Ny god luftkonkurranse

Onsdag var første konkurranse etter hjemkomst fra Polen, og det ble også den siste før avreise til New Dehli kommende søndag.

Jeg har kjørt kroppen ganske tøft nå de siste ukene, med målsetting om å være i best mulig slag til det som skjer i India siste uken i februar. Onsdag hadde jeg totalt fire økter: Basis balanse og drill med luftbørsa fra 0730. Mental trening på Olympiatoppen 1030. Konkurranse på Stange 1630 og Akershusserie-skyting i Alfhallen 20.00.

Torsdag var det ny treningsøkt i Alfhallen 0730, og da var ikke kroppen i særlig god modus. Da avsluttet jeg økta før, enn hva jeg planlagte. Det var faktisk godt. Nå trenger jeg overskudd før avreise, så fram til søndag blir det kun lett fysisk trening og sjekk på at alt av utstyr er i orden.

Lettere å presse seg i konkurranse

På onsdagens 10m stevne, bar kroppen heller ikke akkurat preg av overskudd. Derfor er jeg veldig godt fornøyd med at jeg klarte å oppnå det resultatet jeg endte på. Jeg jobbet steinhardt, brukte hele skytetiden og klarte å tvinge kroppen til å stå i ro.

I en konkurransesituasjon, så er det motiverende i seg selv å kjempe seg helt ned i kjelleren, selv om dagsformen ikke er den beste. Det ligger en belønning der framme i form av et resultat, som man kjemper for. Da slurver man ikke. Mens det på trening, hvor det ofte ikke ligger noen gjev resultatbelønning eller plassering, ofte er fort gjort å slurve, hvis hodet og kropp er sliten. Det er nok også en god grunn til at jeg skyter så mange konkurranser som jeg gjør. Det er mye mer motiverende å presse seg til det maksimale for dagen, på en konkurranse, enn det er på trening, synes jeg.

Jeg tangerte min personlig rekord på heltall: 598 av 600 – og oppnådde 626,7 poeng på desimal, mitt nestbeste resultat med luftrifla noensinne. Jeg er i bra slag. Nå gjelder det å bevare troen, skaffe nok lyst og overskudd. Så skal jeg kose meg i India. Jobbe knallhardt og suge til meg all erfaring jeg kan få.

Fire medaljer under Wroclawia Grand Prix

Jeg har fått trent veldig bra i vinter, og visste på forhånd at jeg var i veldig god form før jeg satte meg på flyet til Polen. Men skytesporten fungerer sånn, at du er nødt til å ha hodet med deg, til enhver tid. Det spiller ingen rolle hvor god du er teknisk, hvis du bryter totalt sammen og gjør fullstendig i “buksene” når det blir spennende. 

I så måte er internasjonale konkurranser, på mange måter, den perfekte øvings arenaen for slike situasjoner. Det er i utlandet og ofte mot sterk motstand, ukjent bane, ukjente omgivelser og miljø. Alt dette er med på å gjøre at man ofte kommer i en litt annen mental sone, enn den man har i konkurransehverdagen her hjemme. I tillegg kommer selvsagt finalene, som jo har større og større trøkk internasjonalt og avhengig av størrelsen på konkurransen. 

Selv har jeg ofte slitt med å få ut potensialet mitt i utenlandske konkurranser, sammenliknet med hva som har vært tilfellet på hjemmebane. Siden det snart er avreise til sesongens første verdenscup, var jeg nødt for å teste den mentale konkurranseformen i utlandet og spesielt i finalene. 

Målsettingen var å få god finale-erfaring, ikke ta ting så alvorlig og fokus på å gjennomføre de tekniske detaljene slik jeg har gjort på trening i vinter. Dette klarte jeg tidvis utrolig bra, og når medaljer eller resultater ikke er et hovedfokus, så blir jo nettopp resultatene gode. Under følger en rask gjennomgang av de fire konkurransedagene. 

Helmatch nr 1 

Personlig rekord i knestående med 398 poeng og 30 innertiere. Bruker litt lang tid på å roe ned kroppen i starten, men kommer etterhvert i en utrolig god flytsone hvor jeg gjør ting teknisk riktig, nesten uten å tenke. 396 poeng i liggende, etter litt småtrøbbel med stillingen underveis. Skivene på banen sto veldig høyt, og jeg måtte justere en god del på mine vante innstillinger for å få ting til å stemme. Fulgte strålende opp på stående med 389 poeng og 1183. Suverent beste resultat innledende. 


Første konkurransedag endte med sølv på helmatchen i finalen etter beste kvalifiseringsresultat innledende. Den regjerende verdensmesteren Thomasz Bartnik vant og evigunge Rajmond Debevec på bronseplass.

