i kroppen. Holde rolig og trekke av riktig må jeg jo gjøre, når jeg skyter 97, 97, 99 på de siste seriene alle tre konkurransedagene. Det kan fort bli noen møkka skudd også, når du er såpass offensiv, men det får heller være. Den som er ute etter edelt metall og er villige til å ta sjanser for å lykkes, må også tørre å gå på en smell, eller ta et tap. Forrige ukes nedtur i Sävsjø gav meg heldigvis en veldig stor revansjelyst og en villighet til å ta en sjanse som jeg ikke har turt å ta før. Som sagt: FRA NÅ AV FÅR DET ENTEN BÆRE ELLER BRISTE!!!!