I finalen måtte jeg skyte ut den første fem skudd serien på kne for å komme ordentlig i gang. Måtte på en måte få ut de første fem skuddene, før man klarte å roe seg ned og forstå at dette ikke var farlig. Etter en litt beskjeden åpning med 50,5 poeng, så økte bare poengsummene på hver eneste serie hele veien og etter de  fem første skuddene i stående var jeg i ledelsen. Klarte også å slippe meg løs på enkeltskuddene i stående, men fikk litt for mye puls på sisteskuddet. Da smatt polske Thomasz Bartnik forbi etter en solid avslutning, men sølv med sterke 461,5 poeng var likevel en flott opplevelse. 

Luftrifle 

Veldig god oppvarming og forberedelser sammen med Benjamin Tingsrud Karlsen. Brukte også her litt lang tid i starten, da konkurranseskuddene startet, men kroppen fungerte bra og jeg fikk en god start på de første 20 skuddene. Så begynte jeg dessverre å henge meg for mye opp i monitoren, da jeg fikk noen tynne tiere og gode niere, som jeg skjønte lite av. Da falt jeg ut av modus og kom inn i en skikkelig blindsone. Det eskalerte med en åtter på skudd 41, og jeg var plutselig skikkelig ute å kjøre. 
Da tok jeg lang pause og når jeg inntok stilling igjen hadde jeg 19 skudd igjen på 17 minutter. Da måtte jeg bare kjøre på og gi fullstendig beng i resultatet, for å bli ferdig i tide. Det lønte seg. Kun tiere på de siste 19 skuddene og solide 105,5 poeng på siste 10 skudd ga 622,4 poeng og finaleplass. 


Etter en litt berg og dalbane i kvalifiseringen, skjøt jeg min beste gjennomførte finale noensinne på 10m luftrifle. Bartnik tok sølvet, mens Rafab Aukaszyk, også fra Polen, tok bronse. 

Denne luftfinalen er nok den beste jeg har gjennomført noensinne. Hadde kun en målsetting og det var å finne tilbake til den sonen jeg hadde, på mine siste 19 skudd innledende. Det ble litt spennende etter første fem skuddserie, da jeg var i ledelsen med 52,7 poeng, men klarte heldigvis å riste dette raskt vekk ved å bruke pusten godt, samt være tøff på avtrekkeren. Med 2×10,7 som avslutning smatt jeg forbi Thomasz Bartnik og vant med 250,8 poeng. 

Helmatch nr 2 

396 i kne, 398 i ligg og 389 i stå – 1183 poeng og igjen beste innledende resultat. En helt fantastisk periode i stående med kun ett poeng borte fra skudd nummer 8 til 31. Hadde massiv selvtillit, stolte på teknikken, trakk av konstant på rett tidspunkt og var helt rå i avleveringen. Avsluttet dessverre svakt med 94 på siste 10 skudd. Da klarte jeg ikke være like offensiv, i tillegg til at kroppen begynte å bli sliten. 

I finalen denne gangen var jeg mer på hugget fra starten av og var egentlig i føringen hele veien, fra start til slutt. Litt tynn avslutning på de to siste skuddene i stående, da jeg ikke klarte å roe ned kroppen tilstrekkelig. Men bortsett fra det, var dette en ny solid gjennomføring under et bra trøkk. 460,9 poeng og seier med 1,4 poeng til Bartnik, 


Best i både kvalifiseringen og finalen på den andre helmatchen. Sølv til Bartnik og bronse til Debevec. 

60 skudd liggende 

Siste konkurranse var 50m liggende på søndag. En øvelse som dessverre er tatt vekk fra OL-programmet, og ble i så måte et “kosestevne”. Gjennomføringsmessig gikk det litt i rykk og napp, men jeg var veldig flink til å nullstille når jeg faller ut av min gode tekniske sone og klarte i stor grad å holde lenge på de gode periodene. Beste innledende resultat med 627,2 poeng (598 på heltall) og klar for ny finale. 

På de 24 finaleskuddene skjøt jeg bare tiere, men det ble for tynt på desimaler til å gå helt til topps. Evigunge Rajmond Debevec var her i en helt overlegen klasse, og jeg tror ikke jeg hadde kunnet røre ham, selv med en bedre gjennomføring i dag. Debevec endte på 252,4, mens jeg tok sølvet på 249,8 poeng. 

En utrolig bra uke er gjennomført. Nå gjenstår det bare å trene på de rette tingene, samt å samle nødvendig overskudd før avreise til New Dehli søndag 17. februar. 

Samtlige resultater fra Wroclawia Grand Prix finner dere på denne linken


En strålende tur sammen med Benjamin Tingsrud Karlsen. Vi var et godt norsk team i Polen med gode tekniske og motiverende samtaler, selv om vi var konkurrenter på standplass. Benjamin er førsteårssenior og tok tre 4.plasser under stevne. 

DFS-skyting: Seier i finalen av Lapua-cup og 350 poeng i Spydeberg

Det har vært mye trening og få konkurranser de siste dagene, noe som også har vært planlagt med tanke å være i best mulig teknisk form til verdenscupen i India. 

Den eneste planlagte konkurransen var finalen av Lapua-cup, som ble arrangert på søndag. Dette er nasjonal DFS-skyting med sauer på 15m. Lapua-cup er for skytterlag i Akershus, Hedmark og Oppland, hvor man skyter innledende runder på hjemmebane og sender inn resultatene til arrangøren: Sørskogbygda skytterlag. De åtte beste i hver klasse samles til finale på Stange og Romedal sin bane. 

Solid innskyting

Jeg var med i finalen i fjor, da lyktes jeg ikke og endte på en 5. plass etter mange skeive serier på innledende skyting. I år vant jeg de innledende rundene suverent, og var storfavoritt i finalen. Ettersom jeg har hatt et stramt treningsprogram med både luftbørsa, 50m børsa, fysisk trening og mentalt på Olympiatoppen, så ble det vanskelig å finne tid til å skyte inn saueren til finaledagen. Da jeg plutselig hadde fri på onsdags kvelden, så dro jeg til Ås og Spydeberg, som arrangerte vinterstevne i midtuken, for å ta innskytingen der. 

Det ble en meget godt innskyting. Kort oppsummert: To banerekorder, to stevneseiere og ett poeng borte totalt på begge stevnene. 349 poeng i Ås og 350 poeng i Spydeberg. Det ble hele 25 sentrum i Spydeberg, noe som er personlig rekord. Dette var tredje gang jeg skjøt 350 poeng på DFS-innendørs 15m i et åpent stevne. Første gangen var i Fet november 2016, mens andre gangen kom i Drammen desember 2016. Jeg har også skutt 350 poeng tre ganger i cupskyting tidligere, men cupskyting er ikke regnet som offisielt åpent stevne. 

Resultater fra Ås finner du her

Resultater fra Spydeberg finner du her


350 poeng (25*) i Spydeberg er personlig rekord med saueren på 15m DFS-skyting. 

Forsvarte favorittstempelet  

I selve finalen på søndag, så klarte jeg å forsvare favorittstempelet mitt. Merket at jeg slet litt med avslapping i kroppen, så jeg måtte jobbe mer med pusten enn vanlig. Prøveskuddene mine var langt fra gode, men jeg klarte å skjerpet fokuset og få kroppen i modus da de tellende seriene begynte. 249 på 25-skudden med en 9,9 på kne, var solid. På de ti siste finaleskuddene ble det 98 av 100 poeng. Landslagskollega Katrine Lund skjøt her 100 av 100, men ettersom jeg ledet med tre poeng, så berget jeg seieren med ett hårfint poeng. 

Mandag og tirsdag er det nye treningsdager før jeg onsdag setter meg på flyet til Polen og Wroclawia Grand Prix. Det skyter jeg totalt fire konkurranser, som er med i planen for å få en siste ordentlig konkurransetest før verdenscupen i New Dehli. 

RESULTATER fra finalen finner du HER


Landslaget dominerte i Lapua-cup finalen. Undertegnede med 347 og landslagskollega Katrine Lund med 346. Tredjemann, Bent Ove Løvåsen, hadde 342 poeng. 

Seier på luftstevne i Alfhallen

Fin dag i Alfhallen lørdag formiddag, på det som blir en av de siste lokale stevnene jeg skyter før Wroclawia Grand Prix i Polen og verdenscupen i India. 

På de 60 innledende skuddene ble det mitt nest beste konkurraneresultat noensinne med 626,3 poeng etter seriene: 104,9 – 106,2 – 103,7 – 104,1 – 104,7 – 102,7. Den andre serien er også bestenotering på en enkelt ti skudd noen gang, både i konkurranse og trening. 

Merker igjen at jeg får utrolig god effekt av å jobbe med de rette tingene: God oppvarming, fokus på balanse, rolig pust og bevegelser, fast grep med høyre hånd, trykk i skulder og trykk på avtrekksfinger. Sliter litt med at jeg trolig ikke sikter helt nøye i midten enkelte ganger, under hele serien. 

Det var også en fin gjennomføring i finalen, hvor det ble seier med 626,3 poeng. Resultater fra stevne finner du her

Pallen etter dagens finale. Klubbkompis Benjamin Tingsrud Karlsen på 2. plass og 3. plass til NTG-elev Lars Lilleng. FOTO: Bergsvein Bårdstu

 

EM i luftrifle går uten meg på standplass i år

Kisen Open, som ble arrangert forrige helg, var uttak til årets EM i luftrifle. Mesterskapet går i Osijek (Kroatia) i mars. 

10m har bestandig vært min desidert svakeste internasjonale øvelse, og jeg har egentlig aldri vært i nærheten av å kvalifisere meg til verken EM eller VM i denne grenen tidligere. I høst og vinter har jeg derimot “stått opp fra de døde” med luftrifla og har aldri før levert så gode resultater som nå. Det viste jeg også under Kisen Open, og plutselig var jeg i aller høyeste grad med i diskusjonen om en EM-plass. 

Superjevnt om den siste EM-plassen

Likt som i verdenscup, kan hver nasjon kun stille med tre skyttere per gren i et Europamesterskap. Henrik Larsen og Endre Hagelund var forhåndsuttatt i senior menn, så i realiteten kjempet resten av feltet om en ledig EM-plass. Etter innledende resultater og finaleresultater, over to dager, var det superjevnt mellom følgende fire skyttere: Øyvind Solbrekken Flatla, Are Hansen, Benjamin Tingsrud Karlsen og undertegnede. 

Jeg ble her ikke vurdert inn som tredjemann på EM-laget. Jeg fikk tilbud om å være med til verdens største åpne luftkonkurranse, IWK München, i neste uke. Den plassen valgte jeg å takke nei til, og jeg prioriterer da heller tøff trening her hjemme de neste to ukene.  Det er selvsagt alltid kjipt og ikke bli tatt ut, men det er ingen kvoteplasser å kjempe om i årets EM på 10 meter. Det er det derimot i New Dehli, i slutten av februar, sesongens første verdenscup. Her skal jeg skyte både 10m luft og 50m helmatch. 

Får fin test i Polen

Etter to uker med tøff trening, går ferden først til Polen og Wroclawia Grand Prix. Her skal jeg skyte totalt fire konkurranser, tre på 50m og en på 10m, inkludert finaler for de åtte beste. Det blir en fin teknisk og mental test, før verdenscupen i India.

Videre er jeg også forhåndsuttatt til å skyte 50m helmatch i sesongens andre verdenscup. Den går i Bejing i slutten av april. Før den tid er det både NM på 10m og et internasjonalt 50m stevne i Dortmund, som jeg skal delta på. Det er med andre ord svært mye å se fram i mot. Men nå lader jeg først og fremst opp til to uker med tøff trening og gode forberedelser på hjemmebane. 

Du kan lese alt om uttaket til EM 10m luftrifle på denne linken HER. 
Sjekk også denne linken for uttakskriterier rifle sesongen 2019.

Tre personlige rekorder på to dager

Det er det også god grunn til. For tre personlige rekorder på to dager, det er ikke hverdagskost, når man er på det nivået som jeg er nå. Et solid treningsarbeid ligger selvsagt i bunn, men også knalltøff jobbing, med tekniske detaljer og mental tankegang, på standplass underveis. Tar man da med selvtilliten jeg får i skytingen underveis, som får meg til å føle meg helt “King Kong”, da er det mulig.

Når tierne detter inn en etter en, får jeg en utrolig følelse av vinnerinnstinkt, eufori og en følelse av å nesten være uovervinnelig. Da tørr jeg automatisk å slippe meg mer løs, kommer i flytsonen, gjør ting på automatikk uten å tenke konsikvenser. Teknikken går av seg selv. Det flyter. Da blir det også lettere å skyte godt. 

Det høres kanskje enkelt ut, men krever som sagt solid arbeid over tid, samt mye erfaring og den nødvendige troen på seg selv. 

Fra famlende til fantastisk

Slike følelser som dette, var det jeg satt igjen med etter tirsdagens 10m luftstevne på Trosterud og onsdagens 50m stevne i Fredrikstad. Vi tar førstnevnte konkurranse først. 

Jeg startet konkurransen litt famlende. Ingen spesielt gode prøveskudd, middels balanse og generelt litt strevsomt med å få holdeområde slik jeg vil ha det. Da blir man fort defensiv i teknikken, når ting ikke flyter slik jeg ønsker at det skal. Jeg startet de to første seriene med 103,0 og 103,6 poeng – altså, litt over 10,3 av 10,9 poeng i gjennomsnitt. I utgangspunktet ingen katastrofe, men generelt for svakt for å kunne snuse på et toppresultat. 


Avbildet med EM-klare Endre Hagelund etter tirsdagens luftstevne i Oslo. Hagelund ble best på stevne med sterke 628,7 poeng. 

Etter noen pauser og nullstilling, så bestemte jeg meg bare for å gi fullstendig beng i resultatet på konkurransen og ta de gjenværende 40 skuddene som en treningsgjennomføring med faste fokusområder på hvert skudd: Fast grep med høyre hånd, kjenne at børsa var limt i høyre skulder, samt jevnt trykk på avtrekksfinger. 

Det fungerte bra, og plutselig var jeg i den berømte flytsonen som jeg beskrev over. Jeg var også rå på timing, og visste eksakt i følge siktebildet mitt, akkurat når jeg skulle trekke av. Selv om det ble pulsøkning mot slutten, så var jeg sta og fast bestemt på å holde trøkket og tempoet i teknikken oppe. Det viste seg å bli gull verdt. 420,9 poeng i avslutning og 627,5 poeng totalt (598 poeng på heltall). Pers med 1,6 poeng på desimal og med 3 poeng på heltall. Rå følelse! 

“Riktig resultatfokus”  

Onsdag gikk turen til Fredrikstad for et lokalt 50m stevne i yndlingsøvelsen 120 skudd helmatch og 60 skudd liggende. Min første 50m konkurranse siden Romjulsstevne i Alfhallen. 

Her fortsatte oppturen med glans. 397 poeng av 400 i knestående, 400 av 400 i liggende og 390 av 400 i stående ga 1187 poeng. Personlig rekord med 3 poeng på helmatch innendørs. På 60 skudd liggende ble det bare tiere: 600 av 600. På desimaler ble det 630,3 poeng (rett over 10,5 av 10,9 poeng i snitt på hvert skudd). Hårfin personlig rekord med 0,1 poeng. 


Glad gutt etter stevne i Fredrikstad, tross for en hårfin 9,9 på siste skuddet. 

Liggende kunne jeg knapt ha gjennomført på en bedre måte. I knestående og stående, har jeg nok hatt bedre balanse og avslapping i kroppen tidligere. Men, som tidligere beskrevet over, så var jeg rå på å få den riktige selvtilliten ved å komme inn i min egen boble av flytsone når de gode skuddene tikker inn. Ingenting er bedre enn når både teknikken og selvtilliten stemmer på samme tid. 

De få gangene jeg tenkte på resultat, og ikke på teknikk underveis, så gjorde jeg også det på helt rett måte. Jeg satte 1190 poeng som et tøft mål, og kjempet mot det. Der hvor jeg tidligere ville blitt nervøs, da jeg lå an til bestenotering på 1184 poeng, så var det nå en langt høyere sum jeg hadde fokus på. Når det ikke gikk, med 11 skudd igjen, så faller skuldrene litt ned. Resultatfokuset forsvinner og man kommer ofte automatisk inn på rett teknisk spor igjen. Høres kanskje rart ut, men ofte fungerer det slik. 

Nå er det bare å fortsette å jobbe med de riktige tingene i treningsarbeidet fram mot sesongens første verdenscup i India. 

Sesongbeste og en gullmedalje under Kisen Open

Det aller meste stemte på en prikk for min del, under første konkurransedag av Kisen Open. Jeg fikk gjennomført alle forberedelser som planlagt. Balansen i kroppen var kanongod, noe som igjen førte til at jeg sto støtt som en “påle” og hold veldig rolig. 

Dessverre ble jeg litt for defensiv, under hele 60 skudden. Det medførte at jeg kom i tidsnød på slutten, og med ett skudd igjen hadde jeg kun 50 sekunder på klokka. Da ble fokuset mitt feil. Fokuserte mer på tidsnøden, istedenfor teknikken, og da ble det et dårlig sisteskudd på 9,4 (min tredje nier på nevnte konkurranse, mens de 57 andre satt i tieren). 

Likevel: Mellomfornøyd med 624,8 poeng, som er sesongbeste, er jo et godt tegn. 

Herlig finalegjennomføring  

Finalen i senior menn på første dag av Kisen Open.

I finalen var jeg faktisk veldig revansjesugen, med det siste innledende konkurranseskuddet friskt i minne. Jeg klarte å videreføre samme gode holding og balanse, også gjennom finalen. Med unntak av to enkeltskudd, hvor jeg trolig trakk av for fort og hadde siktefeil, så stemte resten som en drøm. Jeg var best og vant fortjent. Trolig min største prestasjon med luftrifla noensinne, selv om innledende var 1,1 poeng bak personlig rekord. 


Gull smaker godt 🙂 

Tøff og tung søndag 

Søndagens konkurranse var faktisk i stor kontrast til lørdagen. Jeg kjente allerede under oppvarming at balansen var mye dårligere, at jeg ikke klarte å slappe godt nok av i skuldrene og at kroppen generelt ikke var i godt slag. 

Det ble en lang og tøff kamp gjennom 60 skudden, og det er sjelden jeg har vært så sliten etter en gjennomføring. At jeg endte på 620,5 poeng innledende, er egentlig ganske utrolig, sett i sammenheng med at det meste ikke stemte. Trolig tjente jeg masse poeng på, til tider, veldig god timing. 

Finalen ble også tøff. Jeg gjennomførte de to 5-skuddseriene veldig bra. Men på enkeltskuddene, så slet jeg tidvis veldig med at jeg ikke klarte å få roet ned kroppen nok, før tiden ble for knapp. Med 50 sekunder per enkeltskudd, så ble jeg ofte stående helt til slutt med bare 10 sekunder igjen på klokken. Da oppstår det ofte mange dumme “NÅ MÅ JEG TANKER” i hodet, noe som automatisk fører til spenninger i høyre skulder. 

Et skikkelig vådeskudd hindret medalje denne dagen, men jeg må uansett si meg fornøyd med en gull og en 4.plass. Nå har de åtte siste luftkonkurransene mine, alle endt på over 620,0 poeng. Det har jeg aldri prestert tidligere, så det er mye positivt å ta med seg. 

Samtlige resultater fra Kisen Open finner du her på denne linken. 

Stevne var uttak til EM i Kroatia, samt verdens største “åpne internasjonale” luftkonkurranse IWK München. Sportssjef i Norges Skytterforbund, Tor Idar Aune, er ansvarlig for uttaket. Troppen offentliggjøres trolig i morgen. 

God treningsuke

Mye trening, både basis og drill, med luftrifla denne uken. Hvor målsettingen er å prestere det man er god for på Kisen Open som arrangeres i helgen. Stevne teller som EM-uttak og har god påmelding i samtlige klasser, så det er forventet bra trøkk i Alfhallen til helgen. 

Jeg tok en bronsemedalje under Kisen Open i fjor, og det ville vært å lyve, hvis målsettingen er lavere i år. Jeg har fått trent veldig bra denne uken, og ting har også fungert bra på trening. Rett fokus underveis på hele serien, samt gode forberedelser i forkant på begge konkurransedagene, så kan det bli en artig helg. 

Sesongbeste med fem av seks serier i midten

I mellom landslagssamlinger i både Ullensaker og Oslo, har det også blitt to konkurranser denne uken, før helgen. Onsdag var det 10m stevne på Stange i Hedmark, hvor jeg satte sesongbeste med 624,6 poeng. Altså rett over 10,4 av 10,9 poeng i snitt på hvert skudd. Fem kjempegode serier og en møkkaserie på totalt 60 skudd, så det kjentes ut som det var litt mer å gå på. Kunsten er å få det stabilt godt gjennom hele 60 skudden, og konkurransens varighet på cirka 90 minutter. 


Min 60 skudd serie på 10m stevne til Stange – 624,6 poeng er seongbeste med luftrifla av meg. 

Torsdag kveld var det Østlandscup i 15m DFS, etter landslagssamling tidligere på dagen. Her møtte mitt Høland/Bjørkelangen rivalen Oslo Østre på hjemmebane i kvartfinalen. Det ble svært jevnt og etter 15 av 35 skudd var det helt likt. Vi dro fra litt på grunnlaget og ledet med 6 poeng etter 25 skudd og endte til slutt opp som vinner med 5 poengsmargin. Jeg ble beste skytter med 349 poeng. 

Fredag er lett fysisk trening og hviledag, før det blir totalt tre konkurranser i helgen under Kisen Open. To individuelle, samt en lagskyting i air mix, hvor jeg skal skyte på lag sammen med Karina Stette, elev fra NTG Kongsvinger. 


Tre strake 10,9* som avslutning er ikke hverdagskost!

Swedish cup airguns 2019

Swedish Cup er Nordens desidert største konkurranse i luftvåpen, både for pistol og rifle. Eliten fra alle de nordiske landene, samt noen til samles hvert eneste år i starten av januar, til dyst i den svenske byen Sävsjø, og i år endte det totale deltakerantallet på rett under 500. 

Selv om luftrifle er min svakeste internasjonale gren, så har stevne blitt en fast tradisjon. Jeg deltok på stevne for første gang i 2008, da jeg gikk mitt første år på NTG Kongsvinger, og har deltatt på stevne hvert eneste år siden den gang. 

Høyere finalegrense

Nivået i senior menn hadde tatt seg bra opp dette året. Alle tre konkurransedagene gikk finalegrensen blant de åtte beste på 622,8 – 622,9 poeng, hvilket tilsvarer et snitt på 10,38 poeng av 10,9 mulige på hvert eneste skudd på øvelsen 60 skudd stående. Jeg leverte 620,6 på dag 1, 620,5 på dag 2 og 621,7 på dag 3. Siste konkurransedag ble den beste med en 13.plass av 55 deltakere, totalt 1,1 poeng fra finaleplass. 

Jeg har kun vært i finale på Swedish Cup to ganger tidligere, 8.plass i 2015 og 6.plass i 2017. Den gangen hadde jeg 619,9 innledende i 2015 og 620,7 i 2017, så nivået på finalegrensen har i år økt betydelig, sammenliknet med tidligere. 

Med tanke på at jeg på de tre siste luftstevnene, hjemme i Norge før avreise, hadde prester 623,2 – 623,9 – 622,2, så var det litt skuffende og ikke få finaleplass i år. Likevel så får man prøve å fokusere på det positive, og det er at bedringen med luftrifla er betydelig, sammenliknet med hva det har vært. Siste konkurransedag hadde jeg også 595 på heltall – 55 tiere og 5 niere, men mange av tierne ble dessverre for tynne. 

Flere norske medaljer

Det ble levert flere solide norske prestasjoner under stevne. Best av alle var junioren Vegard Sveen Nordhagen, som tok to gull og ble beste rifleskytter totalt sett, uavhengig kjønn og klasse. Nordhagen har hatt en eventyrlig framgang i høst og banker på døren for verdenscup i seniorklassen denne sesongen. Jeanette Hegg Duestad kom hjem med en gull og en sølv, også i juniorklassen. Jenny Stene sikret sølv og bronse, mens Karoline Hansen skjøt inn ett gull i senior kvinner. I senior menn ble det en bronse til Øyvind Solbrekken Flatla og Benjamin Tingsrud Karlsen, mens Henrik Larsen sikret seg en sølvmedalje. 

Alle resultater fra årets Swedish Cup finner dere HER 

Neste konkurranse er Kisen Open kommende helg i Alfhallen, også det på 10m luftrifle. Det stevne er også uttak/vurdering til årets EM 10m. 

Solid gjennomføring under romjulstevne i Alfhallen

Etter totalt 510 konkurranseskudd på to dager (2x 60 ligg, 2x helmatch, 2x helmatch-finaler og 1x 10m luft), så var det deilig å få bekreftet at 50m formen er der den skal være. Selv om det selvsagt alltid er ting å forbedre, så var både gjennomføringene og poengsummene tilfredsstillende. 

Helmatchene på 50m var også uttak/vurderingsstevner for sesongens to første verdenscuper, i India og Kina. Jeg var allerede forhåndsuttatt til begge disse, men var selvsagt veldig gira på å bevise at det var en grunn til at jeg var tatt ut på forhånd.

Sammen med Henrik Larsen, så klarte jeg å bevise akkurat det. Teller man poeng for poeng på helmatchene, så endte vi helt likt, og fikk dermed delt 1.plass sammenlagt på “uttaket”. Henrik med 1182 + 1179, samt 1.plass i finalen (8 poeng) og 3.plass i finalen (6 poeng). Jeg med 1181 + 1181, samt 2.plass i finalen (7 poeng) og 3.plass i finalen (6 poeng). Totalt 2375 poeng på begge to. 


Undertegnede en smule “mutt” over at 10,9 på siste finaleskudd ikke holdt til seier. Til det var danske Steffen Olsen 0,2 poeng for god. Henrik Larsen tok tredjeplassen på finalen av dag 2. 

Aldri skutt jevnere og bedre på liggende

Stillingsmessig, så presterte jeg under pari i knestående på disse stevnene, men liggende og stående fungerte som en drøm. Spesielt liggende. På den andre stevnedagen skjøt jeg totalt 115 konkurranseskudd i liggende, og var aldri utenfor tierstreken, noe jeg aldri tidligere har prestert i konkurransesammenheng. Denne dagen skjøt jeg også 600 poeng på heltall på 60 skudd liggende, for andre gang i min karriere. 


Dag 2 av romjulstevne ga bare tiere på liggende. Her fra 60 skudden, som endte på 628,0 poeng på desimaler. 

Det tekniske fungerer dermed bra, så gjelder det bare å jobbe på videre for å bedre det enda mer, samt å bli mye mer tøffere i hodet, når ting strammer seg til. På andre konkurransedag “sprakk jeg” med en åtter på siste ståskuddet, hvor jeg tenkte poeng og ikke klarte å holde fokuset helt inn til målstreken. Heldigvis fikk jeg en fin revansj på dette ene enkeltskuddet i finalen samme dag, hvor jeg avsluttet med 10,9 *. 


Pallen etter helmatch-finalen dag 1. Henrik Larsen best foran Benjamin Tingsrud Karlsen og undertegnede. 

På søndagens luftkonkurranse endte jeg på 622,2 poeng. Jeg startet bra med 104,7 poeng, og skulle da virkelig gjøre det helt store. Da faller fokuset ofte vekk fra der det skal være, men jeg klarte å hente meg bra inn på siste serien med 105,0 som avslutning. Med rett fokus på teknisk utførelse, samt at kroppen fungerer slik den har gjort på de tre siste luftstevnene, så kan det bli spennende konkurranser i Swedish Cup og Kisen Open, nå i januar. 

MATCHRESULTATER 

Ellers bød romjulsstevnene i Alfhallen på veldig mye solid skyting, spesielt fra landslagsutøverne. Samtlige resultater finnes HER. Hvis du derimot ikke orker å klikke deg inn og gjennom, har jeg laget et sammendrag under 🙂 

HELMATCH DAG 1 

MENN TOPP 10
1. Henrik Larsen 1182
2. Simon Kolstad Claussen 1181
3. Øyvind Solbrekken Flatla 1175 
4. Steffen Olsen (Danmark) 1171
5. Jon-Hermann Hegg 1169
6. Vegard Nordhagen 1166
7. Benjamin Tingsrud Karlsen 1161
8. Aleksander Teisrud 1159
9. Endre Hagelund 1152
10. Lars Lilleng 1117

KVINNER TOPP 10 

1. Jeanette Hegg Duestad 1179
2. Katrine Lund 1174
3. Jenny Stene 1173
4. Karoline Hansen 1170
5. Oda Løvseth 1161
6. Andrea Wick 1152
7. Julie Paulsen Johannessen 1150
8. Tonje Engevik 1149
9. Mari Løvseth 1146 
10. Åshild Vatne 1121

FINALE MENN 
1. Henrik Larsen 461,0
2. Benjamin Tingsrud Karlsen 461,0 
3. Simon Kolstad Claussen 450,0. 
4. Jon-Hermann Hegg 439,4
5. Steffen Olsen 428,6
6. Øyvind Solbrekken Flatla 418,5 
7. Vegard Nordhagen 404,7 
8. Aleksander Teisrud 396,3 

FINALE KVINNER 
1. Jenny Stene 463,3 
2. Karoline Hansen 461,7 
3. Katrine Lund 450,6 
4. Jeanette Hegg Duestad 438,9
5. Oda Løvseth 428,3 
6. Julie Paulsen Johannessen 412,2
7. Tonje Engevik 402,9 
8. Andrea Wick 391,0 

HELMATCH DAG 2

MENN TOPP 10 
1. Simon Kolstad Claussen 1181
2. Henrik Larsen 1179 
3. Steffen Olsen (Danmark) 1179 
4. Jon-Hermann Hegg 1176
5. Vegard Nordhagen 1173
6. Benjamin Tingsrud Karlsen 1173 
7. Øyvind Solbrekken Flatla 1170 
8. Aleksander Teisrud 1163
9. Endre Hagelund 1153
10. Tony Lincoln (England) 1143

KVINNER TOPP 10 
1. Katrine Lund 1176
2. Jeanette Hegg Duestad 1175 
3. Karoline Hansen 1171
4. Jenny Stene 1168
5. Oda Løvseth 1164 
6. May Elisabeth Nordahl 1159 
7. Julie Paulsen Johannessen 1157 
8. Mari Løvseth 1153 
9. Tonje Engevik 1149
10. Åshild Vatne 1121

FINALE MENN 
1. Steffen Olsen 463,9 
2. Simon Kolstad Claussen 463,7 
3. Henrik Larsen 452,2 
4. Benjamin Tingsrud Karlsen 440,6 
5. Jon-Hermann Hegg 428,7 
6. Øyvind Solbrekken Flatla 417,4 
7. Vegard Nordhagen 407,0
8. Aleksander Teisrud 402,8 

FINALE KVINNER 
1. Katrine Lund 461,7 
2. Jeanette Hegg Duestad 459,8 
3. Jenny Stene 447,9 
4. Oda Løvseth 435,7 
5. Julie Paulsen Johannessen 423,1 
6. Mari Løvseth 411,5 
7. Tonje Engevik 399,4
8. Karoline Hansen 399,2